Grunnlovsforslag om endring i § 41 (om at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent etter oppnådd myndighetsalder)

Behandlet i registeret: 21.10.2025 Siste registrerte hendelse: 21.10.2025 Sak 100015 Til behandling dok12
Se full dokumentasjon på Stortinget.no

Om saken

Grunnlovsforslaget omhandler en endring i § 41, som regulerer tronfølgerens rolle som regent. Hovedforslaget er å klargjøre og formalisere at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent etter at vedkommende har oppnådd myndighetsalder. Endringen har som mål å sikre en tydeligere og juridisk forankret overgang til regjeringsfunksjoner for den fremtidige monarken.

Behandlingsstatus

Fremmet 21.10.2025
Komitebehandling 21.10.2025
Debatt og vedtak

Status: Til behandling

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Dokumenttekst

Sammendrag Grunnlovsforslaget om endring i § 41 tar for seg et sentralt spørsmål i norsk arverett og konstitusjonell praksis: Hvordan skal regjeringsmakten formelt overføres til tronfølgerens førstefødte når denne når myndighetsalder? Saken handler om å modernisere og klargjøre de juridiske rammene for regentskapet i en overgangsfase. Bakgrunnen for forslaget er knyttet til den eksisterende lovgivningen som regulerer arvefølgen og regjeringsutøvelsen. Spesifikt omhandler § 41 av Grunnloven (eller relaterte lovverk) reglene for at tronfølgerens førstefødte skal kunne fungere som regent. Problemet som forslaget adresserer, er en potensiell uklarhet eller mangel på presisjon i lovverket når det gjelder det nøyaktige tidspunktet og de formelle betingelsene for at denne overgangen skal skje. Dette kan skape juridisk usikkerhet om hvem som formelt har ansvaret for regjeringsutøvelsen når den førstefødte når myndighetsalder. Forslagsstillerne foreslår derfor en konkret endring i § 41. Hovedtiltaket er å etablere en klarere og mer bindende regel om at når tronfølgerens førstefødte oppnår myndighetsalder, skal vedkommende formelt og juridisk sett kunne fungere som regent. Dette betyr at loven skal gi et tydelig konstitusjonelt grunnlag for overgangen fra en periode med begrenset ansvar til et fullt utøvende regjeringsansvar. Begrunnelsen for endringen er primært knyttet til å sikre rettssikkerhet og konstitusjonell klarhet. Ved å endre paragrafen, sikrer man at overgangen til regentskap blir en forutsigbar og lovfestet prosess. Dette fjerner tvil om hvem som har det juridiske ansvaret for statens styring og forvaltning i det øyeblikket den førstefødte blir myndig. Endringen har som mål å gi en juridisk trygghet i overgangen av makten. Det er viktig å merke seg at forslaget ikke nødvendigvis endrer selve arverekkefølgen, men snarere formaliserer og styrker de konstitusjonelle rammene for hvordan regjeringsmakten utøves i en overgangsperiode. Oppsummert søker forslaget å lukke et potensielt juridisk smutthull ved å gi et eksplisitt og moderne grunnlovsbestemt vedtak om at den førstefødte tronfølgeren skal kunne fungere som regent ved oppnådd myndighetsalder. Dette sikrer en sømløs og lovregulert overgang av statens styringsansvar.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Stemmer og voteringer hentes fra Stortinget … Dette kan ta 1–2 minutter. Oppdater siden for å se om votering er kommet inn. Siden forsøker å oppdatere automatisk om 45 sekunder.

Registrert saksgang

  • 1. Forslag 21.10.2025
  • 2. Komitebehandling 21.10.2025
  • 3. Debatt og vedtak

Hvem fremmet forslaget?

Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:

Arbeiderpartiet Senterpartiet Venstre Kristelig Folkeparti Høyre Fremskrittspartiet
Representanter: