Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marie-Helene H. Brandsdal, Per Vidar Kjølmoen, Bjørnar Skjæran og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Haitham El-noush, og lederen Freddy André Øvstegård og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Meld. St. 1 (2024–2025) og Prop. 1 S (2024–2025), som ble lagt frem av regjeringen Støre 7. oktober 2024. Komiteen viser til at Stortinget 9. oktober 2024 og 4. november 2024 mottok rettebrev fra arbeids- og inkluderingsministeren, brevet følger vedlagt innstillingen.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2025 for de kapitler som er fordelt til komiteen på rammeområde 7 i Stortingets møte 15. oktober 2024.

Stortinget har i møte 5. desember 2024 vedtatt netto rammer på de ulike rammeområder. Ved Stortingets vedtak er netto utgiftsramme fastsatt til 668 467 437 000 kroner for rammeområde 7, jf. behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025). De fremsatte bevilgningsforslag i denne innstillingen bygger på vedtaket om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Det vises i denne sammenheng til de ulike kapitlene i denne innstillingen som tar for seg det aktuelle rammeområdet.

Komiteen viser for øvrig til sine respektive partiers merknader i Innst. 2 S (2024–2025).

Komiteen viser til at det 1. desember 2024 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2025 mellom regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025) med løse forslag 5. desember 2024.

Komiteen viser visere til sine merknader under innstillingens kapittel 3, der proposisjonens kapittel 4 Anmodningsvedtak er nærmere behandlet.

Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 7

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 7 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2024–2025).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 7

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 7

Ved Stortingets vedtak 5. desember 2024 er netto utgiftsramme endelig fastsatt til 668 467 437 000 kroner for rammeområde 7, jf. behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 7 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

I henhold til vedtak i Stortinget, jf. Innst. 1 S (2024–2025), skal arbeids- og sosialkomiteen også behandle følgende kapitler under andre departement enn Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

• Kap. 1565/4565, kap. 1566/4566, kap. 1567/4567 og kap. 5607 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

• Kap. 352 under Kultur- og likestillingsdepartementet.

• Kap. 2540 under Nærings- og fiskeridepartementet.

• Kap. 1860/4860 Havindustritilsynet under Energidepartementet.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene, og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.-3.-trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil vi også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Flertallet er også enig om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger, og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økte bevilgning til Klimasats og Natursats. Det er også enighet om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Flertallet fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, -transport og -lagring.

Flertallet viser til at IA-avtalen ikke vil bli videreført fra 1. januar 2025. Sykefraværet i Norge er for høyt, og arbeidet for lavere sykefravær må fortsette både gjennom eksisterende og nye tiltak. Midlene som er bevilget til oppfølgingen av IA-avtalen i 2025, bør derfor fortsatt benyttes til tilsvarende formål. Flertallet ber regjeringen orientere om status i arbeidet og fremme forslag om ev. omdisponeringer av midlene i revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har lagt frem et budsjettforslag som skal medvirke til økt trygghet i en urolig tid, bidra til at folk får bedre råd, og styrke velferden. Det er viktig å sikre gode og tilgjengelige velferdstjenester og legge til rette for arbeid til alle.

Arbeid til alle

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformens mål er full sysselsetting. Alle som har arbeidsevne, skal gis mulighet til inntektsgivende arbeid. Disse medlemmer legger arbeidslinjen til grunn. Da må fellesskapet stille sterkere opp med aktive tiltak for å hjelpe folk i arbeid.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i høst har lagt frem en stortingsmelding om arbeidsmarked med forslag til tiltak for å få flere i arbeid og færre på trygd. Ambisjonene om å få flere i arbeid følges opp i forslaget til statsbudsjett for 2025 med tydelige prioriteringer på tiltak for å få flere i arbeid. Samlet sett legges det opp til å styrke innsatsen for å få folk i arbeid med 690 mill. kroner.

Arbeidsmarkedstiltak og nødvendige ressurser til fagfolk i Nav som arbeider med å få flere i arbeid, styrkes med 500 mill. kroner. Jobbsjansen styrkes med 68 mill. kroner for å få flere innvandrerkvinner i jobb. Det foreslås bevilget 17 mill. kroner til å utvikle flere lavterskeltilbud og mer tilpassede tjenester for unge med sammensatte problemer. Regjeringen styrker satsingen på varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 73,5 mill. kroner, som vil gi rom for om lag 500 flere plasser.

Regjeringen har også foreslått 30 mill. kroner til utvikling av en ny løsning til forsøk med nytt ungdomsprogram, som blir en forlengelse av arbeidet som allerede er igangsatt med ungdomsgarantien. Programmet skal bidra til å gi unge som står utenfor arbeid og utdanning, en mulighet til å få inntektssikring og arbeidsrettet oppfølging uten krav om diagnose. Det foreslåtte ungdomsprogrammet skal være et intensivt arbeidsrettet alternativ til AAP som kan frigjøre tid hos Nav-veilederne over til tillitsbyggende arbeid. Innholdet i programmet skal være de allerede eksisterende arbeidsmarkedstiltakene som for eksempel kortere utdanningstilbud, AMO-kurs, arbeidstrening, lønnstilskudd osv.

Et velorganisert og trygt arbeidsliv

Disse medlemmer mener et velorganisert arbeidsliv er selve kjernen i den norske arbeidslivsmodellen som sikrer høy produktivitet, stor omstillingsevne og et samfunn med høy tillit og små forskjeller. Et velorganisert arbeidsliv er en forutsetning for et trygt familieliv. Disse medlemmer viser til at siden regjeringen Støre tiltrådte høsten 2021, har bevilgningene til Arbeidstilsynet blitt styrket i hvert budsjettforslag. I forslaget til statsbudsjett for 2025 foreslås det å styrke Arbeidstilsynet med ytterligere 18 mill. kroner. Til sammen er Arbeidstilsynet styrket med om lag 90 mill. kroner siden høsten 2021. Disse medlemmer mener dette legger til rette for at Arbeidstilsynet gjennomfører flere fysiske tilsyn i 2025 enn i 2024. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen også foreslår å doble tilskuddet til Fair Play Bygg i 2025.

Trygd og sosiale tjenester

Disse medlemmer mener universelle, kollektive trygdeordninger og sosiale tjenester bidrar til å redusere økonomiske forskjeller, forbedre levekår og sikre alle muligheten til å leve verdige liv.

Disse medlemmer understreker at en lang rekke trygdeytelser har blitt styrket og forbedret siden dagens regjering tiltrådte i 2021. Karensåret for mottakere av arbeidsavklaringspenger er fjernet, Stortinget har etter forslag fra regjeringen vedtatt en ny og mer rettferdig modell for regulering av pensjon, barnetillegg for trygdede er økt, og ferietillegget på dagpenger er gjeninnført. Videre er det foretatt en lang rekke andre forbedringer for å styrke velferden.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i neste års budsjettforslag, som følge av pensjonsforliket inngått på Stortinget våren 2024, foreslår å styrke pensjonen for uføre alderspensjonister fra 2025. Disse medlemmer visere videre til at det i forslaget til statsbudsjett for 2025 er lagt opp til endringer i ordningen med støtte til kassebil, som er forventet å kunne bidra til at ventetiden for brukerne kan reduseres med 6-12 måneder, samt å myke opp i regelverket for uføre som er på vei tilbake til arbeid, for å forhindre at uføre som kommer i jobb, vil få urimelige tilbakebetalingskrav for allerede utbetalt uføretrygd.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at det lokale Nav-kontoret skal være et tilgjengelig kontaktsted for alle arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester og bidra til at brukeren får tilbud om helhetlig oppfølging av sine behov uavhengig av eierskapet til ytelser og tjenester. Disse medlemmer mener videre det er positivt at regjeringen i flere omganger har styrket driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten, men er samtidig klar over at det fortsatt er et stort bevilgningsbehov. Regjeringen foreslår i budsjettforslaget for 2025 en ytterligere styrkning på 100 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetatens viktige arbeid med å redusere for lange saksbehandlingstider. Dette er viktig. Sammen med forslag om ytterligere bevilgningsforslag til blant annet hjelpemiddelformål, systemutvikling på pensjonsfeltet og en rekke økninger til arbeidsrettet oppfølging styrkes Navs driftsbudsjett samlet sett med 471 mill. kroner i 2025. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at førstelinjen i Arbeids- og velferdsetaten – Nav-kontorene i kommuner og bydeler – styrkes i 2025. Å bygge styringen av Nav på tillit til de ansattes kompetanse og å delegere mer myndighet til førstelinjen er viktige tiltak i så måte. Disse medlemmer viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 følger opp arbeidet med tillitsreformen.

Disse medlemmer understreker samtidig viktigheten av universelle velferdsgoder som gratis utdanning og helsetjenester, som har blitt betydelig styrket under dagens regjering.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk arbeidsliv i all hovedsak er godt, og de aller fleste trives på jobb. Det å ha en jobb å gå til er den viktigste velferden for den enkelte. Det at flest mulig er i jobb er avgjørende for at samfunnet skal ha høy verdiskaping og en bærekraftig velferd også i fremtiden. Derfor mener disse medlemmer at en av de viktigste oppgavene fremover er å sikre at flere av de som står utenfor arbeid, får muligheten til å komme i jobb og dermed forsørge seg selv og sine.

Disse medlemmer viser til at hovedregelen i norsk arbeidsliv er, og skal være, faste hele stillinger. En forutsigbar arbeidshverdag bidrar til et mer familievennlig og inkluderende arbeidsliv. Videre peker disse medlemmer på at den ufrivillige deltiden må reduseres, og samtidig skal det legges til rette for at folk skal få tilpasse arbeidslivet og hverdagen på den måten som passer den enkelte og familien best.

Disse medlemmer mener at høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er viktig for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn som skaper muligheter for alle. Færre barn fødes, vi blir flere eldre, handlingsrommet i økonomien blir mindre, og samtidig står for mange i arbeidsfør alder utenfor arbeid, aktivitet og utdanning. Disse medlemmer ønsker et fleksibelt, familievennlig og trygt arbeidsliv der alle som ønsker å jobbe, skal få muligheten til det.

Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked der det legges til rette for opplæringstilbud som bidrar til at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger, og som blant annet sikrer tilgang på arbeidskraft med relevant yrkesfaglig bakgrunn.

Flere må få muligheten til å jobbe

Disse medlemmer peker på at deltakelse i arbeidslivet er viktig for at den enkelte skal kunne realisere seg selv og forsørge seg og sin familie, får brukt interessene sine og blir en del av et arbeidsfellesskap. Det motvirker fattigdom og sørger for at flere inkluderes. Disse medlemmer mener at en jobb å gå til skaper trygghet og selvstendighet for den enkelte. Det bidrar til inkludering og bygger fellesskap.

Disse medlemmer peker videre på at den største forskjellen i Norge er mellom folk som har en jobb å gå til, og de som ikke har det. Disse medlemmer mener derfor at det viktigste vi kan gjøre for å redusere forskjellene, er å sørge for at flere får muligheten til å jobbe.

Disse medlemmer viser til at inkludering var et av de viktigste politiske prosjektene til regjeringen Solberg, og at inkluderingsdugnaden ble etablert i 2018. Den ble årlig styrket for å få flere i arbeid. Disse medlemmer peker på at inkluderingsdugnaden la til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal kunne delta i arbeid. Samarbeid med relevante aktører og satsing på virkemidler som gjør det enklere for arbeidsgivere å ansette personer i målgruppen, var en sentral del av dette arbeidet. Disse medlemmer viser videre til at et viktig mål i inkluderingsarbeidet var at fem pst. av nyansatte i staten skulle ha enten funksjonsnedsettelse eller såkalt «hull i CV-en».

Disse medlemmer fremhever viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning ved at alle unge under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Disse medlemmer viser også til at regjeringen Solbergs integreringsløft har lagt bedre til rette for at innvandrere kommer i jobb og blir aktive deltakere i samfunnet.

Disse medlemmer viser til at det står altfor mange unge helt utenfor arbeid eller utdanning, og andelen øker under regjeringen Støre. Med unntak av sosialhjelp er den eneste måten å få inntektssikring på hos Nav i dag gjennom en helserelatert ytelse, altså at du er syk. For mange resulterer dette dessverre i varig uføretrygd i ung alder. Samfunnet kan ikke gi opp unge mennesker som kan jobbe.

Disse medlemmer viser videre til at det i Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 står:

«Om lag 80 pst. av nye mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) under 35 år har ikke mottatt sykepenger, og har dermed i utgangspunktet svak tilknytning til arbeidslivet.»

«Andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd i alderen 18 til 29 år har økt med 80 pst. siden 2000.»

Disse medlemmer mener det er behov for en større reform av ytelsene i Nav. Første steg er etableringen av en nasjonal, arbeidsrettet ytelse for unge. Der skal unge som faller utenfor jobb og skole, få inntektssikring uten spørsmål om diagnoser og sykdomsgrad, men med spørsmål om hva de kan bidra med. Disse medlemmer ønsker at den arbeidsrettede ytelsen skal sikre tett oppfølging, gi aktiviteter som gir arbeidserfaring og kompetanse, og stille krav til unge som er i ferd med å falle utenfor.

Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative statsbudsjett for 2025 hvor det, som en del av Høyres jobbpakke, foreslås å etablere en statlig arbeidsrettet inntektssikringsordning etter inspirasjon fra kvalifiseringsprogrammet for unge under 35 år som faller utenfor jobb og skole. Disse medlemmer fremhever at målet er at de skal få inntektssikring hvor ikke forutsetningen for å få innvilget ytelsen er diagnoser og sykdomsgrad, men behov for hjelp til å komme i arbeid, utdanning eller annen relevant aktivitet.

Disse medlemmer fremhever at inkludering i arbeidslivet fortsatt er en av Høyre viktigste saker, og viser videre til Høyres visjon om et samfunn der alle kan delta, hvor det også legges til rette for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsliv og dagligliv. Disse medlemmer presiserer at arbeid er en rettighet det må gjøres mer for å innfri.

Disse medlemmer peker videre på at personer som har stått lenge uten arbeid, stiller svakere i arbeidsmarkedet. Mange av de som står utenfor, opplever flere ulike barrierer for å komme i jobb, slik som helseproblemer og kompetanseutfordringer. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for bedre samarbeid mellom de ulike aktørene for å hjelpe flere ut i jobb, blant annet ved at siloer må bygges ned og nye løsninger prøves ut. Her må også aktører utenfor offentlig sektor slippes til for å utvikle nye og målrettede løsninger som hjelper folk ut i jobb.

Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

Disse medlemmer viser til at Norge står overfor et stort paradoks. Næringslivet mangler 43 600 arbeidstakere. Samtidig står over 685 000 nordmenn i arbeidsfør alder utenfor både jobb og utdanning. 238 000 av disse mottar ikke ytelser fra Nav. Disse medlemmer mener at i en tid hvor arbeidsledigheten er lav og bedriftene mangler folk, er det et behov for klok bruk av arbeidsmarkedstiltak, slik at den ledige arbeidskraften mobiliseres. Disse medlemmer peker derfor på viktigheten av at det satses på tiltak som effektivt bidrar til at flere av de som står utenfor, får en fot innenfor.

Disse medlemmer mener at det må være adgang til å benytte innleid arbeidskraft, både fordi næringslivet har behov for det på grunn av sesongbaserte behov, og for å inkludere flere arbeidstakere i arbeidslivet. Disse medlemmer peker på at innleie for mange er en første fot innenfor arbeidslivet, og rundt 40 pst. av ansatte i bemanningsbransjen kommer fra arbeidsledighet og 20 pst. fra skolebenken. På denne bakgrunn er det desto større grunn til å sette spørsmålstegn ved regjeringen Støres innleieinnstramminger, da disse stenger en av flere veier inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer understreker at en mest mulig effektiv forvaltning frigjør ressurser til oppfølging av dem som trenger det mest. Det er derfor viktig å automatisere og digitalisere arbeidsoperasjoner som egner seg for dette. Disse medlemmer trekker frem den vellykkede automatiseringen av foreldrepengeordningen i Nav som ble gjennomført av regjeringen Solberg. Det frigjorde nærere 200 saksbehandlere til andre saker. En målrettet satsing på IKT i Arbeids- og velferdsetaten vrir flere ressurser til hjelp som er tilpasset den enkeltes behov, og som bidrar til raskere overgang til arbeid.

Disse medlemmer viser videre til at Høyres mål er et trygt og fleksibelt arbeidsliv hvor de som kan og vil jobbe, får muligheten til det. Den norske arbeidslivsmodellen hvor arbeidstaker og arbeidsgiver har et godt forhold, tjener både næringslivet, landet og den enkelte. Disse medlemmer viser til viktigheten av å ta vare på vårt trygge arbeidsliv med et velfungerende trepartssamarbeid og en høy organisasjonsgrad, som sikrer nødvendig omstilling og produktivitetsvekst.

Økonomisk og sosial sikkerhet

Disse medlemmer viser til at økonomisk og sosial sikkerhet gjennom gode velferds- og inntektssikringsordninger er viktig både for den enkelte og for arbeidslivets omstillingsevne. Disse medlemmer mener at velferdssamfunnet alltid skal stille opp for de som trenger det mest. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg i sin regjeringstid styrket samfunnets sosiale sikkerhetsnett, blant annet gjennom en stor satsing på barnefamilier og en inkluderingsdugnad i arbeidslivet.

Disse medlemmer understreker at arbeidsdeltakelse er det viktigste tiltaket for å bekjempe fattigdom og redusere forskjeller. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at velferdsordninger, insentiver til omstilling og inkludering av flere i arbeid må spille sammen. Arbeid gir inntekt og fellesskap og bedrer levekårene og livsmulighetene til enkeltpersoner og familier. Kompetanse og utdanning øker videre mulighetene på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer peker på at utenforskap ikke bare svekker velferdsstatens bærekraft, men også forsterker fattigdomsproblemer og kan gi varige integreringsutfordringer. Videre viser disse medlemmer til Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, som regjeringen Solberg la frem i juni i 2021. Meldingen beskriver både årsaker til at folk faller utenfor, og tiltak for å motvirke dette.

Disse medlemmer viser til at en forsterket arbeidslinje og krav til aktivitet i velferdsordningene er viktige virkemidler for å hindre utenforskap og bidra til at folk kommer inn i eller tilbake i arbeid.

Disse medlemmer merker seg at utgiftene til helserelaterte ytelser øker med over 20 mrd. kroner i regjeringen Støres forslag til statsbudsjett. Det er mer enn økningen til forsvarsbudsjettet på 19 mrd. kroner.

Disse medlemmer merker seg også at regjeringen Støre i Prop. 1 S (2024–2025) skriver:

«Frå 2003 til 2010 låg andelen mottakarar av helserelaterte ytingar14 forholdsvis stabilt på rundt 18 pst., jf. figur 3.17. Andelen minka så fram til 2019, men har auka betydeleg dei siste fire åra. I 2023 var andelen 18,3 pst. I antal var det ved utgangen av 2023 drygt 640 000 personar som fekk helserelaterte ytingar. Det er rundt 108 000 fleire enn 20 år tidlegare.»

«For ungdom i gråsona mellom arbeidsløyse og helseproblem som får innvilga arbeidsavklaringspengar i staden for dagpengar eller økonomisk sosialhjelp, er det påvist større risiko for overgang til varig uføretrygd. Nedgangskonjunkturar kan derfor gi uheldige langtidseffektar.»

Disse medlemmer merker seg også at regjeringen Støre i Prop. 1 S (2024–2025) skriver at det har vært en realvekst i utgiftene til folketrygden hvert år siden 2017. Videre skriver regjeringen Støre at:

«Utgiftsveksten i desse rettsbaserte ordningane har avgrensa handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydeleg grad, og dette er forventa å gjelde også i dei kommande åra ved ei vidareføring av dagens regelverk.»

Disse medlemmer mener dette er en urovekkende utvikling i utgiftene til de helserelaterte ytelsene. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at dette følges tett opp av regjeringen Støre.

Disse medlemmer viser til at en stor andel av dem som står utenfor arbeidslivet, mottar en helserelatert ytelse, som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Disse medlemmer mener at det er grunn til å bekymre seg over den samlede veksten i disse to ytelsene blant personer under 30 år i løpet av de siste tjue årene. Det er viktig at unge mennesker med svak tilknytning til arbeidslivet får rask og riktig oppfølging for å komme inn i arbeid, aktivitet eller utdanning.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la vekt på å kunne kombinere trygd og arbeid. Regjeringen Solberg gjorde flere endringer i inntektssikringsordningene for å oppnå et bedre og mer målrettet stønadsløp, øke insentivene til arbeid og gjøre overgangen tilbake til arbeid enklere. Disse medlemmer viser også til plikten for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til sosialhjelpsmottakere under 30 år, som ble innført i 2017.

Disse medlemmer peker på viktigheten av å ha et samfunn med små forskjeller. Videre mener disse medlemmer at det viktige arbeidet med å redusere fattigdom og bidra til sosial mobilitet må fortsette. Flere må inkluderes i arbeidslivet, og risikoen for at levekårsutfordringer går i arv, må reduseres.

Sikre en bærekraftig og god pensjon

Disse medlemmer viser til at Høyre vil jobbe for en pensjon som sikrer gode vilkår for pensjonistene, både for dagens pensjonister og de som kommer etterpå.

Disse medlemmer peker på at det fra 2006 ble lovfestet obligatorisk tjenestepensjon til alle arbeidstakere som tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Det er viktig at også tjenestepensjonene er utformet slik at de støtter opp under målene med pensjonsreformen samt legger til rette for mobilitet mellom privat og offentlig sektor.

Disse medlemmer mener at for å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet og et robust og forutsigbart pensjonssystem må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid.

Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere i år ble enig med regjeringspartiene, Venstre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne om et nytt pensjonsforlik i Stortinget. Disse medlemmer viser videre til at Høyre fikk gjennomslag for å heve aldersgrensen fra 70 år til 72 år i staten, og at det ikke skal være en plikt til å fratre når du når særaldersgrensen. Dette er et viktig bidrag for å bekjempe aldersdiskriminering i arbeidslivet. Videre peker disse medlemmer også på at grensen for individuell pensjonssparing (IPS) fra og med statsbudsjettet 2026 skal heves fra 15 000 kroner til minst 25 000 kroner i året. Det er en stor fordel for alle som vil sette av litt penger til sin fremtidige pensjon.

Et sikkert og seriøst arbeidsliv

Disse medlemmer mener at et seriøst arbeidsliv er en forutsetning for lønnsomme bedrifter, trygge jobber og finansieringen av vår felles velferd. Arbeidskriminalitet bryter ned grunnmuren i velferdssamfunnet, svekker konkurransekraften blant seriøse norske virksomheter og undergraver rettighetene til arbeidstakerne.

Den enkelte arbeidstaker risikerer å måtte jobbe under uverdige forhold, og seriøse virksomheter risikerer å bli utkonkurrert av useriøse aktører som ikke forholder seg til spillereglene. Disse medlemmer mener at arbeidslivskriminalitet er tyveri fra fellesskapet. For samfunnet er konsekvensen både tapt verdiskaping, svekket grunnlag for velferden og et uverdig arbeidsliv. Derfor skal arbeidskriminalitet og økonomisk kriminalitet bekjempes i samarbeid mellom offentlige myndigheter og partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer peker på at Norge har og skal ha en høy standard på arbeidsmiljøet. Et arbeidsliv som ivaretar helse, miljø og sikkerhet, ryddige arbeidsforhold og et kunnskapsbasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene, vil bidra til et helsefremmende arbeidsliv. Disse medlemmer vil fremheve at dette samtidig vil ivareta et viktig konkurransefortrinn for norske virksomheter.

Disse medlemmer understreker at for å opprettholde tilliten i arbeidslivet er det av stor betydning at lover og regler følges, og at kriminelle aktører får redusert sitt handlingsrom. Det er viktig at ikke reglene mot arbeidskriminalitet legger unødige ulemper på det store flertallet som følger reglene, og dermed gjør fordelen ved å ikke følge reglene større. Den overordnede retningen i regelverksarbeidet skal være forenkling.

Disse medlemmer viser til at kampen mot arbeidslivskriminalitet var en av regjeringen Solbergs øverste prioriteringer i arbeidslivspolitikken. Disse medlemmer mener at innsatsen mot denne typen kriminalitet igjen må trappes opp, og har derfor utviklet ny politikk på feltet.

Disse medlemmer viser videre til Høyres plan for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet, som ble lansert våren 2024. Da la partiet frem en rekke virkemidler og sanksjoner for å bekjempe kriminelle aktører i arbeidslivet. Den følger opp mange av satsingene regjeringen Solberg startet, men innebærer også en betydelig forsterking av innsatsen. Tiltakspakken setter en tydelig retning for Høyres politikk på arbeidslivsfeltet.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener pensjonssystemet skal ansees som en forsikringsordning som forutsetter en forutsigbarhet for den enkelte innbygger. Svekkes troverdigheten til pensjonssystemet, rammer det hele grunnlaget for velferdsstaten. Pensjonsreformene som Fremskrittspartiet har stemt imot, er et angrep på en av velferdsstatens kjerneoppgaver og innebærer innskrenkninger i pensjonsrettigheter, lengre opptjeningstid og reduserte pensjoner for kommende pensjonister. Disse medlemmer er uenig i endringen av premisset for alderspensjon fra å være en felles forsikringsordning til at pensjonen skal ansees som en sosial ytelse. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener aldersgrensen for ordinær pensjonsalder skal ligge fast, og at det er uholdbart at pensjonister skal tape kjøpekraft sammenliknet med lønnstakere. Disse medlemmer mener videre at avkortningen for gifte og samboende pensjonister er usosial, og viser til at Fremskrittspartiet tidligere har fått gjennomslag for at denne er redusert fra opprinnelig 20 pst. til 10 pst.

Disse medlemmer mener det er på tide at avkortningsregelen avskaffes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avslutte ordningen med avkortning for gifte og samboende pensjonister, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Øke minste pensjonsnivå

Disse medlemmer mener at minste pensjonsnivå i folketrygden skal være en inntekt å kunne leve av uten å være avhengig av flere tilknyttede støtteordninger. I dag er situasjonen at norsk minstepensjon er langt lavere enn EUs definerte fattigdomsgrense, dette er uholdbart. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, der minste pensjonsnivå økes med 15 000 kroner, som vil gi et solid ekstra bidrag til pensjonistene med lavest inntekt og bringer pensjonsnivået et godt stykke nærmere nivået til EUs fattigdomsgrense.

Arbeidslinjen må styrkes

Disse medlemmer mener det er altfor mange i dag i yrkesaktiv alder som er utenfor arbeidsstyrken. Det må konsentreres ressurser om å få flere personer i arbeidsfør alder til å delta i arbeidslivet, arbeidslinjen må styrkes. Når arbeidslinjen skal legges til grunn for velferdsstatens utvikling, holder det ikke med fine ord, det må vises handlekraft. Disse medlemmer vil her vise til Representantforslag 168 S (2023–2024) fra Fremskrittspartiet om å styrke arbeidslinjen. Det er ikke holdbart at personer som mottar offentlig støtte, henvises til passivitet. Til tross for at kommunene har en plikt til å kreve aktivitet fra sosialhjelpsmottakere som er 30 år eller yngre, brukes dette i for liten grad. Disse medlemmer mener at å stille krav også handler om å vise respekt, og undersøkelser viser at saksbehandlere mener at å stille aktivitetskrav vil være til gode for den enkelte. Disse medlemmer mener at å stille krav til aktivitet er en viktig del av arbeidslinjen, og at aktivitetsplikt bør gjelde for alle sosialhjelpsmottakere. Disse medlemmer mener at folk skal få beholde større deler av sin inntekt, og at det å jobbe skal lønne seg. Dette er særlig viktig nå etter en periode med reallønnsnedgang. Folk har blitt fattigere, mens staten blir stadig rikere.

Lavere skatter og avgifter

Disse medlemmer mener at folk skal få beholde mer av egen inntekt gjennom lavere skatt, og at prisnivået i samfunnet skal reduseres ved lavere særavgifter. Disse medlemmer mener det er en egenverdi at folk kan greie seg på egen inntekt, og at det skal lønne seg å jobbe. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, som legger opp til solide skattelettelser for personer og betydelig reduserte avgifter og priser på viktige basisvarer som vil gi husholdningene bedre kjøpekraft.

Nav-ombud

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har besluttet opprettelsen av et nasjonalt Nav-ombud, noe regjeringen foreløpig ikke har fulgt opp. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen trolig ikke vil gjennomføre Stortingets vilje i saken. Disse medlemmer mener det gir grunn til bekymring at personer må oppsøke ekstern bistand for å få hjelp i møte med Nav-systemet.

Disse medlemmer mener at saken ikke har fått en holdbar behandling av regjeringen, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, der Stortingets vedtak om opprettelse av et Nav-ombud legges til grunn og det settes av 10 mill. kroner for etablering av ombudsordningen. Disse medlemmer viser videre til at Stiftelsen Rettferd gjør en viktig jobb med å veilede mennesker knyttet til egen sak hos Nav, men også med å skape bedre forståelse av regelverket. Disse medlemmer mener at dette er et viktig arbeid som dekker noe av den manglende ombudsrollen i dag, og som må anerkjennes. Disse medlemmer viser til forslag om en egen bevilgning til Stiftelsen Rettferds arbeid.

Øke friinntektsgrensen

Disse medlemmer mener at uførepensjonister i større grad enn i dag skal kunne bruke sin restarbeidsevne uten å straffes for dette økonomisk. Tilknytning til arbeidslivet er bra, og det må legges opp til at folk skal kunne bruke sin restarbeidsevne.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at friinntekstgrensen skal økes, og viser til Innst. 27 S (2023–2024), jf. Representantforslag 240 S (2022–2023) fra representanter fra Fremskrittspartiet om et mer fleksibelt uføresystem, hvor følgende forslag ble fremmet:

«‘Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til et forenklet uføresystem der all restarbeidsevne lettere skal kunne kombineres med en gradert uføretrygd, slik at personer med nedsatt arbeidsevne ikke blir tvunget over på 100 pst. uføretrygd.’

‘Stortinget ber regjeringen påse at personer som får en lønnsforhøyelse, ikke blir trukket i uføretrygden av Nav.’

‘Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en økning i fribeløpsgrensen for uføre.’»

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), hvor det foreslås en økning på 1,3 mrd. kroner til arbeidsliv og velferd innenfor rammeområde 7. Den kraftige økningen handler om å bekjempe økende ulikhet, sikre at minsteytelsene er til å leve av, og møte de økte prisene med mer rettferdig fordeling. I tillegg er disse medlemmer opptatt av å skape et tryggere arbeidsliv som inkluderer flere og styrker sikkerhetsnettet til de som er syke, uføre og arbeidsløse.

Trygghet i utrygge tider

Det blir dyrere å leve. Mange har mistet sin økonomiske trygghet og har ikke lenger råd til de viktigste tingene. Derfor er disse medlemmeropptatt av å sikre folk i dyrtiden. I utrygge tider må det finnes trygghet i fellesskapet. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), hvor det foreslås å øke minstesatsen for AAP-mottakere med 7 500 kroner og å øke minstepensjon og garantipensjon med 12 000 kroner. Økt pensjon for de med minst, med tusen kroner mer i måneden, er et av Sosialistisk Venstrepartis viktigste tiltak for rettferdig fordeling og bedre råd til vanlige folk for 2025. Minstepensjonister er overrepresentert blant folk med dårlig råd, på tross av at mange minstepensjonister har bidratt aktivt til samfunnet i en årrekke. Også minstepensjonister fortjener verdighet i tiden etter yrkesaktiv alder. Disse medlemmer mener at arbeidslinjen i årevis har utgjort en blind tro på at lavere ytelser og krav til aktivitet kan sørge for at både fattige og syke kan komme ut i jobb. Allikevel vet man at folk blir fattige av å være syke og syke av å være fattige, og derfor trenger vi en ny kurs hvor sosiale ordninger og ytelser sørger for at folk ikke blir fattige dersom de skulle bli syke eller skadet. I tillegg viser disse medlemmer til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettforslag for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), foreslår å øke fribeløpet som personer på uføretrygd kan få tjene uten å måtte avkorte trygden. Dette bidrar både til å støtte opp om arbeid og bedre inntekt for denne gruppen.

Et mer inkluderende arbeidsliv

Disse medlemmer mener at det også er viktig at flere enn i dag får delta i arbeidslivet. For å lykkes med det må arbeidslivet gjøres mer inkluderende, og folk må ha verktøyene som trengs for å komme seg i jobb. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2024–2025), hvor det foreslås å etableres en pilotordning for kompetansereform for industrien, for å sikre etter- og videreutdanning til fortsatt arbeidsdeltakelse. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti videre foreslår å styrke støtten til personer med funksjonsvariasjoner, som er nødvendig for samfunnsdeltakelse, samt å etablere en ny tilskuddsordning for organisasjoner som bistår ofre for arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer mener at det bør prioriteres flere VTA-plasser for å få et mer inkluderende arbeidsliv hvor flere kan delta, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), hvor det foreslås totalt 1 000 nye plasser.

Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at norske husholdninger knapt har hatt realinntektsvekst de siste ti årene. Prisene på nødvendige varer har økt, og lønningene har ikke holdt tritt. Samtidig har de på toppen blitt rikere. Bankene og dagligvaregigantene har tjent milliarder på dyr mat og høy rente, og forskjellene har økt.

Dette medlem viser til at den høye renten legger en demper både på folks privatøkonomi og landets økonomi som helhet. Aktiviteten i byggenæringen er lav, og det bygges altfor få nye boliger. Dette vil føre til en kraftig prisvekst på lengre sikt. Med unntak av innen helsesektoren er det ikke lenger stor knapphet på arbeidskraft i Norge.

Dette medlem mener at verdiene skapes av vanlige arbeidsfolk, ikke av et knippe milliardærer på toppen. Men i det norske samfunnet setter man ikke pris på de virkelige verdiskaperne. Hundretusener av arbeidsfolk i samfunnskritiske yrker må ta til takke med lav lønn, tøffe arbeidsvilkår og trygder og pensjoner langt under hva det er mulig å leve av. Et mer rettferdig arbeidsliv er avgjørende i kampen mot Forskjells-Norge.

Dette medlem viser til at norsk lov skal gjelde i Norge, også i arbeidslivet. Dessverre har vi de siste årene sett at sosial dumping og arbeidslivskriminalitet florerer. Derfor foreslår Rødt å styrke bevilgningene til Fair Play Bygg Norge, og å sette av penger til 40 nye årsverk i Arbeidstilsynet. Rødt foreslår også å opprette en pott organisasjoner som bistår ofrene for arbeidslivskriminalitet, kan søke fra.

Dette medlem viser til at samtidig som politikerne messer om arbeidslinjen, skyves hundretusener av nordmenn ut av arbeidslivet fordi de ikke er friske nok til å yte 100 pst. Rødt tror på at alle som kan og vil, skal få arbeide. Derfor foreslår Rødt å opprette 1 000 nye tiltaksplasser og 500 nye plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA). Rødt foreslår også å øke fribeløpet for uføre til 1 G, slik at de som mottar trygd, kan få jobbe mer ved siden av før Nav begynner å straffe dem dobbelt med avkortning i tillegg til vanlig skatt.

Dette medlem mener at mennesker som har slitt ut helsen gjennom et langt liv i arbeid, fortjener mer enn bare smuler. Dagens pensjonssystem er blodig urettferdig, fordi det straffer folk med lav lønn og tunge yrker, mens det belønner høytlønte med behagelige jobber. I Rødts alternative statsbudsjett for 2025 foreslår Rødt å fryse levealdersjusteringen for pensjonister i 2025 som et første steg mot å reversere pensjonsreformen. Rødt foreslår også å stanse kuttene i gjenlevendepensjonen, som ble initiert av Høyre i sin tid.

Dette medlem viser til at mange av de laveste ytelsene i velferdsstaten er langt under alle fattigdomsgrenser. Rødt ønsker en opptrappingsplan for de laveste trygdene og pensjonene slik at ingen skal bli fattige av å være gamle eller syke i Norge. I første omgang foreslår Rødt å øke minstepensjonene, minstesatsen i uføretrygd og minstesatsen i arbeidsavklaringspenger med 15 000 kroner i året.

Dette medlem viser til at mange av dem som dro først ut i Nordsjøen, kom tilbake med alvorlige helseplager. Det er skammelig at den styrtrike norske oljestaten ikke har klart å få på plass en erstatningsordning for oljepionerene. I Rødts alternative statsbudsjett for 2025 foreslår Rødt 250 mill. kroner for å påbegynne arbeidet med å betale ut erstatninger til arbeidsfolk som har ødelagt seg på norsk sokkel.

Dette medlem viser til at altfor mange syke og fattige opplever seg dårlig behandlet i Nav-systemet. Rødt vil ha et romslig og rettferdig Nav som bryr seg mer om å hjelpe folk enn å kontrollere dem. Rødt foreslår å kutte tre fjerdedeler av den rådgivende overlegetjenesten, fordi vi ikke trenger egne Nav-leger til å overstyre fastlegene. Rødt foreslår også å kutte i kommunikasjonsavdelingen, men foreslår å sette av penger til 100 nye årsverk i etaten for å få ned saksbehandlingstiden. I tillegg foreslår Rødt å doble antallet gjeldsrådgivere i Nav og å styrke brukerstyrte organisasjoner som hjelper folk i Nav-systemet, som for eksempel Stiftelsen Rettferd, Nav-opprydningen og For Økt Levestandard (FØL).

Dette medlem viser til at vi de siste årene har sett raskt voksende matkøer i alle norske byer. Under dyrtiden har titusenvis av familier slitt med å få råd til alle måltider. Rødt foreslår et løft for de fattige gjennom å øke sosialhjelpen betydelig. I tillegg foreslår Rødt å opprette en støtteordning for frivillige matutdelinger på 30 mill. kroner.

Oppsummering av fraksjonenes standpunkt under rammeområde 7

Oppsummeringstabellen viser kun avvik i forhold til Prop. 1 S (2024–2025).

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Programkategori 09.00 Administrasjon

Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Det foreslås bevilget 300,898 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 281,755 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, slutter seg til forslaget.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), hvor det på kap. 600 post 1 settes av midler til å opprette et Nav-ombud, og til å ansette leger og saksbehandlere for å opprette erstatningsordning til oljepionerene. Totalt foreslås det å øke kap. 600 post 1 med 260 mill. kroner.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Det foreslås bevilget 475,529 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 494,135 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) endte i brudd 4. desember 2024. Disse medlemmer er svært skuffet over at forhandlingene ikke førte frem.

Disse medlemmer mener det er en urovekkende utvikling i utgiftene til de helserelaterte ytelsene. Disse medlemmer peker på tall fra Nav som viser at det legemeldte sykefraværet i 3. kvartal 2024 er det høyeste siden 2009. Videre merker disse medlemmer seg at arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i en pressemelding 4. desember 2024 sier at regjeringen Støre fremover vil jobbe konkret for bedre og mer målrettet sykefraværsoppfølging. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at det høye sykefraværet følges tett opp av regjeringen Støre.

Disse medlemmer mener at IA-avtalen inneholder mange viktige tiltak for å få ned sykefraværet og som har forpliktet partene i arbeidslivet til å aktivt jobbe med å få ned sykefraværet. Disse medlemmer er bekymret for at verktøyene som har ligget i IA-avtalen, kan forsvinne. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at bransjeprogrammene og arbeidsmiljøsatsingen som tidligere har ligget i IA-avtalen, videreføres.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre i juni 2024 igangsatte en områdegjennomgang av de helserelaterte ytelsene i folketrygden. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen Støre i Prop. 1 S (2024–2025) skriver:

«Områdegjennomgangen har to formål. Det eine er å tydeleggjere kva som er årsakene til bruken av helserelaterte ytingar, og å sjå breitt på årsakene til at personar får helserelaterte ytingar.

Det andre er å foreslå tiltak som kan føre til redusert tilgang til helserelaterte ytingar og auka overgang frå helserelaterte ytingar til arbeid. Målet er auka sysselsetting ved at fleire kjem heilt eller delvis i arbeid. Tiltaka skal over tid føre til redusert vekst i utgiftene til folketrygda. Gjennomgangen blir utført av Oslo Economics. Sluttrapport skal etter planen leverast i juni 2025.»

Disse medlemmer er glad for at regjeringen Støre har satt i gang dette arbeidet, og tolker dette som et signal om at også regjeringen Støre ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag om de helserelaterte ytelsene. Disse medlemmer mener at det er et stort behov for mer kunnskap på dette feltet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at deler av midlene er bundet opp i inngåtte avtaler og aktivitet som videreføres i 2025. Flertallet viser til at deler av bevilgningen reduseres mot en tilsvarende økning under kap. 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), om å redusere aktiviteten og bruke midler fra posten på andre prioriterte oppgaver. Totalt foreslås det å redusere kap. 601 post 21 med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), hvor det på kap. 601 post 21 settes av midler til å øke heltidspotten slik at det settes i gang flere forsøksprosjekter for å få mer heltid. Totalt foreslås det å øke kap. 601 post 21 med 2 mill. kroner.

Post 23 Tiltak for redusert deltid og økt heltidsandel

Komiteen viser til at den treårige satsingen for perioden 2023–2025 med søkbare midler for gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid videreføres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at hovedregelen i norsk arbeidsliv er, og skal være, hele faste stillinger. Det er viktig å aktivt jobbe for å redusere ufrivillig deltid. Disse medlemmer peker på at under regjeringen Solberg avtok andelen deltidsansatte fra 26,4 pst. i 2013 til 24,6 pst. i 2020. Fra 2013 til 2020 ble det 90 000 flere heltidssysselsatte kvinner, ifølge Arbeidskraftundersøkelsen – Statistisk sentralbyrå (AKU). I samme periode sank andelen deltidssysselsatte kvinner fra 40 pst. til 35 pst.

Disse medlemmer mener at en søkbar pott til gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid ikke er veien å gå. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble gjennomført ulike prosjekter og holdningsskapende tiltak mot ufrivillig deltid, særlig i helse- og omsorgssektoren. Et eksempel på dette er heltidserklæringen «Det store heltidsvalget» fra 2013, som ble fornyet i 2018 og 2021. Heltidserklæringen er signert av KS, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Delta og Fellesorganisasjonen, som alle har forpliktet seg til å jobbe for å redusere deltidsarbeid og utvikle heltidskultur i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det er videre gjennomført flere prosjekter som har fokusert på alternative tilnærminger til organisering av turnus, for eksempel langvakter, bemanningsenheter og flerpoststillinger. Disse tiltakene har hatt effekt.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen Solberg, i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund, i august 2021 tok initiativ til å intensivere arbeidet for mer heltid og mindre sykefravær i helsesektoren. Daværende helseminister, Bent Høie fra Høyre, tok til orde for å instruere helseregionene om å gjøre flere deltidsstillinger til heltidsstillinger, i tillegg til å nedsette et partssammensatt utvalg som skulle legge frem løsninger for å få en heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene. Utvalgets mandat skulle være å se heltid i sammenheng med behovet for bemanning, fremtidsrettet arbeidsdeling mellom ulike profesjoner, redusert vikarbruk og en turnus som tar hensyn til behovet for balanse mellom arbeid og fritid. En bemanningsnorm er ett av virkemidlene utvalget kunne vurdere. På grunn av regjeringsskiftet kort tid etter rakk ikke daværende helseminister å nedsette utvalget. Disse medlemmer håper regjeringen Støre vil følge opp dette initiativet.

Det vises videre til Stortingets behandling av Innst. 53 L (2022–2023), jf. Prop. 133 L (2021–2022), der disse medlemmer fremmet følgende forslag:

«‘Stortinget ber regjeringen instruere helseregionene til å intensivere arbeidet med å øke deltidsstillinger til heltid.’

‘Stortinget ber regjeringen sette ned et partssammensatt utvalg, med blant andre Norsk sykepleierforbund, som skal legge frem løsninger for å få en heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten.’»

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), hvor kap. 601 post 23 ble foreslått redusert med 15,66 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at et seriøst arbeidsliv er en forutsetning for lønnsomme bedrifter, trygge jobber og finansieringen av vår felles velferd. Arbeidskriminalitet bryter ned grunnmuren i velferdssamfunnet, svekker konkurransekraften blant seriøse norske virksomheter og undergraver rettighetene til arbeidstakerne. Disse medlemmer mener videre at arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører bør ytterligere forsterkes. Et viktig bidrag i arbeidet med å avdekke og bekjempe slik kriminalitet gjøres av bransjene selv, og et godt eksempel på dette er Fair Play Bygg. Disse medlemmer peker på at organisasjonen gjør et meget viktig arbeid, og foreslår derfor i Høyres alternative statsbudsjett for 2025 å styrke bevilgningen til Fair Play Bygg. Disse medlemmer vil presisere at styrkingen skal bidra til å videreføre arbeidet mot kriminalitet i arbeidslivet ved Fair Play Bygg Norges regionale organisasjoner.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), hvor kap. 601 post 70 ble foreslått økt med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), om å redusere bevilgningen på posten. Totalt foreslås det å redusere kap. 601 post 70 med 25 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), om å redusere bevilgningen da oppgavene kan ivaretas av andre budsjettområder. Totalt foreslås det å redusere kap. 601 post 73 med 3 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til Norges forskningsråd, kan overføres

Komiteen viser til at Stortinget har sluttet seg til at Forskningsrådet fra og med 2025 skal være bruttobudsjettert med tilsagnsfullmakter, jf. Innst. 12 S (2023–2024).

Komiteen viser til at i ny budsjettmodell for Forskningsrådet skal kap. 601 post 74 erstatte kap. 601 post 50.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det foreslås bevilget 444,900 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 429,079 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av å sikre at Nav er tilgjengelig og brukervennlig, og har et mål om at brukeren ikke skal måtte gi samme opplysninger til forvaltningen mer enn én gang. Disse medlemmer viser til at IKT-prosjektene i Nav er helt nødvendige for å modernisere systemer og øke brukervennligheten. Dette vil også gjøre det enklere å gjennomføre politiske reformer. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i november 2024 tok initiativ til et møte med arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nav for å få en grundig orientering om IT-prosjektene. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at prosjekt 4 oppnår sine mål innenfor gitte rammer av tid, kostnad og kvalitet, samt at Stortinget holdes orientert om fremdrift, risikohåndtering, kostnadsutvikling og gevinstrealiseringer.

Kap. 605 og 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Det foreslås bevilget 15 132,870 mill. kroner for 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), mot 14 214,940 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Likeledes foreslås det 37,912 mill. kroner under kap. 3605 for 2024, jf. Prop 1 S (2024–2025), mot 36,524 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2024.

Komiteenviser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg startet inkluderingsdugnaden. Den gikk ut på at folk med funksjonsnedsettelser, hull i CV-en og folk som av ulike grunner sto utenfor arbeidsmarkedet, skulle inkluderes bedre og hjelpes ut i jobb.

Disse medlemmer viser til at ungdom i nedgangstider rammes hardere enn andre grupper. De har mindre arbeidserfaring, kortere ansiennitet og løsere tilknytning til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer fremhever derfor viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den har bidratt til at unge raskere får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning, ved at alle under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Som en del av satsingen prioriterte man blant annet kompetansegivende tiltak, tilskudd til tusenvis av sommerjobber for utsatte unge og igangsetting av IPS Ung for unge med psykisk helseproblemer.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre har bygget videre på regjeringen Solbergs ungdomsinnsats og lansert sin videreføring under fanen «ungdomsgaranti». Disse medlemmer støtter satsingen målrettet, som er rettet mot unge mellom 16 og 30 år – som har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid. Samtidig er disse medlemmer bekymret for hvilket tilbud som venter denne gruppen etter fylte 30 år, samt for de mellom 30 og 35 år som står utenfor arbeidslivet.

Disse medlemmer er bekymret over at det står altfor mange unge helt utenfor arbeid eller utdanning, og merker seg at andelen øker under regjeringen Støre. Med unntak av sosialhjelp er den eneste måten å få inntektssikring på hos Nav i dag gjennom en helserelatert ytelse, som forutsetter at du er syk. For mange resulterer dette dessverre i varig uføretrygd i ung alder. Disse medlemmer mener at samfunnet ikke bør gi opp unge mennesker som kan jobbe.

Disse medlemmer viser videre til at det i Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024 står:

«Om lag 80 pst. av nye mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) under 35 år har ikke mottatt sykepenger, og har dermed i utgangspunktet svak tilknytning til arbeidslivet.»

«Andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd i alderen 18 til 29 år har økt med 80 pst. siden 2000.»

Disse medlemmer mener det er behov for en større reform av ytelsene i Nav. Første steg er etableringen av en nasjonal arbeidsrettet ytelse for unge. Der skal unge som faller utenfor jobb og skole, få inntektssikring uten spørsmål om diagnoser og sykdomsgrad, men med spørsmål om hva de kan bidra med. Disse medlemmer ønsker at den arbeidsrettede ytelsen skal sikre tett oppfølging, gi aktiviteter som gir arbeidserfaring og kompetanse, og stille krav til unge som er i ferd med å falle utenfor.

Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative statsbudsjett for 2025 hvor det, som en del av Høyres jobbpakke, foreslås å etablere en statlig arbeidsrettet inntektssikringsordning etter inspirasjon fra kvalifiseringsprogrammet for unge under 35 år som faller utenfor jobb og skole. Disse medlemmer fremhever at målet er at de skal få inntektssikring hvor ikke forutsetningen for å få innvilget ytelsen er diagnoser og sykdomsgrad, men behov for hjelp til å komme i arbeid, utdanning eller annen relevant aktivitet.

Disse medlemmer viser til forslaget til statsbudsjett for 2025, hvor regjeringen Støre har foreslått at det settes av 30 mill. kroner til utvikling av en saksbehandlingsløsning for forsøket med et arbeidsrettet ungdomsprogram, med sikte på å starte forsøket først høsten 2025. Disse medlemmer vil heller etablere en permanent ordning som er tilgjengelig for unge som er i ferd med å falle utenfor, uavhengig av hvor de bor.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs satsing med å inkludere flere i arbeidslivet, og at man i den anledning økte antall varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) med om lag 3 000, som Høyre i fortsettelsen har fulgt opp i sine alternative statsbudsjetter, herunder med 1 000 plasser i 2023.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025 hvor det, som en del av Høyres jobbpakke, foreslås 500 nye VTA-plasser. Økningen er ment som et tillegg til plassene regjeringen har forpliktet seg til i opptrappingsplanene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støres egen kartlegging, som svar på dette partiets og flertallets anmodningsvedtak i Stortinget, stadfester et behov på mellom 900 og 1 900 nye VTA-plasser årlig. Disse medlemmer ser det som positivt at regjeringen Støre, jf. Prop. 1 S (2023–2024), omsider kom med en forpliktende opptrappingsplan for å øke antall plasser som oppfølging av anmodningsvedtak 605 av 18. april 2023. Den fireårige opptrappingsplanen for VTA (2024–2027) tar sikte på en økning på 2 000 plasser innen utgangen av 2027. Disse medlemmer mener at satsingen skulle vært sterkere for å sikre flere en deltakelse i arbeidslivet. Alle har noe å bidra med, og det er politikernes ansvar å legge forholdene til rette.

Disse medlemmer merker seg at i forbindelse med de senere års opptrapping av varig tilrettelagt arbeid har mye av veksten kommet i varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (VTA-O). Disse medlemmer mener det er positivt at flest mulig kan delta i det ordinære arbeidslivet. Samtidig er det viktig at antall plasser økes også i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S), slik at også de som står lengre unna det ordinære arbeidslivet, kan få bidra med sine evner og kompetanse.

Disse medlemmer noterer seg at mens varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S) følges opp av tiltaksbedrifter, følges personer i VTA-O-tiltaket opp av Nav. Disse medlemmer viser videre til kartleggingen gjort av Oxford Research, på bestilling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Her kommer det frem at VTA-O ofte har lav prioritet i Nav, både hva angår rekruttering av arbeidsgivere som ønsker å ansette, og graden av oppfølging av den enkelte VTA-O-arbeidstaker.

Disse medlemmer registrerer samtidig at ideelle aktører som HELT MED har vist at flere med nedsatt funksjonsevne og andre innenfor VTA-målgruppen kan jobbe i ordinært arbeidsliv, med noe bedre oppfølging overfor både arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse medlemmer mener det er mulig å få enda større dynamikk inn i VTA-O-tilbudet ved at også andre aktører enn Nav, eksempelvis vekst- og attføringsbedriftene og HELT MED, får ansvar for oppfølgingen. Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi et mer sømløst tilbud, men også en større overgang til ordinært arbeid. Det kan frigjøre ledig kapasitet i VTA-S, til folk som i dag er i kø.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 604 om å gi personer med utviklingshemming i VTA-O varig oppfølging. Disse medlemmer er skuffet over at det nå har gått mer enn to og et halvt år siden Stortinget først anmodet regjeringen Støre om å sørge for at det utvikles bedre modeller for oppfølging i VTA-O.

Disse medlemmer mener at arbeidet har tatt uforholdsmessig mye tid, og undrer seg over hvorfor regjeringen Støre ikke har fulgt opp anmodningen i vedtak 604 om å komme tilbake med sin oppfølging i forbindelse med statsbudsjettet for 2024. Disse medlemmer mener at det nå er på tide å vise handlekraft og levere på Stortingets vedtak om å gi varig oppfølging til personer med utviklingshemming i VTA-O. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknad om vedtak 604 under kapittel 3 Anmodnings- og utredningsvedtak.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til rettebrev sendt fra statsråden 4. november 2024, der det påpekes en manglende henvisning i omtalen til bevilgningen i 2024 til arbeidet med fremtidens innkreving steg 1, jf. side 153 i Prop. 1 S (2024–2025) Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen). I teksten er det ikke en fullstendig henvisning til hvilke poster midlene tilknyttet dette steget var bevilget til. I teksten vises det kun til kap. 605 post 45, men det var også bevilget midler under post 1. Korrekt omtale ville ha vært: «Steg ein i prosjektet for framtidas innkrevjing i Skatteetaten blir avslutta i 2024. Midlar til Arbeids- og velferdsetaten i steg ein er løyvd under kap. 605, postane 01 og 45 for 2024. Steg to startar opp i 2025, og regjeringa foreslår å auke kap. 605, post 01 med 23,2 mill. kroner.»

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapittelet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025), hvor kap. 605 post 1 ble foreslått redusert med 238,4 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det foreslås en jobbpakke med tiltak for å få flere ut i jobb. I jobbpakken foreslås det blant annet en ny arbeidsrettet ytelse for unge som ikke er helserelatert, en ny avkortningsmodell for uføretrygd og 500 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.