Representantforslag om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet

Representantforslag om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2024-2025/dok8-202425-013s/ Bakgrunn Mer enn 3,5 millioner nordmenn spilte i 2022 en form for pengespill på nett eller mobil. For de aller fleste er dette en ufarlig og underholdende aktivitet, men for altfor mange fører det til en form for avhengighet. Det er viktig at man klarer å balansere gleden mange har ved pengespill, mot problemene som for mange opplever. Spilleavhengighet kan ha store negative konsekvenser. Både for den det gjelder, de nærmeste rundt og for samfunnet. Det er særlig pengespill som har skapt de største utfordringene, men også dataspill kan medføre avhengighet som skaper problemer for spillerne. Det er for lite kunnskap om hvor avhengighetsskapende spill kan være, og det er mye skam forbundet med spilleavhengighet. De økonomiske konsekvensene kan være svært store, de kan oppstå i løpet av kort tid, men belastningen psykisk og fysisk kan være tilsvarende ødeleggende. Rapporten «Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge 2022» (befolkningsundersøkelsen), som ble gjennomført av Universitetet i Bergen og Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning – SPILLFORSK, anslo at rundt 23 000 nordmenn har pengespillproblemer, mens 93 000 nordmenn er i risikosonen for å få problemer. Dette er en nedgang fra henholdsvis 55 000 og 120 000 fra 2019, men omtrent på samme nivå som i 2015. SPILLFORSK anslo i 2019, i et konservativt estimat, at spilleproblemer koster samfunnet 5,1 mrd. kroner i året. Til sammenligning betalte Norsk Tipping ut 5,2 mrd. kroner i spillemidler i 2021. Andelen problemspillere i Norge er omtrent på samme nivå som i Finland, mens den er noe høyere sammenlignet med Sverige og noe lavere sammenlignet med Danmark. En direkte sammenligning kan likevel være vanskelig, da metodene som tallene baserer seg på, er ulike. I befolkningsundersøkelsen for 2022 pekes det på at politikk og reguleringer som har vært gjennomført de siste årene, ser ut til å ha hatt en klar effekt. Forskerne bak rapporten trekker frem spesielt fire grep som viktige: reklameforbud, betalingsforbud, gjeldsregister og ny pengespillov. Det er svært gledelig at det har vært en markant nedgang i antallet mennesker med spilleproblemer, og at tiltak som er gjennomført de siste årene, når ser ut til å få god effekt. Det er likevel fremdeles et stort antall mennesker som sliter med pengespillproblemer – problemer som da også rammer nær familie, arbeidsgiver og andre mennesker i spillerens omgangskrets. Aktører som jobber med forebygging- og behandling av spilleavhengige, rapporterer om økt pågang. Det er derfor behov for nye tiltak som både kan bidra til å forebygge pengespillproblemer, bidra til at problemene ikke vokser seg for store og til å gi god behandling til de som står i alvorlige vanskeligheter. Økt innsats på dette området kan vurderes finansiert ved å tilordne en noe større andel av overskuddet til Norsk Tipping til arbeid mot spilleavhengighet. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens tapsgrenser for pengespill er satt for høyt, og om man bør innføre en samlet tapsgrense for alle registrerte spill som enerettsaktørene og andre relevante aktører tilbyr. 2. Stortinget ber regjeringen sørge for en oppdatert og mer informativ oversikt over tilgjengelige behandlingstilbud for spilleavhengighet samt sørge for at denne informasjonen er lett tilgjengelig og gjøres godt kjent. 3. Stortinget ber regjeringen sørge for at kapasiteten i fjernbehandlingstilbud og andre digitale og spesialiserte lavterskeltilbud for spilleavhengige økes, og at tilbudene gjøres tilgjengelige for alle – uavhengig av hvor de bor. 4. Stortinget ber regjeringen sørge for mer kunnskap om bruk av sosiale medier og andre mer utradisjonelle kanaler til reklame og markedsføring av pengespill for å kunne vurdere tiltak mot uheldig påvirkning i slike kanaler. 5. Stortinget ber regjeringen legge til rette for kompetanseheving innen spilleavhengighet. 6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et regelverk for, og eventuelt vurdere et forbud mot, lotterimekanismer (lootbokser) i dataspill i Norge, samt vurdere å innføre regulering av, eventuelt forbud mot, bruk av virtuell valuta og skins gambling i dataspill.