Endring av Prop. 1 S (2024-2025) Statsbudsjettet 2025 og Prop. 1 LS (2024-2025) Skatter og avgifter 2025 (saldering)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Agnete Masternes Hanssen, Tobias Hangaard Linge, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Per Ivar Lied og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2024–2025) 7. oktober 2024. Regjeringens tilleggsproposisjon Prop. 1 S Tillegg 2 (2024–2025) ble lagt frem 1. november 2024. Komiteen viser til at regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, 1. desember 2024 inngikk et forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2025.

Komiteen viser til at næringskomiteen ved Stortingets vedtak 15. oktober 2024 ble tildelt kapitler og romertallsvedtak i Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 1 S (2024–2025). Følgende rammeområder behandles av næringskomiteen:

• Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet.

• Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og fiskeridepartementet.

• Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen viser til komiteens åpne høring 17. oktober 2024 om Prop. 1 S (2024–2025) og øvrige skriftlige innspill. Opptak av høringen samt de skriftlige høringsinnspillene er tilgjengelig på sakens side på stortinget.no.

Komiteen viser til mottatt rettebrev fra næringsministeren av 21. oktober 2024, hvor hun gjør oppmerksom på to mindre feil i proposisjonen som ikke har konsekvenser for forslag til bevilgning. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025) 5. desember 2024 samt til de respektive merknader i denne innstillingen. Ved Stortingets vedtak 5. desember 2024 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 8 695 194 000 kroner, for rammeområde 10 fastsatt til 2 407 054 000 kroner og for rammeområde 11 fastsatt til 32 634 259 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3. trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil disse medlemmer også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og dagpenger. Disse medlemmer er også enige om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økte bevilgning til klimasats og natursats. Det er også enighet om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Disse medlemmer fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, -transport og -lagring.

Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

1. 1

   overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.

2. 2

   overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

3. 3

   overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og post 23 Oppdragsutgifter forskningsfartøy i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter og kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og post 2 Oppdragsinntekter forskningsfartøy. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2026 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

4. 4

   overskride bevilgningen under kap. 912 Klagenemndssekretariatet, post 21 Spesielle driftsutgifter for å dekke eventuelle saksomkostninger knyttet til endring av påklagde vedtak til fordel for en part i medhold av forvaltningsloven § 36, i saker som behandles av klagenemndene som Klagenemndssekretariatet betjener.

5. 5

   overskride bevilgningen under kap. 911 Konkurransetilsynet, post 21 Spesielle driftsutgifter for å dekke eventuelt erstatningsansvar for staten etter inngrep som følge av en markedsetterforskning.

6. 6

   overskride bevilgningen under kap. 911 Konkurransetilsynet, post 21 Spesielle driftsutgifter dersom Konkurransetilsynet må tilbakebetale renter på et overtredelsesgebyr gitt i medhold av konkurranseloven § 29 femte ledd som enten er satt ned eller frafalt etter klage eller søksmål.

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

1. 1

   inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

2. 2

   gi Norsk nukleær dekommisjonering og Institutt for energiteknikk fullmakt til å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger innenfor en samlet ramme på inntil 800 mill. kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.

3. 3

   gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å inngå kontrakter for inntil 36 mill. kroner til opprydding ved Søve gruver under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 30 Opprydding Søve.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

1. 1

   gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

   Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
   907		Norsk nukleær dekommisjonering
   	60	Tilskudd til kommuner	14,1 mill. kroner
   	70	Tilskudd til organisasjoner	2,6 mill. kroner
   951		Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
   	70	Tilskudd til overvåkingsprogram	9,5 mill. kroner
   2421		Innovasjon Norge
   	50	Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger	1 000 mill. kroner
   	71	Innovative næringsmiljøer	120 mill. kroner
   	75	Grønn plattform	700 mill. kroner
   	76	Miljøteknologi	655 mill. kroner
   2426		Siva SF
   	71	Tilskudd til testfasiliteter	43 mill. kroner

2. 2

   gi tilsagn om tilskudd på 170 mill. euro i tillegg til foreslått bevilgning, for å delta i de industrirettede programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 210 mill. euro.

3. 3

   gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 978,9 mill. kroner under kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer, post 70 Tilskudd, og fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene.

VI

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

1. 1

   gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 350 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 1 280 mill. kroner.

2. 2

   gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om garantier for inntil 1 000 mill. kroner for lån innenfor ordningen med Grønn industrifinansiering, men slik at total ramme for garantier og lån ikke overstiger 5 000 mill. kroner for ordningen.

3. 3

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 155 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Videre gis departementet fullmakt til midlertidig å kunne øke garantirammen med ytterligere 10 000 mill. kroner dersom det blir nødvendig som følge av valutasvingninger.

4. 4

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

5. 5

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

6. 6

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

7. 7

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

8. 8

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 630 mill. kroner under risikoavlastningsordningen for norsk eksport til Ukraina.

VII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 86 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

1. 1

   gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 mill. euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

2. 2

   inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

1. 1

   gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 3 000 mill. kroner, herav inntil 400 mill. kroner til låneordning for bygging av miljøvennlige skip og inntil 900 mill. kroner til grønne vekstlån.

2. 2

   gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 3 500 mill. kroner.

3. 3

   gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om lån under eksportkredittordningen uten en øvre ramme.

4. 4

   gi tilsagn om lån til Institutt for energiteknikk på inntil 10 mill. kroner ut over bevilgning under kap. 908 Institutt for energiteknikk, post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur. Utbetaling av lånet aktiveres i statens kapitalregnskap.

5. 5

   gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om lån innenfor ordningen for Grønn industrifinansiering innenfor en samlet øvre ramme av utestående og forpliktede lån og garantier på inntil 5 000 mill. kroner.

X

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til særskilte prosjekter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

1. 1

   pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

2. 2

   pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 225 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i gruveområdet i Folldal.

XI

Fullmakt til å overføre ubrukte midler i reguleringsfond

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å overføre eventuelt mindreforbruk til forvaltning av eksportkredittordningen til et reguleringsfond, begrenset slik at maksimalt innestående på reguleringsfondet ved utløpet av budsjettåret er 5 pst. av bevilgningen på kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 24 Driftsresultat i 2025.

XII

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XIII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan gi Eksportfinansiering Norge anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIV

Endringer i statlige eier- og låneposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan:

1. 1

   gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis.

2. 2

   gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner redusere eierskapet i Aker Solutions ASA helt eller delvis.

3. 3

   gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner redusere eierskapet i Mesta AS delvis.

4. 4

   redusere deltakelsen i hybridlån og obligasjonslån utstedt av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis.

XV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

XVI

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2025 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å føre inntekter fra garantiordningene mot mellomværendet med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende periode når inntektene blir overført til de enkelte garantiordningene.

Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak av 5. desember 2024 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 8 695 194 000 kroner.

Generelle merknader

Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at næringspolitikken skal bidra til å løse de store utfordringene i samfunnet. Selv i en urolig tid skal en aktiv næringspolitikk bidra til å skape flere arbeidsplasser rundt om i hele landet, øke fastlandseksporten og samtidig kutte utslipp. En god næringspolitikk er en essensiell del av en god velferdspolitikk. Gjennom økt verdiskaping skapes rom for velstandsøkning. Det er grunnlaget for å kunne skape og dele i fellesskap.

Disse medlemmer mener det norske næringslivet og den norske økonomien tjener på en aktiv næringspolitikk. Staten skal ta i bruk hele verktøykassen for å få på plass nødvendig infrastruktur, inngå partnerskap, bidra med kapital og annen risikoavlastning og bruke den offentlige innkjøpsmakten til å stille krav og skape sterke hjemmemarkeder. Gjennom Norgesmodellen arbeider regjeringen kontinuerlig med å forbedre måten alle offentlige aktører bruker sin innkjøpsmakt på til å kreve anstendige arbeidsforhold, kvalitet og klimakutt.

Disse medlemmer viser til at Norge har et sterkt, mangfoldig og geografisk spredt næringsliv. Store og små bedrifter samarbeider og konkurrerer over hele landet i bredden av sektorer. Industrien i Norge er verdensledende innenfor flere felt. Regjeringen vil i løpet av våren 2025 legge fram en ny stortingsmelding om industri.

Disse medlemmer viser til regjeringens mål om en økning i norsk fastlandseksport på 50 pst. innen 2030. En omstilling av økonomien i kombinasjon med ønsket om økt verdiskaping krever at flere norske bedrifter også selger sine varer og tjenester i utlandet. Gjennom eksportreformen «Hele Norge eksporterer» har regjeringen lagt grunnlaget for at flere bedrifter skal få støtte og hjelp til å eksportere mer. Eksportfremme er en viktig del av en aktiv næringspolitikk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har store ambisjoner også for norsk reiseliv framover. For å øke verdiskapingen og utvikle et mer bærekraftig reiseliv styrker regjeringen satsingen på Innovasjon Norges reiselivsarbeid i forslaget til statsbudsjett for 2025. I møte med økende turisme vil regjeringen gi kommunene mulighet til å innføre besøksbidrag, og et lovforslag er derfor sendt på høring. Besøksbidraget skal bidra til å finansiere fellesgoder i kommuner med mange turister, som kommer både turister og befolkningen til gode.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt fram en Gründermelding for å sette gründere og oppstartsbedrifter enda høyere på dagsordenen. Regjeringens ambisjon er at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og at flere gründere skal kunne lykkes med å bygge gode, vekstkraftige bedrifter. Regjeringen vil også forsterke innsatsen for oppstartsbedrifter i hele landet over statsbudsjettet for 2025.

Privat eierskap er og skal være hovedregelen i det det norske næringslivet. Samtidig vil det innenfor enkelte områder være riktig å bruke statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll over energi og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at Norge er et godt land for privat næringsliv og kapital. I en ekstraordinær tid forventes det også at næringslivet stiller opp for og med fellesskapet. Likevel vil disse medlemmer vise til at skattenivået ikke er til hinder for sterk vekst og nyetableringer i by og bygd.

Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S (2024–2025) viser tydelig retning og ambisjon for grønn omstilling av næringslivet og for tilrettelegging for å mobilisere privat kapital til økte investeringer på fastlandet. Slik kan det skapes nye verdier, flere arbeidsplasser i hele landet og kraftfulle kutt i utslippene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 derfor lanserer en rekke tiltak som skal få fart på omstillingen, eksportinnsatsen og næringsutviklingen i hele landet.

Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, som prioriterer gode generelle rammevilkår og et skattesystem som skal stimulere til levedyktige bedrifter, gjennom blant annet betydelig reduksjon i den særnorske formuesskatten på arbeidende kapital. Disse medlemmer mener Norge må legge til rette for et levedyktig næringsliv som bidrar med nye lønnsomme jobber og skatteinntekter til fellesskapet. For å oppnå dette må skattene for næringslivet reduseres betydelig, det må bli færre reguleringer og mindre byråkrati og det må satses på kompetanse, forskning og utvikling. Flere må få muligheten til å ta del i arbeidslivet. Industrien og næringslivet må få hjelp til å innfri sin del av Norges internasjonale klimaforpliktelser, slik at konkurranseevnen og grunnlaget for videre vekst og utvikling opprettholdes. God tilgang til fornybar energi vil være avgjørende for omstillingen av norsk næringsliv.

Disse medlemmer er tydelige på at man ikke løser landets utfordringer ved å øke skattene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg prioriterte å stimulere næringslivet til viktige steg i retning et grønnere og mer digitalisert samfunn. Regjeringen Solberg reduserte skatter og avgifter med nesten 40 mrd. kroner i sin regjeringstid, og sikret dermed stabilitet og forutsigbarhet som ga mulighet for investeringer og utvikling av bedrifter. Den grønne omstillingen av næringslivet skjøt fart og investeringer i nye industriprosjekter, med bruk av verdensledende teknologi, i alt fra bygg- og anleggsbransjen til skipsfarten, akselererte.

Disse medlemmer er bekymret for det totale skattetrykket, og de mange brå skatteendringene som har kommet på kort tid under regjeringen Støre. Økninger i formuesbeskatning, utbyttebeskatning, ekstra arbeidsgiveravgift og nå en exitskatt utgjør både økte kostnader, og skaper usikkerhet og en betydelig uforutsigbarhet for norsk næringsliv som er krevende, spesielt for norske eiere. Særlig går dette hardt ut over små og mellomstore bedrifter, som har et enormt behov for forutsigbarhet. Disse medlemmer mener regjeringen burde prioritert reduksjon i offentlige budsjetter fremfor videreføring av deres høye skatteregning til norske bedrifter.

Disse medlemmer viser til at mange bedrifter møter utfordringer som følge av regjeringens endringer i innleieregelverket, som har gjort det vanskeligere å leie inn nødvendig kompetanse. Utfordringene til reiselivs- og byggenæringen som konsekvens av dette er kjent, men også konsulentbransjen, som leverer tjenester innen teknologi og IT, opplever utfordringer.

Disse medlemmer viser til de siste medlemsundersøkelsene fra Næringslivets hovedorganisasjon, som viser lite fremtidsoptimisme i store deler av norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Støre tydelig har signalisert at den vil videreføre en skatte- og næringspolitikk som har bidratt til økt usikkerhet om sentrale rammevilkår, herunder omfattende og brå endringer i skattenivå, innstramminger i regelverk for innleie, forslag om nye lønns- og arbeidsvilkår for skipsfarten og forbud mot overskudd for velferdsbedrifter.

Disse medlemmer er bekymret over at regjeringens politikk svekker aktiviteten, jobbsikkerheten og soliditeten i bedrifter over hele landet, og at konsekvensene av dette vil merkes mer og mer de kommende årene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen sier den vil bidra til forenkling for næringslivet. Ifølge en NHO-undersøkelse fra 10. november 2023 oppgir kun 0,3 pst. at deres byråkratibyrder har blitt mindre, 30 pst. at den er uendret, mens hele 60 pst. sier den har økt. Ifølge regjeringens egne beregninger er de langt unna sitt eget forenklingsmål.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs fullføringsreform ga en historisk utvidelse av retten til videregående opplæring frem til fagbrev eller studiekompetanse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke viderefører den ekstra arbeidsgiveravgiften. Den ekstra arbeidsgiveravgiften rammet ansatte og bedrifter med høy kompetanse, og har bidratt til at Norge nå fremstår mindre attraktivt for høykompetent arbeidskraft, som det er stort behov for i teknologisk næringsliv, slik som IKT-næringer, forskningsmiljøer og teknologibedrifter.

Disse medlemmer mener den ekstra arbeidsgiveravgiften, til tross for at den var midlertidig og skal fases ut i 2025, sender et dårlig signal til alle som ønsker å satse i Norge, og disse medlemmer er bekymret for at det kan ta lang tid å gjenreise tilliten til Norge. Regjeringens innstramminger i exitskatten i 2024 forsterker dette inntrykket og gjør at tilgangen på kompetent arbeidskraft fra andre land vil strammes til betydelig.

Disse medlemmer registrerer at uforutsigbarhet rundt rammevilkårene skader investeringsviljen og gjør kapitalmarkedet i Norge mindre attraktivt. Investeringer legges på is og store prosjekter settes på vent. Gründere opplever en regjering som ikke tar dem på alvor og stikker kjepper i hjulene på deres satsinger med sine brå skatteendringer. Disse medlemmer vil understreke at et av Norges fremste konkurransefortrinn til nå har vært politisk stabilitet og forutsigbarhet for investeringer. Nå bidrar økt politisk risiko til at investorer og gründere går til andre land i Europa og USA for å investere i prosjekter, realisere sine ideer og skape arbeidsplasser. Det er svært uheldig for innovasjon og verdiskaping i Norge på sikt, når det nye næringslivet svekkes. Det gjør også at store etablerte selskaper får færre muligheter til å knytte seg til de samme aktørene enten gjennom oppkjøp eller samarbeid. Dermed svekkes den samlede innovasjonsevnen i norsk næringsliv.

En reduksjon i det samlede skattetrykket for bedrifter og norsk privat eierskap er viktig for å øke kapitaltilgangen i norske bedrifter, noe som er helt nødvendig for at bedriftene skal kunne skape nye arbeidsplasser og investere i grønn omstilling.

Disse medlemmer viser til at mange bedrifter og virksomheter opplever mangel på riktig kompetanse. Investeringer i forskning og utvikling er nødvendig for et næringsliv som trenger mer kunnskap for å lykkes med utfordringene Norge står overfor.

Disse medlemmer er bekymret for at altfor mange står utenfor arbeidslivet, og mener Norge trenger en kraftfull politikk for at flere kommer i jobb.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg leverte sterk vekst i bevilgningene til høyere utdanning og forskning. For disse medlemmer er det avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å håndtere samfunnsutfordringene, dekke kompetansebehov og bidra til verdiskaping og trygghet for fremtidig velferd.

Disse medlemmer vil bidra til forenkling og effektivisering, og mener at regjeringen Støres hvileskjær i digitaliseringspolitikken har bremset mulighetene for næringslivets omstillingsevne.

Disse medlemmer mener Norge må ha en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser seg brukernes behov. Disse medlemmer mener det er viktig å tilby sammenhengende tjenester, og sørge for at fellesløsninger virker på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.

Disse medlemmer viser til at Norge har innbetalt nærmere 2 mrd. kroner til EUs program for digital omstilling og bruk av digitale teknologier i samfunn og næringsliv, DIGITAL. De norske ambisjonene for deltakelse i programmet er blant annet å realisere synergier mellom DIGITAL og nasjonale strategier, sikre anvendelse av DIGITALs kapasiteter for det brede lag av norske private og offentlige virksomheter og utnytte finansiering som DIGITAL tilbyr for å støtte nasjonalt samarbeid. Deltakelse i prosjekter i programmet har derimot visst seg utfordrende som følge av kravet om medfinansiering. Sammenlignet med våre naboland ser man at Norge i mindre grad klarer å ta i bruk muliggjørende teknologi. Støtte til generell medfinansiering vil derfor være et målrettet virkemiddel for å gjøre det enklere for norske bedrifter, særlig små og mellomstore bedrifter, å søke midler og delta i arbeidsprogrammer. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det er satt av midler til en generell medfinansieringsordning for å muliggjøre økt norsk deltakelse i programmet.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjetter for 2022, 2023 og 2024, jf. Innst. 2 S (2021–2022, 2022–2023 og 2023–2024), der det er foreslått å gjeninnføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Under regjeringen Solberg ga ABE-reformen en forutsigbar forventning om effektivisering i offentlig sektor på driftssiden. Når det investeres store midler i ny teknologi og digitalisering i offentlig sektor, skal det føre til bedre organisering og mer effektiv tjenesteproduksjon der gevinsten må kunne hentes ut i form av reduserte kostnader og bedre tjenester. I en tid med strammere budsjetter for både husholdninger og privat næringsliv må det forventes at også offentlig sektor fortløpende vurderer mulighetene for å effektivisere driften. Disse medlemmer forventer at alle deler av offentlig sektor jobber for å effektivisere egen virksomhet og få mer igjen for pengene.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge skal innfri sine internasjonale klimaforpliktelser, samtidig som det legges til rette for nye, grønne, verdiskapende arbeidsplasser. Hvis verden skal lykkes med å kutte utslippene, må norske bedrifter og deres grønne løsninger være med på laget. Disse medlemmer vil ta markedet i bruk i miljøets tjeneste. Under regjeringen Solberg falt utslippene med 8 pst., men med tempoet under regjeringen Støre er det liten grunn til å tro at 2030-målet for omstilling av norsk økonomi vil bli nådd. Disse medlemmer mener at det næringsrettede virkemiddelapparatet må treffe på grønn omstilling, og mener det bør etableres et punktutslippsprogram under Enova som kan bidra til skalering av store utslippsreduserende tiltak.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge opprettholder posisjonen som en maritim stormakt. En utfordring i dag er at investeringsbeslutninger i ny teknologi legges på is som følge av kostnadsrisikoen. For å få fart på grønn omstilling i skipsfarten vil innføring av differansekontrakter være avgjørende. Disse medlemmer viser til at grønn omstilling går for sakte, fordi det ikke er lønnsomt for rederiene å gå over til drivstoff med bruk av fornybar energi. Disse medlemmer viser derfor til behovet for å innføre differansekontrakter som kan dekke deler av merkostnaden mellom fossile og grønne løsninger. Mange av de teknologiske løsningene er fortsatt i et tidlig stadium og det vil ta tid å bygge nye fartøy og tilrettelegge med nødvendig infrastruktur for alternativt bærekraftig drivstoff.

Disse medlemmer viser til at fra 1. januar 2024 ble skipsfarten en del av EU ETS (EUs kvotehandelssystem). Inntektene fra kvotehandel fordeles mellom medlemslandene, og en mindre andel går til EUs innovasjonsfond. For EU-land er det bestemt at 100 pst. av ETS-inntektene skal gå tilbake til grønne energi- og klimatiltak. Norge er i dag unntatt fra kravet om øremerking gjennom tilpasninger i EØS-avtalen. For Norges del kan det innebære en konkurranseulempe at man ikke er på samme linje som resten av EU. Disse medlemmer mener det derfor er viktig at det gjøres strategiske vurderinger om hvordan midlene kan anvendes på en måte som sikrer den norske maritime næringens konkurranse- og innovasjonskraft.

Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, som presenterer hvordan partiet vil legge til rette for økt verdiskaping og vekst i privat sektor i form av en mer aktiv næringspolitikk med mindre statlig innblanding samt lavere skatter og avgifter. Disse medlemmer mener den viktigste faktoren for en vellykket næringspolitikk er et fritt marked, med lave skatter og avgifter, mindre regulering og mer frihet til hver enkelt næringsdrivende. Disse medlemmer er av den oppfatning at mindre politisk innblanding, styring og regulering skaper mer nyskapning og innovasjon i privat sektor. Disse medlemmer mener grunnfundamentet i et velferdssamfunn og en sunn økonomi er privat næringsliv og initiativ som skaper verdier og arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for videre vekst og verdiskaping at næringslivet har trygge og forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer mener derfor det er svært alvorlig at trygge og forutsigbare rammevilkår ikke lenger kan tas for gitt, etter at regjeringen Støre har innført omveltende endringer i skattene. Dette ble gjort uten forvarsel og uten tilstrekkelig utredning eller dialog med næringslivet selv. Slike omveltende endringer kan være med på å gjøre lønnsomme langtidsinvesteringer ulønnsomme, og gjør at viktige distriktsarbeidsplasser i lokalsamfunn kan gå tapt.

Disse medlemmer mener reduksjon av skatter og avgifter er nødvendig for å sikre næringslivet økonomisk handlefrihet. Disse medlemmer påpeker at kapitalmangelen er stor blant mange bedrifter som følge av prisvekst, renter og økte skatter. Disse medlemmer mener derfor lavere skatter og avgifter er nødvendig for å sikre bedriftenes kapital. Disse medlemmer påpeker at eierbeskatningen har økt med 108 pst. siden 2021, og at Norge har høyest eierskatt av alle OECD-land, ifølge en rapport fra Menon Economics fra november 2024. Disse medlemmer mener formuesskattens diskriminering av norsk eierskap, samt skattens innretning, gir svært uheldige utfall for norske bedrifter og norsk eierskap.

Disse medlemmer viser til at det er mangel på arbeidskraft og nødvendig kompetanse i flere deler av næringslivet. Disse medlemmer mener det er viktig at skole og utdanningsinstitusjoner innretter seg etter næringslivets behov, for å sikre kompetansen som næringslivet etterspør og for at flere nyutdannede får relevant jobb etter fullført utdanning.

Disse medlemmer viser til at maritim næring er svært viktig for Norge. Det er en av få næringer hvor omtrent hele verdikjeden finnes i Norge. Næringen sysselsetter mange og bidrar til stor verdiskaping, både til lands og til vanns. Disse medlemmer mener at norske sjøfolk er ryggraden i næringen. Både det siste året med regjeringen Solberg og årene under dagens regjering har skapt usikkerhet og utrygghet knyttet til rammebetingelsene for norske sjøfolk. Innføring av tak i tilskuddordningen for sjøfolk, også kalt nettolønnsordningen, og manglende inflasjonsjustering av dette taket, har i praksis gjort det mindre lønnsomt å ansette norske sjøfolk i flåten. Disse medlemmer anerkjenner at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 foreslår å heve taket for tilskuddsordningen med 2,5 pst. Dette etter at taket har vært uendret og derfor blitt svekket som følge av inflasjon i regjeringen Støres periode. Disse medlemmer mener dog at 2,5 pst. økning er en svært beskjeden økning, og i praksis en svekkelse av ordningen, da økningen på posten er lavere enn både forventet pris- og lønnsvekst. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en økning fra regjeringens forslag med 670 mill. kroner for å fjerne makstaket på ordningen.

Disse medlemmer påpeker at den maritime næringen er en betydelig bidragsyter til at norsk sokkel er langt fremme ved utvikling av ny teknologi. Disse medlemmer mener at man fra politisk hold må sørge for å styrke Norges komparative fortrinn innenfor den maritime næringen. Disse medlemmer mener en forutsetning for videre vekst i næringen er stabile og langsiktige rammebetingelser, og at staten må tilby rammebetingelser for næringen som er like gode, eller bedre, enn andre land Norge konkurrerer med. Disse medlemmer mener nettolønnsordningen er det viktigste virkemidlet for å sørge for tilstrekkelig tilgang på norske, kompetente sjøfolk.

Disse medlemmer peker på at også på andre områder har regjeringen skapt usikkerhet for maritim næring, blant annet gjennom den usikkerhet som er skapt i brønnbåtnæringen når det gjelder regjeringens og skatteetatens uttalelser og fortolkninger om hvorvidt næringen oppfyller kriteriene for å være innenfor rederiskatteordningen. Disse medlemmer vil påpeke at den norske brønnbåtnæringen er helt avgjørende for at havbruksnæringen skal kunne drive på en forsvarlig måte, der hensynet til fiskehelse og biosikkerhet skal være i fokus. Disse medlemmer har merket seg at det særlig er problemstillingen knyttet til hva som er å anse som såkalt stasjonær virksomhet, som er utgangspunktet for påstander om at næringen ikke oppfyller kriteriene for å være innenfor ordningen. Dette gjelder særlig virksomheten knyttet til den myndighetspålagte oppgaven med avlusingsoperasjoner. Avlusing om bord i brønnbåt er viktig både av hensyn til fiskehelsen og miljøet. Disse medlemmer vil også påpeke at det har vært kjent at brønnbåtnæringen har utført dette helt siden næringen ble en del av rederiskatteordningen i 1996. Dette er selvsagt en del av hele transportoppdraget som næringen har utført for oppdretterne i tråd med de krav som stilles fra myndighetene, og kan ikke være å anse som stasjonær virksomhet. Disse medlemmer mener at dersom regjeringen nå skal endre praksis, som vil medføre at den norske brønnbåtnæringen ikke lenger skal kunne være en del av rederiskatteordningen, så vil dette kunne få svært store og negative konsekvenser for næringen, som vil måtte tilpasse seg dette. Flertallet av de store brønnbåtrederiene er i dag eid av utenlandske investorer og det er dermed ikke slik at dette kun er en norsk utfordring og skattesak. Dersom en ender opp med at næringen vil måtte tilpasse seg den nye tilnærmingen skatteetaten har tatt i saken, uten at lovgiver får behandlet dette på en grundig og forsvarlig måte, så mener disse medlemmer at det vil kunne får svært store og negative konsekvenser for arbeidsplassene til norske sjøfolk, veksten i oppdrettsnæringen, verftene langs kysten, beredskapen, fiskehelsen, biosikkerheten og miljøet.

Disse medlemmer mener mineralnæringen er en fremtidsnæring som har potensial til å bli svært viktig for Norge for å dekke det økende behovet for mineraler som benyttes til teknologiutvikling både i Europa og verden. Disse medlemmer peker på at verdikjedene til en rekke av de viktigste mineralene er konsentrert til enkeltland og -områder, og at man nå ser ut til å gå inn i en periode preget av mer usikkerhet, ustabilitet, geopolitiske maktkamper og menneskerettighetsbrudd. Disse medlemmer mener derfor at det er store muligheter for å utvikle en mineralnæring i Norge som kan skape store verdier og mange arbeidsplasser, og som samtidig vil bidra til å sikre tilgang på kritiske mineraler. Disse medlemmer peker på at både i USA og i Europa er tilgang til kritiske mineraler en politisk prioritet, og det er viktig å gjøre seg uavhengig av totalitære stater og stater med helt andre lønns- og arbeidsvilkår for involverte gruvearbeidere eller steder som tillater barnearbeid.

Disse medlemmer mener regjeringens næringspolitikk er med på å skape usikkerhet og uforutsigbarhet i markedet, og er med på å forringe markedsmekanismene det private næringslivet er bygget på. Disse medlemmer mener teknologisk utvikling og lønnsomhet tjenes gjennom tillit i markedet, fremfor tillit i politiske maktorganer. Disse medlemmer mener at regjeringens politikk, der milliarder av kroner avsettes til tapsavsetninger som følge av investeringer i ulønnsomme prosjekter, er en svært risikabel håndtering av skattebetalernes penger.

Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å understreke at den sårt tiltrengte grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri ikke skjer raskt nok. Skal man lykkes med omstillingen, må man bruke hele virkemiddelapparatet for å sikre at den blir grønn og rettferdig. Her må blant annet staten gjennom sitt direkte og indirekte eierskap, og som en tilrettelegger for aktivitet i det norske samfunn, være med på å ta risiko for de tiltakene som trengs.

Dette medlem vil peke på at veien til omstilling krever grønne motorer i den norske økonomien. Statsbudsjettet må bli grønt. Grønne industrier, gamle som nye, må bygges og grønne markeder skapes. For å få til dette må staten på en og samme tid begrense økologisk skadelig aktivitet og være en utsteder av tålmodig og langsiktig kapital for grønne og rettferdige investeringer. Slik vil vi kunne vri den private kapitalen, som i dag ikke tilstrekkelig skytes inn i grønne prosjekter, blant annet grunnet investorers avkastningskrav, i en mer bærekraftig retning.

Dette medlem mener at finansieringen av det grønne skiftet går altfor treigt, og at det fremover må prioriteres i større grad mellom ulike type virkemidler på lang og kort sikt, og i tidlige og senere faser av prosjekter.

Dette medlem peker på at det er mangel på kapital og finansiering for viktige omstillingsprosjekter i den kapitalintensive byggefasen av grønne industriprosjekter.

Dette medlem viser videre til at det næringsrettede virkemiddelapparatet i liten grad er tilpasset dette. Denne bakgrunnen er førende for Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslaget om å oppkapitalisere Nysnø Klimainvesteringer og gjøre selskapet til et større grønt investeringsselskap. I stedet for eksport dominert av olje og gass bør Norge bidra til utslippskutt og et økologisk bærekraftig næringsliv gjennom produksjon og eksport av grønn teknologi. Sosialistisk Venstrepartis visjon er at Nysnøs oppgave er å investere og bruke eierskapet aktivt for å oppnå dette formålet. Vår tids største politiske mål er å sikre en rettferdig, rask og grønn omstilling av industri, næringsliv og samfunn. Det er et sentralt ansvar for staten å bidra til å nå dette målet med de virkemidlene staten har tilgjengelig.

Dette medlem mener det er behov for å styrke hele verdikjeden for utslippsfri industri i Norge. Det finnes i dag relativt få punktutslipp rundt om i landet som har store utslipp. Samtidig går det tapt store mengder energi i form av spillvarme fra norsk prosessindustri. Det er også nødvendig å utvikle ny grønn industri i Norge som vil måtte ta i bruk knappe ressurser som energi og areal. Dersom staten bidrar til koordinering og investering i infrastruktur, kan omstillingen av norsk industri skje på en måte som er til det beste for både samfunnet og naturen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslaget om å styrke Sivas mulighet til å utvikle grønne industriklynger med tilhørende infrastruktur, som gjør at CO₂ fanget fra ulike industri- og avfallsprosjekter kan mellomlagres og fraktes ut til lagerlokasjoner på norsk sokkel. Det kan bidra til å få fart på karbonfangst og -lagring i industrien samtidig som man i størst mulig grad samler ulike prosjekter og dermed sparer energi og areal ved at ressurser kan brukes og gjenbrukes i sirkulære prosesser.

Dette medlem mener man må stille krav til næringsliv og industri om bærekraft og rettferdighet, samt legge politikk bak kravene som stilles. Landet må bygges på nytt, slik Norge gjorde da man skapte oljeeventyret. Denne gangen må det likevel bygges målrettet grønt for å sikre arbeidsplasser og vår felles velferd i et evighetsperspektiv. Derfor må statlig eierskap av bedrifter som direkte eier eller investerer i andre selskaper, brukes til å vri industri og næring i en grønnere og mer rettferdig retning. Staten må være en aktiv eier som tør å stille krav om rettferdig og bærekraftig forvaltning.

Dette medlem vil peke på at det er knyttet høy risiko til at petroleumsnæringen utgjør en så stor andel av Norges økonomi. I tillegg til den åpenbare klimarisikoen det utgjør for verdenssamfunnet, bindes kapital, arbeidskraft og kapasitet i økonomien opp i en industri som innen kort tid må fases ut. Det må heller gis plass til grønn næring og industri som vil sikre anstendig arbeid og bærekraftige samfunn over tid. Tiden er moden for å frigjøre arbeid og kapital fra norsk olje- og gassutvinning. Lenge har det vært favorisert en næringspolitikk som bidrar til forurensning, eiendomsspekulasjon og uproduktive finansielle aktiva, med svært uheldige miljø- og fordelingskonsekvenser og svekket finansiell stabilitet. Dette må snus. Omstilling fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene for å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse frigjøres.

Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Norges historisk lave kraftpriser har vært et av landets viktigste komparative fortrinn, som har lagt grunnlaget for industriell vekst og arbeidsplasser i hele landet. Dagens kraftpolitikk og det liberaliserte strømmarkedet har svekket denne fordelen ved å utsette norsk industri for høye og ustabile strømpriser. Dette medlem mener at det er nødvendig med en kraftpolitikk som sikrer norsk industri tilgang til stabil og rimelig kraft, og at reguleringene i strømmarkedet må endres for å beskytte både industrien og norske arbeidsplasser. Det er kritisk at strømstøtteordningen videreføres, men det er ikke bærekraftig at norsk industri skal være avhengig av slike ordninger.

Dette medlem påpeker at maritim sektor er av avgjørende betydning for norsk næringsliv og sysselsetting. Dette medlem mener at nettolønnsordningen har vært en viktig mekanisme for å sikre norske sjøfolk konkurransedyktige vilkår i et internasjonalt marked, men stiller seg kritisk til at ordningen ikke har blitt tilstrekkelig justert i takt med prisveksten. Dette medlem mener at nettolønnsordningen må oppdateres for å kompensere for det økonomiske etterslepet og sikre at norsk maritim kompetanse og arbeidskraft opprettholdes.

Dette medlem viser til at små og mellomstore bedrifter, spesielt i distriktene, er essensielle i mange lokalsamfunn. Dette medlem mener at tilgang til kapital og investeringsmidler er en stor utfordring for bedrifter i distriktene, og at regjeringen må styrke distriktsrettede støtteordninger for å sikre at også små bedrifter kan delta i den grønne omstillingen. Dette medlem mener at bedriftene trenger bedre tilgang til finansiering og støtte for å kunne utvikle bærekraftige prosjekter og skape lokale arbeidsplasser.

Dette medlem viser videre til Fensfeltet i Nome kommune. Dette medlem mener at utvinning og forvaltning av Fensfeltet bør skje på en måte som sikrer at verdiene kommer fellesskapet til gode og ikke overlates til utenlandske selskaper eller kommersielle aktører med kortsiktige interesser. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å opprette et statlig mineralselskap som kan sikre nasjonal kontroll over mineralressursene, legge til rette for bærekraftig utvinning og sikre at inntektene fra ressursene gir langsiktige verdier til det norske samfunnet.

Dette medlem mener at en offensiv satsing på forskning og innovasjon innen teknologi for fornybar energi, sirkulær økonomi og miljøvennlige produksjonsmetoder er avgjørende for å styrke norsk konkurranseevne og imøtegå klimautfordringene. For at flere aktører skal kunne bidra til det grønne skiftet, er det nødvendig at tilgangen til forsknings- og innovasjonsmidler styrkes ytterligere.

Dette medlem understreker at en grønn omstilling må skje på en måte som ivaretar sosial bærekraft og arbeidstakeres rettigheter. Det må være en helt grunnleggende forutsetning at omstillingsprosesser ikke skal gå på bekostning av arbeidstakernes sikkerhet og rettigheter.

Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2025, der det legges til rette for en ny næringspolitikk for omstilling, vekst og nyskaping med en rekke konkrete tiltak og omprioriteringer.

Dette medlem mener at det haster med å omstille Norge fra fortidas oljeøkonomi til framtidens fornybare, sirkulære og grønne økonomi. Grønn omstilling handler om mye mer enn å bygge «grønne industrilokomotiver» som batterifabrikker og havvindparker. Det handler om å dyrke fram et mangfold av nye bedrifter og vekstnæringer som både er bærekraftige og har potensial til å skape lønnsomme arbeidsplasser og økte eksportinntekter.

Dette medlem er av den oppfatning at næringslivet skal være driveren i omstillingen fra en norsk økonomi bygd på fossile ressurser, til en moderne kunnskapsøkonomi bygd på kompetanse og bærekraftig bruk og foredling av våre felles naturressurser. For å utvikle framtidens næringsliv må det legges bedre til rette for både å starte og utvikle bedrifter, og samtidig må risikovillig kapital allokeres til oppstartsbedrifter med stort vekstpotensial.

Dette medlem mener at de som satser egne oppsparte eller lånte midler på å starte en arbeidsplass for seg selv og ofte noen til, skal møtes med støtte, oppmuntring og politisk velvilje og stabilt gode rammevilkår, ikke uforutsigbare rammevilkår, misunnelse, negative karakteristikker eller «wall of shame», slik stortingsflertallet bestående av regjeringspartiene, Sosialistisk Venstreparti og Rødt praktiserer.

Dette medlem peker på at det viktigste bidrag for grønn omstilling og nyskaping i Venstres alternative statsbudsjett – og der Venstre skiller seg mest fra dagens regjering – er skatte- og avgiftspolitikken. Dette medlem vil gi næringslivet rammevilkår som gjør det mulig å investere i ny teknologi og framtidens arbeidsplasser, blant ved å redusere formuesskatten på å eie bedrifter, droppe regjeringens exitskatt og bruke skattesystemet for å sikre kompetent arbeidskraft.

Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har i løpet av de siste årene økt skattenivået for norske eiere og norske bedrifter med over 30 mrd. kroner. I tillegg er norske private bedrifter tappet for ytterligere 20 mrd. kroner som følge av en helt meningsløs ekstra arbeidsgiveravgift. Dette er 20 mrd. kroner som både kunne og burde vært brukt i investeringer i eksisterende og nye arbeidsplasser, flere ansatte og økt kompetanse i bedriftenes egne arbeidsstyrker.

Dette medlem vil ha en skattepolitikk som stimulerer til bedriftsetablering, norsk privat eierskap og høykompetent arbeidskraft, og viser i så måte til at det i Venstres alternative statsbudsjett for 2025 er foreslått lettelser for norsk næringsliv og for norske bedriftseiere på over 10 mrd. kroner.

Dette medlem mener at det offentlige virkemiddelapparatet har en viktig betydning for omstillingen av norsk næringsliv. I tillegg må samarbeidet mellom akademia, utdanningsinstitusjoner og næringslivet forsterkes, slik at man utdanner den arbeidskraften norsk næringsliv etterspør og sliter med å rekruttere, samt at mer forskning også medfører økt innovasjons- og omstillingstakt i næringslivet. Dette medlem viser i så måte til at Venstre både vil styrke Enova, Miljøteknologiordningen, Katapultordningen og Investinors investeringsmuligheter i oppstarts- og vekstbedrifter. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2025, hvor det ble foreslått en betydelig satsing på forskning og på studieplasser innen IT- og teknologifag som etterspørres spesielt i næringslivet. I tillegg styrkes innsatsen på digitaliseringsområdet med forslag om økte bevilgninger til bredbåndsutbygging, KI-satsing og støtte til norske bedrifter som deltar i viktige EU-program.

Dette medlem mener at regjeringens nylig framlagte gründermelding (Meld. St. 6 (2024–2025)) er et av tidenes næringspolitiske mageplask. Meldingen inneholder så godt som ingen ny politikk eller tiltak, i stedet resirkuleres noen gamle løfter og det er en rekke ting som skal «vurderes», «utredes», «videreutvikles» etc. Dette medlem viser til at Venstre har lagt fram sine egen «gründermelding» i form av Representantforslag 8:3 S (2024–2025) med 50 konkrete tiltak for faktisk å gjøre Norge til verdens beste land å starte og drive bedrift i, som nå er til behandling i Stortinget. I Venstres alternative statsbudsjett følges mange av de foreslåtte tiltakene opp med konkrete forslag til bevilginger og lovendringer.

Dette medlem er glad for den store interessen som er i norsk næringsliv for å bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina etter at krigen er over, og en tilsvarende stor vilje til å investere i Ukraina på tross av den pågående krigen. Det er imidlertid en stor økonomisk risiko forbundet med slike investeringer. For å avlaste og hjelpe norsk næringsliv i Ukraina viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke risikoavlastningsordningen for norsk eksport til Ukraina med 500 mill. kroner, samt at Innovasjon Norge oppretter et nytt kontor i Kyiv.

Dette medlem viser til at regjeringen i Meld. St. 6 (2024–2025) Gründere og oppstartsbedrifter på s. 74 slår fast at den vil «styrke støtten til tidligfase kommersialisering ytterligere i 2025». Dette er det imidlertid ikke noe spor av i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Dette medlem vil peke på at det hvert år investeres store beløp i forskning ved landets universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak. Noe av forskningen legger grunnlaget for etablering av helt nye bedrifter. OECD og flere utredninger har slått fast at Norge har et stort uutnyttet potensial for å realisere flere bedrifter fra forskningsresultater. Dette medlem viser til at forskningsbaserte bedrifter er risikoutsatte og ofte har en lang vei til markedet. Til gjengjeld har disse bedriftene en stor innovasjonshøyde og skaleringspotensial som kan skape mange nye arbeidsplasser og nye bærekraftige løsninger.

Dette medlem mener at dersom Norge skal lykkes med å ta forskningen raskere i bruk og møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder, er det behov for å styrke satsingen på kommersialisering fra forskning. Dette medlem viser i så måte til Venstres alternative statsbudsjett, hvor den samlede innsatsen på forskning og kommersialisering styrkes med om lag 1 mrd. kroner, bl.a. 200 mill. kroner til næringsrettet forskning og 50 mill. kroner til grunnbevilgning til teknisk-industrielle forskningsinstitutt på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett. Miljøpartiet De Grønne vil føre en næringspolitikk som gir jobber, lønnsomhet, velferd og rettferd, uten å ødelegge livsgrunnlaget. Den største utfordringen for norsk næringsliv er at investeringene i olja de siste årene har vært 5–7 ganger større enn i fastlandsindustrien. Så lenge kapital og kompetanse suges inn i petroleumssektoren, kan annet norsk næringsliv vanskelig bli konkurransedyktig. Både natur- og klimakrisen og endringer i markedet krever at hoder, hender og penger flyttes fra petroleumsnæringene og over i de mange bærekraftige framtidsnæringene.

Snuoperasjonen som Miljøpartiet De Grønne vil gjennomføre, kan ikke gjøres bare ved å gjøre justeringer på rammeområde 9. Omstillingen vil kreve betydelige endringer i skatte- og avgiftspolitikk, forskningspolitikk, utdanningspolitikk, fiskeripolitikk, energipolitikk og landbrukspolitikk og på en rekke andre områder.

Dette medlem viser til at regjeringens næringsrettede virkemiddelapparat i hovedsak består av subsidieordninger, lån og lånegarantier. Det blir stadig mer åpenbart at dette ikke er tilstrekkelig til å gjøre norsk industri konkurransedyktig. Spesielt USAs støtteregime, Inflation Reduction Act (IRA), er en utfordring. Freyr satser tungt på batteriproduksjon i USA og har lagt den norske satsingen på is. Yara stanser elektrifisering av fabrikken på Herøya. Den norske solindustrien står på randen av konkurs. Det er stor fare for at Norges havvindsatsing blir akterutseilt av land med bedre rammevilkår.

Dette medlem har merket seg at Norge har en annen suksessoppskrift for næringsutvikling som mange misunner oss. Oppbyggingen av oljesektoren med stor statlig involvering har gitt oss en oljeformue som kommer oss og fremtidens generasjoner til gode. Staten har, gjennom SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement) og selskapet Petoro, tatt opp mot 30 pst. eierandel i utbygginger på norsk sokkel. Staten tar en stor del av risikoen ved utbygging av felt som det er usikkert om blir lønnsomme, mens fellesskapet får avkastning fra vellykkede prosjekter.

Dette medlem mener at dette prinsippet bør flyttes over til næringer Norge skal leve av etter olja, ved at staten går inn som deleier i grønne bedrifter for å bidra med risikoavlastning. Aktuelle bransjer kan være solindustri, batteriindustri, biogass, havvind, muliggjørende teknologier og kanskje noen former for landbasert gruvedrift.

Dette medlem vil trekke fram noen av Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer under rammeområde 9:

• Vri virkemiddelapparatet vekk fra olje og over på nye næringer, blant annet ved å redusere bevilgningene til petroleumsaktiviteter under Innovasjon Norge.

• Styrke Sivas testfasiliteter og inkubasjonsprogram.

• Styrke klyngeprogrammet under Innovasjon Norge, blant annet ved å opprette et eget klyngeprogram for reparatører.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes næringspolitikk.

Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2024–2025), Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) og de alternative statsbudsjettene til Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 9

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025) 5. desember 2024. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen viser til at departementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet, som deler av regelverket for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon.

Komiteen viser til at departementets hovedformål er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer, og at departementet arbeider mot følgende hovedmål:

1. 1

   effektiv bruk av samfunnets ressurser

2. 2

   økt innovasjon og omstillingsevne

3. 3

   bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen i 2023 vedtok en nullvisjon om ingen omkomne som følge av drukningsulykker, samt at regjeringen samme år startet arbeidet med en handlingsplan mot drukning.

Disse medlemmer påpeker at det omkommer nå om lag like mange i drukningsulykker som i trafikken. Etter disse medlemmers oppfatning må drukning dermed sees på som et like stort samfunnsproblem som trafikkdrepte.

Disse medlemmer viser også til at statsminister Støre, i forbindelse med den internasjonale dagen for forebygging av drukning 25. juli, uttalte at

«ett liv tapt til drukning er ett for mye»

og at

«tallene viser at vi sammen må øke innsatsen for å få ned ulykkene.»

Disse medlemmer konstaterer at det frem til nå er frivillig sektor, gjennom organisasjonen Flyte og deres medlemsorganisasjoner, som i det alt vesentlige utgjør den drukningsforebyggende innsatsen i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at arbeidet med handlingsplanen er omtalt i budsjettproposisjonen som en av hovedprioriteringene for 2025, men at det ikke er satt av midler til dette i statsbudsjettet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at posten skal dekke lønns- og pensjonsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, administrative fellesutgifter og mindre investeringer. Av bevilgningen dekkes også nødvendige utgifter knyttet til forsyningsberedskap.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9, jf. pkt. 2.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 9.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.