Representantforslag om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester

Representantforslag om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2024-2025/dok8-202425-029s/ Bakgrunn Norsk kultur har dype røtter i kristendommen, og det norske samfunnet er sterkt preget av kristendommens verdier, tenkning og tradisjoner. Dette ser man tydelig i årsrytmen og høytidene som markeres. Særlig er jul og påske to kristne høytider som preger rytmen og samfunnet. For å forstå det norske samfunnet er det derfor helt nødvendig å forstå de kristne røttene. Dette historiske og kulturelle faktum innebærer at kristendommen må ha en sentral plass i skolen. Forslagsstillerne viser til at det de siste årene har vært en debatt i forkant av jul om hvorvidt skolene bør samarbeide med Den norske kirke eller andre kristne trossamfunn om skolegudstjenester, og om skolen i det hele tatt kan inkludere kristne sanger og tradisjoner i markeringen av høytiden. Denne høsten har diskusjonen tatt utgangspunkt i forbudet mot forkynnelse i ny opplæringslov. Mange rektorer er som en konsekvens av det nye lovverket usikre på hva de kan eller bør gjøre, og flere skoler velger derfor å takke nei til samarbeid med den lokale menigheten i Den norske kirke om skolegudstjeneste. Dette selv om både Stortinget, ved behandlingen av ny opplæringslov, statsråden og Utdanningsdirektoratet har vært tydelige på at det ikke er noe forbud mot å arrangere skolegudstjenester. Julefeiring er en del av norsk kultur og tradisjon. Det er vanskelig å forstå julens innhold og hvorfor den er så viktig i den norske kulturen, uten å kjenne til julens kristne betydning. Dette får barn kunnskap om gjennom undervisning i skolen, men ved å delta på skolegudstjenester får de også førstehånds kjennskap til og autentiske opplevelser med hvordan høytiden markeres i den kristne kirken. Det skapes ofte et inntrykk av at man må tone ned den kristne kulturarven i møte med andre religioner og kulturer for ikke å støte noen. Elever med andre religiøse eller kulturelle bakgrunner brukes også som argument mot at skolene skal delta på skolegudstjenester. Forslagsstillerne viser til at det sjelden er for eksempel muslimer som står fremst på barrikadene i kampen mot skolegudstjenester eller andre trosuttrykk i det offentlige rom, men at de mest høyrøstede motstanderne av julegudstjenester ofte er de som prøver å presse troen ut av alle samfunnets fellesrom. Slike holdninger fører til at barn som vokser opp i Norge i dag, står i fare for ikke å få kunnskap om eller erfaring med hva religion kan bety for mennesker og i samfunnet. Det er ikke noen tjent med. Tvert imot mener forslagsstillerne at kunnskap om og kjennskap til både kristenarv og andre religioner gjør folk tryggere og mer åpne i møte med mennesker med en annen tro og kulturbakgrunn. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i opplæringslova som presiserer at forbudet mot forkynnelse ikke rammer muligheten til å gjennomføre for eksempel skolegudstjenester. 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at alle elever får tilbud om å delta på skolegudstjeneste, så fremt lokale kirker har ønske om å invitere.