Representantforslag om mer vannkraft - grunnsteinen i Norges energiforsyning

Representantforslag om mer vannkraft - grunnsteinen i Norges energiforsyning Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2024-2025/dok8-202425-040s/ Bakgrunn Norge trenger tilgang på mer rimelig, fornybar og regulerbar kraft i årene som kommer. Ifølge mange analysebyråer og statlige etater styrer Norge mot framtidig kraftunderskudd. Samtidig virker energidiskusjonen å være låst til alternative og subsidiekrevende energiformer. Forslagsstillerne ønsker en vesentlig økt satsing på vannkraft – et felt Norge har utviklet og foredlet kompetansen på i over 100 år. Vannkraft er et område hvor Norge har naturgitte forutsetninger mange steder, og det er derfor en stor del av puslespillet for realistisk og langsiktig energi- og klimapolitikk for landet. Smart bruk av vannkraft sparer natur, øker forsyningssikkerheten, øker samfunnsnytten og ivaretar konkurransefortrinn. Vannkraft sørger i dag for rundt 87 prosent (137 TWh) av den elektriske kraften som produseres i Norge. Dette kan økes betydelig ved nye prosjekter samt utbygging og oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslo i 2020 det teknisk-økonomiske potensialet for vannkraft i Norge til 216 TWh. Altså hele 79 TWh mer enn dagens produksjon. NVE estimerte videre at rundt 25 TWh i større grad var prosjekter med lave konfliktnivåer. Videreutvikling av vannkrafts- og utbyggingsteknologi tilsier at potensialet i dag kan være enda større. Tilgang på rimelig kraft har historisk vært et viktig gode for norske husholdninger og bedrifter og for kraftkrevende industri over hele landet. Mye av industrien og flere lokalsamfunn er bygget opp på grunnlag av tilgangen på vannkraft. Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiets mål for Norge er å ha en positiv kraftbalanse som fortsatt sikrer husholdningene, norske bedrifter og tradisjonell kraftkrevende industri tilgang på stabil og rimelig fornybar kraft. Stikkordene rikelig, rimelig og ren kraft er nøkkelord som beskriver Norges kraftsituasjon de siste tiår, og forslagsstillerne mener energipolitikken som føres, må reflektere dette også framover. Forslagsstillerne er sterkt imot en energipolitikk som ukritisk knytter Norge tettere til Europa og gjør Norge til nettoeksportør av kraft til utlandet samtidig som skyhøye strømpriser importeres tilbake. Denne situasjonen eliminerer industriens konkurransefortrinn med rimelig kraft og fører til vedvarende høyere strømpriser for strømkundene. Det er i dag lagt betydelig vekt på at samfunnet skal elektrifiseres, uten at det blir gjort tilstrekkelig rede for hvor denne kraften skal komme fra. Spesielt hvis forutsetningene om rikelig med ren og rimelig kraft skal ivaretas. Prognoser viser at kraftsituasjonen i Norge har potensial for å endre seg dramatisk de neste årene, hvis flere kraftkrevende prosjekter realiseres. Fasiten vil da bli økt strømforbruk, samtidig som det er lite ny kraftproduksjon på gang. Forslagsstillerne ser på denne utviklingen med skepsis, men mener uavhengig av dette at fremtidig kraftbehov vil øke. NVEs kraftprognoser viser muligheten for en betydelig lavere kraftbalanse i 2028 enn i 2023, med en nedgang fra et overskudd på 20 TWh til 4 TWh. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget med en kartlegging av potensialet for vannkraft i Norge, med plan for oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftverk, samt for realisering av potensialet for nye større og mindre vannkraftprosjekter. 2. Stortinget ber regjeringen utrede en forutsigbar og forbedret skattemodell med rammevilkår som stimulerer til økte investeringer i vannkraft, deriblant også vurdere om heving av innslagspunktet for grunnrentebeskatning har potensial til å utløse økt kraftproduksjon i eksisterende og nye vannkraftverk. 3. Stortinget ber regjeringen se på kostnadsmodeller for nettilknytning og anleggsbidrag – hvor samfunnsøkonomiske hensyn som desentralisert kraftproduksjon og forsyningssikkerhet også vektlegges – med formål om å finne modeller som muliggjør flere vannkraftprosjekter. 4. Stortinget ber regjeringen stille krav om økt saksbehandlingskapasitet, redusert saksbehandlingstid og enklere prosesser for vannkraftprosjekter hos NVE, instruere NVE til å prioritere nye vannkraftprosjekter, både små- og storkraft, samt prioritere ned eller sette på pause vilkårsrevisjoner, for mer effektive søknads- og konsesjonsprosesser. 5. Stortinget ber regjeringen fremskynde prosessen med å gjennomgå planer for vernede vassdrag og utrede muligheten for skånsom utbygging av kraftproduksjon, spesielt i sammenhenger hvor det kombineres med flomdempende tiltak. 6. Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at kraftselskaper skal ha mulighet til å søke om utbygging av vannkraft i vernede vassdrag hvor de har identifisert at man kan øke produksjonen av kraft uten at det går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn. 7. Stortinget ber regjeringen heve grensen for kraftutbygging i sideelver til vernede vassdrag fra 1 MW, opp til 10 MW, slik at produksjonen er styrt av de reelle virkningene på verneverdiene, og slik at småkraften kan ha større flomdempende effekt.