Representantforslag om økt grunnbemanning i barnehage

«Folk slutter i jobben, fordi de opplever at de ikke strekker til. Hovedproblemet er for lav grunnbemanning. Folk føler de ikke får gjort jobben de er satt til og velger å slutte.»

Dette sa Leif-Inge Westbø, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Akershus, til Utdanningsnytt i mars i år.

Bakgrunnen for sitatet er en omfattende kartlegging av bemanningen ved 575 barnehageavdelinger utført av Utdanningsforbundet i Akershus. Kartleggingen viser at dagens bemanningsnorm kun er oppfylt i et fåtall timer i løpet av barnehagens åpningstid.

Barnehagen er en del av grunnfjellet i den moderne velferdsstaten og dermed en viktig samfunnsinstitusjon. I 2024 gikk 94,4 pst. av barn i alderen 1–5 år i barnehage. Dette gjør at nest etter hjemmet er omsorgen, opplæringen og oppfølgingen som skjer i barnehagen, den viktigste enkeltfaktoren i grunnlaget for videre utvikling hos det enkelte barn.

Forskning viser at det å gå i barnehage er fordelaktig for barns utvikling, både på kortere og lengre sikt, og at barnehagens kvalitet har stor påvirkning på barnets læring og mestring videre inn mot skolestart. Barnehager av god kvalitet og med gode åpningstider er også en forutsetning for at foreldrene kan være i jobb og bidra til samfunnet utenfor hjemmet mens barna er små.

Barnehagen er lovfestet som en pedagogisk virksomhet. I Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen, slås det fast at:

«Det er faglig enighet blant forskere om at personalets kompetanse og voksentettheten i barnehagen er de viktigste faktorene for barns trivsel og utvikling.»

Det er de ansatte som skaper trygge rammer for lek, utvikling og læring. I en barnehage med nok og kompetente ansatte vil barn oppleve tryggheten som gir det nødvendige grunnlaget for deres utforsking av omgivelsene, utprøving av sosiale omgangsformer og utvikling av vennskap.

Barnekonvensjonen krever at alle barn skal ha rett til å si sin mening, og de ansatte har ansvar for å se og fange opp alle barns ulike uttrykk. Det er viktig at barnehagene blir satt i stand til å skape et godt psykososialt miljø, og til å legge til rette for mindre barnegrupper og gode språklige og inkluderende lekemiljøer. Noen barn lever også i sårbare situasjoner. Disse barna er spesielt avhengige av tilstrekkelig og kompetent bemanning for å få den omsorgen de har krav på.

For å kunne følge opp alle barn trenger man utdannede barne- og ungdomsarbeidere i fagarbeiderstillinger og utdannede barnehagelærere i pedagogstillinger. Det er en forutsetning at de ansatte har tid til å planlegge og gjennomføre de ulike pedagogiske aktivitetene, både for barnegruppen som helhet og for det enkelte barn. Pedagogisk leder må ha tid og rom til å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet i barnehagen og sørge for at alle barn får et tilrettelagt tilbud. Det må være tid og rom til følge opp samarbeidet med foreldre og foresatte.

Da det ble innført en bemanningsnorm og pedagognorm for barnehagene i 2018, var det positivt. Der ble det tydeliggjort hva som er et faglig forsvarlig minstenivå for bemanning for å ivareta pedagogisk kvalitet. Det ga også konkrete forbedringer i både kommunal og privat sektor og gjorde det vanskeligere å ta ut økonomisk gevinst på for lav bemanning.

I dag er det likevel slik at mange barnehageansatte ikke klarer å utføre oppgavene som egentlig ligger til stillingene deres, fordi den faktiske bemanningen i barnehagen ikke tillater det. Det er to strukturelle faktorer som forverrer bemanningssituasjonen i barnehagene. For det første gjelder ikke bemanningsnormen for hele barnehagens åpningstid. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at bare tre pst. av landets barnehager er fullt bemannet mer enn sju timer om dagen. Nesten en tredjedel er ikke fullt bemannet i mer enn tre timer om dagen.

For det andre tar ikke normen høyde for at særlig pedagoger og pedagogiske ledere har mange pålagte oppgaver som innebærer å ikke være på avdelingen. Dokumentasjon, foreldredialog, koordineringsmøter med barnevern og PP-tjeneste og arbeidsgiveroppgaver som egentlig skal løses av arbeidsgiver, er alle eksempler på dette. I tillegg til kommer oppgaver knyttet til minimum fire timer med pedagogisk plantid i uka. Bemanningsnormen slik den er i dag, overser at dette på den ene siden er nødvendige oppgaver, men på den andre siden er arbeidstid de ansatte nødvendigvis ikke kan tilbringe sammen med barna. Det setter mange pedagoger i et uholdbart dilemma: å ikke være til stede for barna og øke arbeidsbyrden for kolleger nå eller svekke kvaliteten på tilbudet til barna på sikt på grunn av manglende planlegging.

Undersøkelser Utdanningsforbundet har gjort i tariffområdene KS, Private Barnehagers Landsforbund og Oslo kommune, viser at én av fire pedagoger sjelden eller aldri får benyttet de fire timene som er satt av til pedagogisk planlegging i uka, og at dette i all hovedsak skyldes at bemanningen er slik at de anser det som uforsvarlig å gå fra barna. Både Utdanningsforbundet og Fagforbundet har derfor påpekt at en ensidig satsing på å øke andelen pedagoger uten å øke det totale antallet ansatte i barnehagesektoren totalt sett vil fører til mindre tid med barna.

Selv med den nye veilederen fra Utdanningsdirektoratet frykter forslagsstillerne at det ikke er tilstrekkelig grunnbemanning til å oppfylle kravet i barnehageloven § 26.

Når bemanningen i barnehagene er for lav, har dette en rekke selvforsterkende effekter. Et kontinuerlig høyt arbeidspress fører for mange ansatte til stress og dårlig samvittighet overfor barn og kolleger. Over tid blir dette en uholdbar arbeidssituasjon, og sykefraværet i barnehagen er blant det aller høyeste i alle bransjer. Undersøkelser peker på at høy fysisk og psykisk slitasje fra emosjonelt stress, fysisk belastning og støy er utslagsgivende. Likevel settes det ofte ikke inn vikar før lang tid er gått, noe som fører til at bemanningsnormen i enda mindre grad oppfylles og slitasjen på de resterende kollegene blir større enn den hadde trengt å være. Gjennomsnittlig avgangsalder for barnehagelærere som står yrkeslivet ut, er 59 år. Det vil si at man går ut i uførhet.

Det er med dette som bakteppe forslagsstillerne mener man må forstå bemanningskrisen og hvorfor mange ansatte i barnehagene ikke klarer yrket over tid. Statistisk sentralbyrå har blant annet dokumentert at én av fire barnehagelærere i løpet av en tiårsperiode søker seg til jobber utenfor sektoren. Mens over 80 pst. av barnehagelærerne under 30 år arbeider i barnehager, er det kun 47 pst. i alderen 50–61 år som arbeider i barnehage. Bare seks av ti barnehagelærere i alderen 22–61 år arbeider i barnehage. Dette betyr at det finnes om lag 18 000 yrkesaktive barnehagelærere som arbeider andre steder enn i barnehagen. Samtidig registrerer forslagsstillerne at rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen stuper. Bare de siste to årene har antallet søkere blitt redusert med 40 pst.

Da barnehagens bemanningsnorm ble innført og pedagognormen ble styrket, sendte dette positive signaler inn i sektoren. Normene tydeliggjorde at det må settes grenser for hva som kan forstås som et faglig forsvarlig minstenivå for bemanningen. Samtidig mener forslagsstillerne at det er helt tydelig at disse minstenivåene er satt for lavt, og at de ikke sikrer barnas rett til et trygt og godt pedagogisk tilbud i barnehagen.

Forslagsstillerne anser styrket grunnbemanning i barnehagen som en investering i barnas fremtid og mener at flere barnehagelærere, fagarbeidere og annet støttepersonell er nøkkelen til å gi barna våre en best mulig start på livet og samtidig skape gode arbeidsvilkår for barnehagens ansatte. Forslagsstillerne tar derfor til orde for å styrke bemannings- og pedagognormene, slik at disse samsvarer med barnas oppholdstid.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet, utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for forbedringer i bemanningsnormen som sikrer bedre og mer stabil dekning av personale i barnehagene, med minst 50 pst. barnehagelærere og 25 pst. fagarbeidere, ved blant annet å bedre finansieringen av normen, redusere administrative oppgaver og kompensere for tid de ansatte bruker på nødvendige arbeidsoppgaver ute fra avdeling/base.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse av forslaget.

Sakens dokumenter er tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 30. april 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjersti Bjørnstad og Kjerstin Wøyen Funderud, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at dagens bemanningsnorm for barnehagen ble innført august 2018.

Komiteen vil understreke at god bemanning og stabil bemanning er viktig for kvaliteten i barnehagen.

Komiteen merker seg at statsråden i sin uttalelse trekker frem ny veileder om tilstrekkelig bemanning i barnehagen, og at veilederen skal klargjøre forståelsen og praktiseringen av kravet om tilstrekkelig bemanning i barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener barnehagen er et av de viktigste velferdstilbudene, som bidrar til en meningsfull hverdag for mange barn. For at barnehagene skal kunne gi et godt tilbud til barna, er det viktig med nok ansatte og god kompetanse.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i regjering sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har økt kommunenes inntekter med til sammen 800 mill. kroner for å legge til rette for styrket bemanning i 2025 samt sørget for at barnehager i levekårsutsatte områder får øremerkede tilskudd for å øke bemanningen. Videre har Arbeiderpartiet i regjering styrket arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) slik at det kan settes i gang 165 flere studieplasser fra høsten 2025.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i regjering har lansert en ny veileder som skal hjelpe barnehagene med å vurdere om bemanningen til enhver tid er tilstrekkelig, og når det skal settes inn vikar.

Disse medlemmer mener at Arbeiderpartiet i regjering har tatt flere viktige og riktige grep for å styrke barnehagene, med mål om bedre bemanning og økt kompetanse. Samtidig opplever flere sektorer i Norge bemanningsutfordringer samtidig. Disse medlemmer mener det er viktig å ha en klok tilnærming til organisering av de ressursene og midlene som er i barnehagene.

Disse medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre bedre og mer stabil bemanning i barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener barnehager med variert tilbud av høy kvalitet og med kompetente ansatte er det beste for barna. Det å få lov til å utvikle seg sosialt og etter hvert faglig i trygge rammer er av stor verdi for alle.

Disse medlemmer peker på at dersom barnehagehverdagen skal fungere godt, er det viktig å ha et godt lag rundt barna. Et viktig tiltak for å gi alle barn en god skolestart er å heve kompetansen hos ansatte i barnehagen. Det vil gi barna et bedre utgangspunkt for sosial og faglig læring. Under forrige regjering ble kompetansen i barnehagene løftet betydelig, blant annet gjennom at regjeringen Solberg i 2017 fastsatte ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, for å gi støtte til kvalitetsarbeid i barnehagene og bedre styring av sektoren.

Disse medlemmer viser til at samme regjering i 2018 skjerpet pedagognormen. Som følge av det økte andelen barnehagelærere fra 30 pst. i 2017 til 43 pst. i 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at andelen barnehagelærere er svært viktig for kvaliteten i tilbudet til barna, og disse partiene har ambisjoner om flere pedagoger i barnehagene i årene som kommer. Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs strategi for barnehagekvalitet 2021–2030, «Barnehager mot 2030», som ble lagt frem i juni 2021, med ambisjon om at 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025, at andelen barnehagelærere med mastergradsutdanning skal øke, og at andelen fagarbeidere skal øke.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sine alternative budsjetter har foreslått å styrke ABLU-ordningen, noe som er svært viktig for at de som allerede jobber i barnehagene, skal kunne ta utdanning.

Disse medlemmer mener barnehagen er en god og viktig arena for utvikling, læring, sosialisering, inkludering og integrering, og det er viktig at flest mulig barn får oppleve trygge og gode relasjoner til ansatte og andre barn, og at de får utforske og oppdage nye sammenhenger gjennom lek i sin barnehagehverdag.

Disse medlemmer viser til at kommuner og barnehager er forskjellige, og det er også barn, familier og barnehagenes behov. Disse medlemmer viser til at Høyre mener det kan være fornuftig å gi kommunene noe mer handlingsrom for best å tilpasse til lokale behov. Disse medlemmer støtter ikke forslaget.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet deler engasjementet for en styrket bemanning i barnehagesektoren. God bemanning er viktig for å sikre et godt barnehagetilbud i hele landet.

Disse medlemmer viser til statsrådens uttalelse hvor det stadfestes at kommunene har fått over 800 mill. kroner mer i årets statsbudsjett for å legge til rette for en bedre bemanning i barnehagene. Senterpartiet i regjering har også bidratt sterkt til at maksimalpris for en barnehageplass hver måned har blitt halvert med 1 500 kroner i spredtbygde strøk og redusert med 1 000 kroner i øvrige kommuner. Billigere barnehage kan bidra til å gjøre barnehagetilbudet mer attraktivt og tilgjengelig for flere.

Disse medlemmer merker seg at forslagsstillerne vil skjerpe bemanningsnormen med strengere krav knyttet til personale i barnehagene. Samtidig er det store utfordringer med å imøtekomme dagens normkrav for barnehagesektoren, og det er utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til barnehagene. Disse medlemmer merker seg også rekrutteringsutfordringene ved de ulike barnehagelærerutdanningene. Med dette bakteppet mener disse medlemmer at det er feil å stille skjerpede normkrav i barnehagesektoren, og disse medlemmer vil derfor ikke støtte representantforslaget.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det store flertallet av norske barn går i barnehage. Disse barna må sikres et godt tilbud, og det er viktig at foreldrene har tillit til barnehagen. Lek, sosialisering og læring er viktig for barna, og det er derfor viktig at de ansatte i barnehagen har god kompetanse.

Dette medlem er tilhenger av nødvendige reguleringer for å sikre kvalitet og forutsigbarhet, men vil understreke viktigheten av at reguleringene ikke er så omfattende at de virker konkurransehemmende og hindrer privat initiativ. Dette medlem vil påpeke at barnehagesektoren i Norge er gjennomregulert, og at enda flere normer og pålegg vil virke hemmende for sektoren. Dette medlem vil vise til at det er et stort mangfold i Norge, og at det dermed er en rekke ulike behov. Det er derfor viktig med et regelverk som er fleksibelt og gir den lokale barnehagen mulighet til å tilpasse seg lokale behov. Dette medlem støtter ikke forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes syn på bemanningsutfordringene i barnehagesektoren. Det er stor bekymring rundt rekruttering til barnehagelærerutdanningen, og mange ansatte i barnehagene forteller om stadig mer krevende dager og at mange ikke ser seg i jobben fremover. Det er derfor all grunn til å rope varsku og jobbe målrettet for å bedre denne nedadgående situasjonen.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti forhandlet frem 550 mill. kroner for statsbudsjettet 2025 som skal gå til bedret bemanning i barnehagene, og mange kommuner har brukt pengene til det formålet. Så er ikke det tilstrekkelig, og det må flere tiltak og økte rammer til i kommunene for å rette opp en kritisk situasjon. En samlet opptrappingsplan kan være et godt tiltak for å se situasjonen samlet.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til den alvorlege bemanningssituasjonen i norske barnehagar. Utdanningsforbundet i Akershus har vist at bemanningsnorma berre blir oppfylt i 20 pst. av opningstida i dei barnehagane dei har undersøkt. Dette går på helsa laus for dei tilsette som får meir å gjera når dei er for få på jobb. Desse medlemene er urolege for at dagens bemanningssituasjon bidreg til at færre søkjer seg til barnehagelærarutdanninga.

Bemanningskrisa i barnehagar har ført til eit foreldreopprør for betre bemanning. Desse medlemene meiner at det er naudsynt å ta foreldra si uro på alvor, og at det trengst fleire tiltak for å styrkja bemanninga.

Medlemen i komiteen frå Raudt vil også visa til høyringssvaret frå Utdanningsforbundet som støttar forslaget.

På denne bakgrunnen fremjar denne medlemen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet, utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for forbedringer i bemanningsnormen, som sikrer bedre og mer stabil dekning av personale i barnehagene. Opptrappingsplanens skal sikre minst 50 pst. barnehagelærere og 25 pst. fagarbeidere ved blant annet å bedre finansieringen av normen, redusere administrative oppgaver og kompensere for tid de ansatte bruker på nødvendige arbeidsoppgaver borte fra avdeling/base.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjett for 2025 prioriterte 2 000 nye årsverk for å styrke bemanningen i barnehagene.