Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri

Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2024-2025/dok8-202425-256s/ Bakgrunn Økende uro i verden og usikre forhold internasjonalt fører til at hver nasjon i langt større grad enn før må bygge opp sin egen sikkerhetsstrategi og egenevne for teknologi og romfartstjenester. Romvirksomhet har utviklet seg til et strategisk viktig domene globalt EU står overfor økende press for internasjonal posisjonering og tar nå nye initiativer for å styrke egen kapasitet og medlemslandenes uavhengighet. Dette skaper utfordringer for ikke-medlemsland som Norge, både når det gjelder tilgang til tjenester og samarbeid om nye løsninger. Norge er i dag sterkt avhengig av EUs romtjenester samt samarbeid med USA og amerikanske aktører. Denne avhengigheten innebærer økende usikkerhet. Samtidig har den internasjonale interessen for nordområdene og Arktis vokst i takt med behovet for å beskytte disse strategisk viktige områdene. Norge har en unik posisjon med lang erfaring, omfattende tilstedeværelse og bred kompetanse innen romvirksomhet i Arktis. Romsektoren er en viktig bidragsyter til norsk økonomi, med et betydelig potensial for videre vekst. Samtidig er den sårbar for økende internasjonal konkurranse, der mange land beskytter sin egen industri. Norsk romindustri er derfor i stor grad avhengig av statlig tilrettelegging. En helhetlig politisk satsing med langsiktig planlegging og koordinering er avgjørende for å sikre forutsigbare rammebetingelser og videre utvikling av sektoren. Norge var tidlig ute med å ta i bruk romteknologi, særlig drevet av behovet for kommunikasjonsløsninger til sjøs og overvåking av store havområder. Norsk romvirksomhet er målrettet og nytteorientert, og fungerer som et viktig verktøy for å ivareta norske interesser, spesielt i havområdene og Arktis. Til tross for at Norge er en liten aktør i den globale romfartsindustrien, gir landets unike geografiske plassering et betydelig konkurransefortrinn. I tillegg har Norge et høyt kompetansenivå innen romteknologi som dekker hele verdikjeden. Dette sterke fagmiljøet bidrar ikke bare til strategisk samfunnsutvikling og sikkerhet, men også til etablering av høyteknologiske bedrifter, nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. Norsk romindustri har kapasitet til å utvikle høyteknologiske løsninger innen hele verdikjeden, fra bygging av satellitter, sensorer og rakettmotorer til oppskytingskapasitet, antenneteknologi, kommunikasjonsløsninger og avanserte analysetjenester. Norges evne til å opprettholde og videreutvikle denne industrien er avhengig av en sterk nasjonal romsektor og bevisste politiske prioriteringer. Norges strategiske lokasjoner i Arktis og Antarktis har gitt landet et betydelig fortrinn i utviklingen av romrelaterte tjenester, og det investeres kontinuerlig i ny kapasitet og nye løsninger. I 2022 sikret Stortinget fortsatt norsk deltakelse i Den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs rammeprogrammer for romteknologi. Deltakelse i disse programmene er avgjørende for norsk romindustri og innovasjon, næringsutvikling og sysselsetting over hele landet. Betydningen av verdensrommet og romteknologi øker, og sektoren er i rask utvikling. Historisk sett har investeringer i romteknologi bidratt til betydelig verdiskaping og gitt positive ringvirkninger for hele økonomien, fra grunnforskning til utvikling av produkter og tjenester som kommer en rekke sektorer til gode. Den globale konkurransen innen romfart skjerpes stadig. Det er derfor viktig å styrke satsingen på feltet, utvikle den norske verdikjeden og legge til rette for økt kommersialisering, flere arbeidsplasser og økt eksport. For å lykkes med dette er fortsatt norsk deltakelse i ESAs forsknings- og industrirettede programmer avgjørende. Hvert år deltar mellom 30 og 50 norske aktører i ESAs prosjekter, samtidig som man ser en økning i private initiativ og nye selskaper på feltet. Fremover vil det være viktig med økt skalering og kommersialisering, slik at norske aktører kan hevde seg bedre i den internasjonale konkurransen. Den norske romindustrien består av et fåtall store aktører, men en stadig voksende underskog av mindre selskaper er i ferd med å etablere seg. Space Norway AS og Kongsberg Satellite Services (KSAT) har hatt betydelig vekst de siste årene. KSAT, med sine basestasjoner over hele verden, er verdensledende på nedlasting av satellittdata. Konkurransen innen romteknologi og romfart vil bare øke fremover, og europeisk industri har de siste tiårene vært under press fra USA og Kina, spesielt innen strategisk viktig teknologi som databrikker og kunstig intelligens. Romindustrien er imidlertid et område der Europa fortsatt har muligheter til å hevde seg, og Norges unike plassering og kompetanse kan spille en nøkkelrolle i denne utviklingen. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å utarbeide en ny langsiktig nasjonal romstrategi som skal legge føringer for hva Norge har som mål å utvikle og anskaffe innen romkapasiteter. Stortinget ber regjeringen etablere et tverrfaglig/tverrdepartementalt romorgan med et tydelig mandat. Organet bør ha til oppgave å samordne all statlig virksomhet innenfor romfart og romkapasiteter, og norsk romnæring bør involveres i dette arbeidet. Stortinget ber regjeringen umiddelbart intensivere arbeidet med å sikre full norsk deltakelse i EUs romprogrammer. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norsk næringsliv i større grad kan nyttiggjøre seg programmene til ESA. Stortinget ber regjeringen på ESAs ministerrådsmøte senhøstes 2025 varsle at Norge vil opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer på dagens nivå. Stortinget ber regjeringen legge en langsiktig plan for styrking av Norsk Romsenter og nasjonale følgemidler med mål om økt gevinstrealisering og verdiskaping i næringen. Stortinget ber regjeringen vurdere incentivene for samarbeid mellom forskningsinstitutter og romindustrien og identifisere hindringer for samarbeid og kunnskapsutveksling. Stortinget ber regjeringen på egnet måte vurdere hvordan det kan legges bedre til rette for arbeids- og ansvarsavklaring mellom romvirksomhetene i Norge. Stortinget ber regjeringen på egnet måte se på hvordan virkemiddelapparatet bør tilpasses for å gi de mindre selskapene innen romindustri flere muligheter som underleverandører.