Representantforslag om styrking av undervisningen om kristendom og kristen kulturarv i KRLE-faget

Representantforslag om styrking av undervisningen om kristendom og kristen kulturarv i KRLE-faget Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2024-2025/dok8-202425-273s/ Bakgrunn «Jeg mener vi er et kristent land kulturelt sett. Jeg kaller meg selv en kulturell kristen. Jeg elsker salmer og julesanger og jeg føler meg på en måte hjemme i det kristne ethos, og jeg føler at vi er et kristent land på den måten.» Richard Dawkins, intervju med LBC, 31. mars 2024. Kristendommen former nesten alt man gjør i vestlige land, selv om de fleste ikke er troende. Likhet, individuell frihet og menneskerettighetene kommer fra kristendommen. Men kjenner man de bibelske grunnfortellingene i dag? Akkurat hvor mye kristendommen preger våre tanker og forutsetninger, ser man kanskje best i lys av det før-kristne gresk-romerske samfunnet. Her var det de sterke, modige og vakre som ble verdsatt, og makt var rett. Gudene og heltene var dem som med styrke og mot beseiret sine fiender. «De sterke gjør som de kan, og de svake lider som de må», skrev Thukydid. Kvinner var «vanskapte menn» og slaver var «levende redskaper» omtrent som husdyr, ifølge Aristoteles. «Jeg takker for at jeg er et menneske og ikke et dyr, at jeg er en mann og ikke en kvinne, at jeg er greker og ikke en barbar», er en frase som er tilskrevet Aristoteles. Mennesket sto over dyrene og mannen over kvinnen, og barbarer eller utlendinger passet fra naturens side til å være grekernes slaver. Dette ble tatt for gitt av grekerne. Da Pompeius seilte innom Rhodos og den stoiske filosofen Posidonius på vei for å nedkjempe piratvirksomhet i Middelhavet, fikk den romerske generalen følgende ord med på ferden: «Alltid kjemp tappert, og vær overlegen andre». Ordene var opprinnelig fra Iliaden, men dugde like godt for romerne. For å være en mann fullt og helt måtte man holde andre nede. Julius Cæsar «drepte en million gallere og gjorde slaver av en million til», og han skrøt av det. Inn i denne verdenen kom en obskur predikant fra Judea og sa at «de siste skal bli de første» og «salige er de fattige», og at man skulle «snu det andre kinnet til». Eller som Paulus skrev: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne; for dere er alle én i Kristus Jesus». Jesus forkynte likeverd og nestekjærlighet for alle, fordi alle mennesker var skapt i Guds bilde. Han sa han var Guds sønn, men ble dømt til å lide en slaves død som korsfestet. Ikke gjorde han motstand, men lot seg villig piske. Dette var å snu opp ned på antikkens tilbedelse av de sterke. Historikeren Tom Holland kaller kristendommen for en «undersjøisk eksplosjon», hvis virkninger gradvis brer seg som ringer i vannet og forandrer Vesten frem til vår egen tid. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen foreslå en endring av KRLE-faget, slik at om lag tre fjerdedeler av undervisningen i faget skal brukes på kunnskap om kristendom og kristen kulturarv.