Felles tagger for saken. Uten votering vises hovedsak-tagger. Med votering speiler disse taggene på voteringene.
Klikk på en votering for å vise resultatet per parti. Klikk igjen for å skjule.
Prop. 148 L (2024–2025) sendes tilbake til regjeringen for grundigere bearbeidelse.
Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om en nasjonal strømstøtteordning der husholdninger og fritidsboliger kompenseres fullt ut for strømpriser over 50 øre per kWt.
Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå tiltak for å redusere pristoppene i prisområde NO2, for eksempel prisutjevning mellom prisområder i de dyreste timene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om årlig å bevilge minimum like mye midler til energitiltak som fremmer energieffektivisering og lokal energiproduksjon i husholdninger, som de samlede midlene som avsettes til Norgespris og strømstøtte.
Stortinget ber regjeringen sette forbrukstaket i Norgespris til 1 300 kWh per måned.
Stortinget ber regjeringen legge til grunn at fritidsboliger ikke skal omfattes av Norgespris.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en strømstøtteordning utformet som en flat utbetaling til alle husstander i prisområdene NO1, NO2 og NO5, som erstatning for dagens strømstøtte. Strømstøtten skal utbetales over nettleien som i dag.
Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan det kan bli enklere for husholdninger å velge fastpriskontrakter på markedsmessige vilkår, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Stortinget ber regjeringen sikre gjennom forskrift at strømkunder kan bestille Norgespris hele året fram til referanseprisen løper ut.
Stortinget ber regjeringen sikre gjennom forskrift at leietakere har lik rett som andre til å bestille Norgespris uten å måtte avtale med eller være erstatningspliktige overfor utleier.
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kunder hos nettselskaper kan få rett til å oppføre en pårørendekontakt som kan hjelpe kunden i dialogen med nettselskapet, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en nasjonal makspris for hva kraftselskapene kan selge strømmen for innenlands. Nivået bør være på 35 øre/kWt i 2025. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med detaljene om hvordan dette kan se ut, i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om redusert elavgift for alle, med en særlig stor reduksjon om vinteren. Regjeringen bes også innarbeide en luksustakst på elavgiften som gjør elavgiften større for ekstra høyt forbruk, det vil si over det dobbelte av gjennomsnittet for boligtypen.
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en ny nettleiemodell med statlige maksimaltakster for nettleie for husholdninger, fritidsboliger og vanlige bedrifter med strømforbruk under 100 000 kWt/0,1 GWt årlig forbruk og med et progressivt flerprissystem som gjør nettleien lavere for dem med lavt forbruk og høyere for dem med høyt forbruk sammenlignet med snittet for boligtypen. Regjeringen bes også utrede hvordan en slik modell kan innføres for store forbrukskunder.
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om redusert moms på både strøm og nettleie med en reduksjon fra 25 pst. til 15 pst.
Stortinget ber regjeringen så snart som mulig gjennomføre nødvendige forskriftsendringer som sørger for at unntaket i forskrift til skatteloven for langsiktige kontrakter for kraft til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet også skal gjelde kontrakter med variabelt volum. Om nødvendig bes regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å sørge for dette.
I lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) gjøres følgende endring:
§ 48 a skal lyde:
§ 48 a Stenging på grunn av forbrukerens kontraktsbrudd ved avtaler om overføring av elektrisk energi
Nettselskapet kan ikke avbryte (stenge) overføringen av elektrisk energi.
Stortinget ber regjeringen sikre at nettselskapene ikke har rett til å stenge strømmen til kunder etter forbrukerkjøpsloven, eller til husholdningskunder etter noe annet lovverk, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag.
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nye regler om forbrukerkjøp av strøm, hvor det understrekes at nettselskapene ikke har lov til å stenge strømmen hos husholdninger. Det bes om at Stortinget får en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ubetalte regninger fra nettselskaper til husholdninger kan drives inn uten at stenging av strøm er en tilgjengelig sanksjon, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.
Stortinget ber regjeringen sørge for at også næringslivet og organisasjonslivet får tilbud om Norgespris, ikke bare husholdninger.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en strømstøtteordning som skjermer forbrukerne fra de verste pristoppene, og som samtidig stimulerer til å investere i viktige energisparingstiltak i egen bolig.
Stortinget ber regjeringen opprette et statlig foretak for kjøp og salg av strøm.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre/kWh inkl. mva. for husholdninger og fritidsboliger med en begrensning på 5 000 kWh i måneden totalt.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere fjernvarmeselskapene i tilsvarende ordning som strømstøtten, med en støtte på 100 pst. over 50 øre/kWh inkl. mva. for husholdninger og fritidsboliger med et totalt tak på 5 000 kWh i måneden.
Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget med tiltak for å forhindre at sårbare mennesker som ikke er i stand til å ivareta egne behov får kuttet strømmen.
Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig saksbehandlingstid av regjeringens proposisjoner og slik sikre forsvarlig saksbehandling på Stortinget.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt folkeutbytte, hvor statlige merinntekter fra høye strømpriser benyttes til å gi utbetaling til privatkunder basert på kriterier som er uavhengige av løpende strømforbruk.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt tryggpris, som gjør det lettere å tilby gode fastprisavtaler på strøm til privatkunder og mindre bedrifter, herunder ved å la kraftprodusenter skatte basert på markedsmessig fastpris og gjøre nødvendige endringer i annen regulering.
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt kabelkompensasjon, der mer av flaskehalsinntektene benyttes til å redusere nettleien i områder med høy strømpris.
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan næringslivet bør kompenseres for de høye strømprisene.
Stortinget ber regjeringen sette forbrukstaket for strømstøtten til 5000 kWh i måneden
Forbrukstak for Norgespris og strømstønadsordningen for fjernvarme settes til 4500 kwh i måneden for husholdninger
Stortinget ber regjeringen utrede en «Norgespris for bedrifter og frivilligheten» og komme tilbake til Stortinget om dette så snart som mulig.
Stortinget ber regjeringen sette forbrukstaket for Norgespris til 5000 kWh for husholdninger i måneden og 1000 kWh for fritidsboliger i måneden
Stortinget ber regjeringen om å videreføre strømstøtteordningen for frivilligheten til 31. desember 2029
Stortinget ber regjeringen om å videreføre strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen til 31. desember 2029
Stortinget ber regjeringen med bakgrunn i den krevende situasjonen for Agder, Rogaland og deler av Telemark utrede konkrete tiltak med mål om å sikre lavere og mer stabile strømpriser i NO2
om Norgespris og strømstønad til husholdninger
Formålet med loven er å etablere ordninger for økonomisk stønad og forutsigbare strøm- og fjernvarmepriser til husholdnings- og fritidsboligforbruk. Loven viderefører strømstønad for husholdningskunder og etablerer strømstønad for husholdningskunder som bruker fjernvarme, samt ordning for sikring av strøm- og fjernvarmepris for husholdnings- og fritidsboligkunder.
Loven gjelder på norsk landterritorium.
Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne og offentliggjøre stønadssatser, forestå overføring av stønad og prissikringsbeløp til og fra nettselskapene og føre tilsyn med ordningene for strøm.
Nettselskapene skal beregne stønadsbeløp for nettkunder med rett til stønad etter at stønadssatsene er fastsatt av Reguleringsmyndigheten for energi, og betale ut stønaden.
Nettselskapene skal beregne prissikringsbeløp for nettkunder som deltar i ordning for sikring av strømpris, og kreve inn eller betale ut netto prissikringsbeløp. Med prissikringsbeløp menes differansen mellom spotprisen per time i budområdet og referanseprisen, multiplisert med nettkundens avregnede forbruk.
Kraftleverandører som utfører gjennomfakturering av nettkunder, skal sikre at stønadsbeløp og netto prissikringsbeløp som er fastsatt av nettselskapet, tilfaller nettkunden ved fakturering.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvaltning av ordningene for strøm, herunder om behandling av personopplysninger.
Norges vassdrags- og energidirektorat skal beregne og offentliggjøre stønadssatser og føre tilsyn med ordningene for fjernvarme.
Departementet kan utpeke en aktør som skal forestå overføring av stønad og prissikringsbeløp til og fra fjernvarmeselskapet.
Fjernvarmeselskapet skal beregne stønadsbeløp og betale ut stønad til fjernvarmekunder med rett til stønad etter at stønadssatsene er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat.
Fjernvarmeselskapet skal beregne prissikringsbeløp for fjernvarmekunder som deltar i ordning for sikring av fjernvarmepris, og kreve inn eller betale ut prissikringsbeløp. Med prissikringsbeløp for fjernvarme menes differansen mellom månedlig gjennomsnitts elspotpris i budområdet og referanseprisen, multiplisert med fjernvarmekundens avregnede forbruk.
Fjernvarmeselskapet skal sikre at stønadsbeløp eller prissikringsbeløp tilfaller fjernvarmekunden ved fakturering.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvaltning av ordningene for fjernvarme, herunder om behandling av personopplysninger.
Nettkunder som har husholdningsforbruk, har rett til strømstønad etter ordningen.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett til strømstønad, og om utvidelse av ordningen til nettkunder som driver landbruksvirksomhet.
Ved uenighet mellom nettselskap og nettkunde om rett til å bli omfattet av ordningen kan nettkunden bringe saken inn for avgjørelse hos Reguleringsmyndigheten for energi. Reguleringsmyndigheten for energi avgjør saken ved enkeltvedtak. Departementet kan gi forskrift om klage til Energiklagenemnda.
Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne og offentliggjøre stønadssatser.
Nettselskapene skal beregne stønadssatser for hver enkelt nettkunde fortløpende og automatisk. Stønadssatsene beregnes time for time etter elspotpris i budområdet hvor nettkunden er tilknyttet, fratrukket terskelverdi, som deretter skal multipliseres med stønadsgraden. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.
Nettselskapet skal i forbindelse med fakturering beregne stønad for hver enkelt nettkunde med rett til stønad på grunnlag av stønadssatser og timesforbruk.
Departementet fastsetter stønadsgrad og terskelverdi i forskrift.
Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av stønad, herunder om fastsettelse og anvendelse av forbrukstak og om beregning av stønad for nettkunder uten timesmåling. Departementet kan i forskrift fastsette en nedre grense for når det utbetales strømstønad.
Stønaden skal komme til fradrag i fakturert nettleie fra nettselskapet. Dersom nettleien faktureres separat og stønaden overstiger nettleien, skal det overskytende beløpet utbetales til nettkunden senest ved fakturaforfall.
Ved gjennomfakturering skal kraftleverandøren sørge for at utbetaling til nettkunden skjer gjennom fradrag på faktura. Dersom stønadsbeløpet overstiger nettleien, skal nettselskapet overføre det overskytende beløpet til kraftleverandøren.
Informasjon om forbruk og stønadsbeløp skal fremgå av fakturaen fra kraftleverandøren som utfører gjennomfakturering, eller nettselskapet. Det skal gis informasjon til nettkunden om at stønadssatser time for time offentliggjøres av Reguleringsmyndigheten for energi.
For nettselskap med leveringsplikt etter energiloven § 3-3 gjelder første og tredje ledd tilsvarende.
På forespørsel fra nettkunden skal nettselskapet tilby deltagelse i ordning for sikring av strømpris. Nettkunder som har husholdnings- eller fritidsboligforbruk, kan delta i ordningen. Nettkundens målepunkt bindes ut prisperioden hvis nettkunden velger å inngå avtale om sikring av strømpris. Nettkunden taper rett til strømstønad i samme tidsrom som nettkunden deltar i ordning for sikring av strømpris.
Nettselskapet skal beregne prissikringsbeløp per time for nettkunde nevnt i første ledd, basert på målt strømforbruk og referansepris, på følgende måte:
a. I forbrukstimer med elspotpris over referansepris skal kunden få et tilskudd tilsvarende elspotpris fratrukket referansepris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.
b. I forbrukstimer med elspotpris under referansepris skal kunden betale et beløp tilsvarende referansepris fratrukket elspotpris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.
Elspotpris skal være timespris i budområdet kunden tilhører. Nettselskapet skal kreve inn eller betale ut netto prissikringsbeløp per måned. Beregningen skal gjøres etterskuddsvis for hver måned eller dersom nettkunden sier opp nettavtalen.
Departementet fastsetter referansepris i forskrift. Fastsettelsen av referansepris i det enkelte år skal ta utgangspunkt i prisbildet for strøm fremover. Prisfastsettelsen skal samtidig ivareta at formålet med ordningen er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen. Fastsatt referansepris i ordningen har 12 måneders varighet med mindre annet fremgår av forskrift.
Ved uenighet mellom nettselskap og nettkunde om rett til å bli omfattet av ordningen kan nettkunden bringe saken inn for avgjørelse hos Reguleringsmyndigheten for energi. Reguleringsmyndigheten for energi avgjør saken ved enkeltvedtak. Departementet kan gi forskrift om klage til Energiklagenemnda.
Departementet kan gi forskrift om ordningen, herunder om hvem som er omfattet, fakturering, bindingstid, avbestilling, utbetaling og forbrukstak samt administrering av ordningen.
Nettkunden må samtykke i deltakelse i ordningen for sikring av strømpris etter § 8.
Nettselskapene skal beregne prissikringsbeløp for nettkunder som deltar i ordning for sikring av strømpris, og kreve inn eller betale ut netto prissikringsbeløp etter § 8. Netto utbetalt prissikringsbeløp fra nettselskapet til nettkundene skal refunderes fra Reguleringsmyndigheten for energi. Netto skyldig prissikringsbeløp fra nettkundene til nettselskapet skal overføres til Reguleringsmyndigheten for energi. Ved mislighold av skyldig prissikringsbeløp kan nettselskapet forfølge kravet overfor nettkunden.
Ved oppstart av nye nettanlegg eller ved anleggsovertagelse kan beregningen etter § 8 gjøres for kortere tidsrom enn én måned.
For nettselskap med leveringsplikt etter energiloven § 3-3 gjelder første og andre ledd tilsvarende.
Departementet kan gi forskrift om nettselskapenes administrasjon av ordningen.
Reguleringsmyndigheten for energi kan bestemme hvilken teknisk løsning som nettselskapene og avregningsansvarlig skal benytte for gjennomføring av ordning for sikring av strømpris.
Avtale om sikring av strømpris er ikke et forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven.
Fjernvarmekunder som har husholdningsforbruk og er kunder av fjernvarmeanlegg med konsesjon etter energiloven § 5-1, har rett til strømstønad etter ordningen.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett til stønad.
Ved uenighet mellom fjernvarmeselskapet og fjernvarmekunden om rett til å bli omfattet av ordningen kan fjernvarmekunden bringe saken inn for avgjørelse hos Norges vassdrags- og energidirektorat. Norges vassdrags- og energidirektorat avgjør saken ved enkeltvedtak. Vedtaket kan påklages til departementet.
Norges vassdrags- og energidirektorat skal beregne og offentliggjøre gjennomsnittlig månedlig elspotpris for hvert budområde (stønadsgrunnlag). Prisen skal beregnes som et aritmetisk gjennomsnitt av alle timepriser.
Norges vassdrags- og energidirektorat skal beregne og offentliggjøre stønadssatser hver måned. Stønadssatsene beregnes månedlig som stønadsgrunnlag fratrukket terskelverdi, multiplisert med stønadsgraden.
Fjernvarmeselskapet skal i forbindelse med fakturering beregne stønad for hver enkelt fjernvarmekunde med rett til stønad på grunnlag av stønadssatser og målt månedlig fjernvarmeforbruk. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.
Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av stønad, herunder om fastsettelse og anvendelse av forbrukstak og krav til måling. Departementet kan i forskrift fastsette en nedre grense for når det utbetales strømstønad.
Strømstønad skal utbetales månedlig. Stønaden skal komme til fradrag i faktura fra fjernvarmeselskapet.
Informasjon om forbruk og stønadsbeløp skal fremgå av fakturaen fra fjernvarmeselskapet. Det skal gis informasjon til fjernvarmekunden om at stønadssatser offentliggjøres av Norges vassdrags- og energidirektorat.
På forespørsel fra fjernvarmekunden skal fjernvarmeselskapet tilby kunder av fjernvarmeanlegg med konsesjon etter energiloven § 5-1 og som har husholdnings- eller fritidsboligforbruk, deltagelse i ordning for sikring av fjernvarmepris. Energimåleren til fjernvarmekunden bindes ut prisperioden hvis fjernvarmekunden velger å inngå avtale om sikring av fjernvarmepris. Med energimåler menes måler som står i punktet der fjernvarmeselskapet beregner kundens fjernvarmeforbruk som danner grunnlag for fakturering. Fjernvarmekunden taper rett til strømstønad for fjernvarme i samme tidsrom som fjernvarmekunden deltar i ordning for sikring av fjernvarmepris.
Fjernvarmeselskapet skal beregne prissikringsbeløp per måned for fjernvarmekunde nevnt i første ledd, basert på målt fjernvarmeforbruk og referansepris, på følgende måte:
a. I forbruksmåned med elspotpris over referansepris skal kunden få et tilskudd tilsvarende elspotpris fratrukket referansepris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.
b. I forbruksmåned med elspotpris under referansepris skal kunden betale et beløp tilsvarende referansepris fratrukket elspotpris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.
Elspotpris skal være gjennomsnittlig månedspris i budområdet kunden tilhører.
Fjernvarmeselskapet skal kreve inn eller betale ut prissikringsbeløp per måned. Beregningen skal gjøres etterskuddsvis for hver måned eller dersom fjernvarmekunden sier opp fjernvarmeavtalen.
Ved uenighet mellom fjernvarmekunde og fjernvarmeselskap om rett til å bli omfattet av ordningen kan fjernvarmekunden bringe saken inn for avgjørelse hos Norges vassdrags- og energidirektorat. Norges vassdrags- og energidirektorat avgjør saken ved enkeltvedtak. Vedtaket kan påklages til departementet.
Departementet kan gi forskrift om ordningen, herunder om hvem som er omfattet, fakturering, måling, bindingstid, utbetaling og forbrukstak samt administrering av ordningen.
Fjernvarmekunden må samtykke for å delta i ordningen for sikring av fjernvarmepris etter § 15.
Fjernvarmeselskapet skal beregne prissikringsbeløp for fjernvarmekunder som deltar i ordning for sikring av fjernvarmepris, og kreve inn eller betale ut prissikringsbeløp etter § 15. Prissikringsbeløpet skal komme som tillegg eller fradrag i faktura fra fjernvarmeselskapet. Utbetalt prissikringsbeløp fra fjernvarmeselskap til fjernvarmekunde skal refunderes fra den aktøren departementet utpeker. Skyldig prissikringsbeløp fra fjernvarmekunde til fjernvarmeselskap skal overføres til den aktøren departementet utpeker.
Fjernvarmeselskapet skal rapportere kundeinformasjon, månedlig forbruk og prissikringsbeløp til den aktøren departementet utpeker.
Departementet kan gi forskrift om fjernvarmeselskapenes administrasjon av ordningen.
Den aktøren departementet utpeker, kan bestemme hvilken teknisk løsning som fjernvarmeselskapene skal benytte for gjennomføring av ordning for sikring av fjernvarmepris.
Fjernvarmeselskapet skal måle og fakturere fjernvarmekundene på månedlig basis.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om utforming av rettigheter og plikter for fjernvarmeanlegg uten konsesjon og kunder av slike anlegg som har husholdningsforbruk.
Avtale om sikring av fjernvarmepris er ikke et forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven.
Fjernvarmeselskapene plikter å føre egne prosjektregnskap og separate kontoer for administrasjonen av ordning for sikring av fjernvarmepris og strømstønadsordningen. Fjernvarmeselskapene skal årlig fremlegge bekreftelse fra revisor på at det er ført separate prosjektregnskap, og at det er benyttet separate kontoer.
Departementet kan gi forskrift om opphør og justering av ordningene av hensyn til kraftsituasjonen.
Nettselskapene skal hver måned, uten ugrunnet opphold, oversende til Reguleringsmyndigheten for energi en oversikt over utbetalinger av stønad for begge ordningene og innbetalinger fra nettkundene etter § 9. Fjernvarmeselskapene skal hver måned, uten ugrunnet opphold, oversende til den aktøren departementet utpeker, en oversikt over utbetalinger av stønad for begge ordningene og innbetalinger fra fjernvarmekundene etter § 15.
Reguleringsmyndigheten for energi kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven i tilknytning til strøm. Tilsvarende kan Norges vassdrags- og energidirektorat gi pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven i tilknytning til fjernvarme.
Reguleringsmyndigheten for energi fører tilsyn med begge ordningene for strøm. Norges vassdrags- og energidirektorat fører tilsyn med begge ordningene for fjernvarme.
Reguleringsmyndigheten for energi kan pålegge nettselskaper, kraftleverandører og Elhub AS, uten hinder av taushetsplikt, å gi opplysninger som er nødvendige for fastsetting av stønad eller prissikringsbeløp etter denne loven og kontrollen av denne.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge fjernvarmeselskaper, uten hinder av taushetsplikt, å gi opplysninger som er nødvendige for fastsetting av stønad eller prissikringsbeløp etter denne loven eller kontrollen av denne. På samme vilkår som i første punktum kan den aktøren departementet utpeker, pålegge fjernvarmeselskaper å gi opplysninger for kontroll av stønad eller prissikringsbeløp. Uten hinder av taushetsplikt skal den aktøren departementet utpeker, på forespørsel dele innhentende opplysninger med Norges vassdrags- og energidirektorat.
Boligselskaper er pliktig til å gi den informasjonen som er nødvendig for gjennomføring av ordningene. Departementet kan fastsette boligselskapers informasjonsplikt i forskrift.
Dersom det i tilknytning til strøm er utbetalt uriktig stønad eller beregnet uriktig prissikringsbeløp til en nettkunde, kan Reguleringsmyndigheten for energi fatte vedtak med krav om tilbakebetaling av det uriktige beløpet. Departementet kan gi forskrift om klage til Energiklagenemnda.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan på samme vilkår som i første ledd fatte vedtak med krav om tilbakebetaling av det uriktig utbetalte beløpet for fjernvarme. Vedtaket kan påklages til departementet.
Krav om tilbakebetaling kan frafalles helt eller delvis av Reguleringsmyndigheten for energi og Norges vassdrags- og energidirektorat innenfor deres ansvarsområder.
Krav om tilbakebetaling etter første og andre ledd forfaller til betaling tre uker etter at kravet er sendt til skyldneren.
Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad eller prissikringsbeløp, herunder om tilbakebetaling til nettselskapet eller fjernvarmeselskapet uten at det er fattet vedtak etter første ledd.
Ved overtredelse av denne loven eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven kan Reguleringsmyndigheten for energi fastsette en tvangsmulkt etter reglene i forvaltningsloven § 51 for overtredelser av bestemmelser som omhandler sikring av strømpris og strømstønad.
Ved overtredelse av denne loven eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven kan Norges vassdrags- og energidirektorat fastsette tvangsmulkt etter reglene i forvaltningsloven § 51 for overtredelser av bestemmelser som omhandler sikring av fjernvarmepris og strømstønad for fjernvarme.
Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen som er fastsatt for retting av forholdet.
Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne loven.
Regler gitt i eller i medhold av loven har varighet til 31. desember 2029.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves midlertidig lov 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
om Norgespris og strømstønad til husholdninger
Formålet med loven er å etablere ordninger for økonomisk stønad og forutsigbare strøm- og fjernvarmepriser til husholdnings- og fritidsboligforbruk. Loven viderefører strømstønad for husholdningskunder og etablerer strømstønad for husholdningskunder som bruker fjernvarme, samt ordning for sikring av strøm- og fjernvarmepris for husholdnings- og fritidsboligkunder.
Loven gjelder på norsk landterritorium.
Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne og offentliggjøre stønadssatser, forestå overføring av stønad og prissikringsbeløp til og fra nettselskapene og føre tilsyn med ordningene for strøm.
Nettselskapene skal beregne stønadsbeløp for nettkunder med rett til stønad etter at stønadssatsene er fastsatt av Reguleringsmyndigheten for energi, og betale ut stønaden.
Nettselskapene skal beregne prissikringsbeløp for nettkunder som deltar i ordning for sikring av strømpris, og kreve inn eller betale ut netto prissikringsbeløp. Med prissikringsbeløp menes differansen mellom spotprisen per time i budområdet og referanseprisen, multiplisert med nettkundens avregnede forbruk.
Kraftleverandører som utfører gjennomfakturering av nettkunder, skal sikre at stønadsbeløp og netto prissikringsbeløp som er fastsatt av nettselskapet, tilfaller nettkunden ved fakturering.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvaltning av ordningene for strøm, herunder om behandling av personopplysninger.
Norges vassdrags- og energidirektorat skal beregne og offentliggjøre stønadssatser og føre tilsyn med ordningene for fjernvarme.
Departementet kan utpeke en aktør som skal forestå overføring av stønad og prissikringsbeløp til og fra fjernvarmeselskapet.
Fjernvarmeselskapet skal beregne stønadsbeløp og betale ut stønad til fjernvarmekunder med rett til stønad etter at stønadssatsene er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat.
Fjernvarmeselskapet skal beregne prissikringsbeløp for fjernvarmekunder som deltar i ordning for sikring av fjernvarmepris, og kreve inn eller betale ut prissikringsbeløp. Med prissikringsbeløp for fjernvarme menes differansen mellom månedlig gjennomsnitts elspotpris i budområdet og referanseprisen, multiplisert med fjernvarmekundens avregnede forbruk.
Fjernvarmeselskapet skal sikre at stønadsbeløp eller prissikringsbeløp tilfaller fjernvarmekunden ved fakturering.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvaltning av ordningene for fjernvarme, herunder om behandling av personopplysninger.
Nettkunder som har husholdningsforbruk, har rett til strømstønad etter ordningen.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett til strømstønad, og om utvidelse av ordningen til nettkunder som driver landbruksvirksomhet.
Ved uenighet mellom nettselskap og nettkunde om rett til å bli omfattet av ordningen kan nettkunden bringe saken inn for avgjørelse hos Reguleringsmyndigheten for energi. Reguleringsmyndigheten for energi avgjør saken ved enkeltvedtak. Departementet kan gi forskrift om klage til Energiklagenemnda.
Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne og offentliggjøre stønadssatser.
Nettselskapene skal beregne stønadssatser for hver enkelt nettkunde fortløpende og automatisk. Stønadssatsene beregnes time for time etter elspotpris i budområdet hvor nettkunden er tilknyttet, fratrukket terskelverdi, som deretter skal multipliseres med stønadsgraden. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.
Nettselskapet skal i forbindelse med fakturering beregne stønad for hver enkelt nettkunde med rett til stønad på grunnlag av stønadssatser og timesforbruk.
Departementet fastsetter stønadsgrad og terskelverdi i forskrift.
Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av stønad, herunder om fastsettelse og anvendelse av forbrukstak og om beregning av stønad for nettkunder uten timesmåling. Departementet kan i forskrift fastsette en nedre grense for når det utbetales strømstønad.
Stønaden skal komme til fradrag i fakturert nettleie fra nettselskapet. Dersom nettleien faktureres separat og stønaden overstiger nettleien, skal det overskytende beløpet utbetales til nettkunden senest ved fakturaforfall.
Ved gjennomfakturering skal kraftleverandøren sørge for at utbetaling til nettkunden skjer gjennom fradrag på faktura. Dersom stønadsbeløpet overstiger nettleien, skal nettselskapet overføre det overskytende beløpet til kraftleverandøren.
Informasjon om forbruk og stønadsbeløp skal fremgå av fakturaen fra kraftleverandøren som utfører gjennomfakturering, eller nettselskapet. Det skal gis informasjon til nettkunden om at stønadssatser time for time offentliggjøres av Reguleringsmyndigheten for energi.
For nettselskap med leveringsplikt etter energiloven § 3-3 gjelder første og tredje ledd tilsvarende.
På forespørsel fra nettkunden skal nettselskapet tilby deltagelse i ordning for sikring av strømpris. Nettkunder som har husholdnings- eller fritidsboligforbruk, kan delta i ordningen. Nettkundens målepunkt bindes ut prisperioden hvis nettkunden velger å inngå avtale om sikring av strømpris. Nettkunden taper rett til strømstønad i samme tidsrom som nettkunden deltar i ordning for sikring av strømpris.
Nettselskapet skal beregne prissikringsbeløp per time for nettkunde nevnt i første ledd, basert på målt strømforbruk og referansepris, på følgende måte:
a. I forbrukstimer med elspotpris over referansepris skal kunden få et tilskudd tilsvarende elspotpris fratrukket referansepris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.
b. I forbrukstimer med elspotpris under referansepris skal kunden betale et beløp tilsvarende referansepris fratrukket elspotpris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.
Elspotpris skal være timespris i budområdet kunden tilhører. Nettselskapet skal kreve inn eller betale ut netto prissikringsbeløp per måned. Beregningen skal gjøres etterskuddsvis for hver måned eller dersom nettkunden sier opp nettavtalen.
Departementet fastsetter referansepris i forskrift. Fastsettelsen av referansepris i det enkelte år skal ta utgangspunkt i prisbildet for strøm fremover. Prisfastsettelsen skal samtidig ivareta at formålet med ordningen er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen. Fastsatt referansepris i ordningen har 12 måneders varighet med mindre annet fremgår av forskrift.
Ved uenighet mellom nettselskap og nettkunde om rett til å bli omfattet av ordningen kan nettkunden bringe saken inn for avgjørelse hos Reguleringsmyndigheten for energi. Reguleringsmyndigheten for energi avgjør saken ved enkeltvedtak. Departementet kan gi forskrift om klage til Energiklagenemnda.
Departementet kan gi forskrift om ordningen, herunder om hvem som er omfattet, fakturering, bindingstid, avbestilling, utbetaling og forbrukstak samt administrering av ordningen.
Nettkunden må samtykke i deltakelse i ordningen for sikring av strømpris etter § 8.
Nettselskapene skal beregne prissikringsbeløp for nettkunder som deltar i ordning for sikring av strømpris, og kreve inn eller betale ut netto prissikringsbeløp etter § 8. Netto utbetalt prissikringsbeløp fra nettselskapet til nettkundene skal refunderes fra Reguleringsmyndigheten for energi. Netto skyldig prissikringsbeløp fra nettkundene til nettselskapet skal overføres til Reguleringsmyndigheten for energi. Ved mislighold av skyldig prissikringsbeløp kan nettselskapet forfølge kravet overfor nettkunden.
Ved oppstart av nye nettanlegg eller ved anleggsovertagelse kan beregningen etter § 8 gjøres for kortere tidsrom enn én måned.
For nettselskap med leveringsplikt etter energiloven § 3-3 gjelder første og andre ledd tilsvarende.
Departementet kan gi forskrift om nettselskapenes administrasjon av ordningen.
Reguleringsmyndigheten for energi kan bestemme hvilken teknisk løsning som nettselskapene og avregningsansvarlig skal benytte for gjennomføring av ordning for sikring av strømpris.
Avtale om sikring av strømpris er ikke et forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven.
Fjernvarmekunder som har husholdningsforbruk og er kunder av fjernvarmeanlegg med konsesjon etter energiloven § 5-1, har rett til strømstønad etter ordningen.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett til stønad.
Ved uenighet mellom fjernvarmeselskapet og fjernvarmekunden om rett til å bli omfattet av ordningen kan fjernvarmekunden bringe saken inn for avgjørelse hos Norges vassdrags- og energidirektorat. Norges vassdrags- og energidirektorat avgjør saken ved enkeltvedtak. Vedtaket kan påklages til departementet.
Norges vassdrags- og energidirektorat skal beregne og offentliggjøre gjennomsnittlig månedlig elspotpris for hvert budområde (stønadsgrunnlag). Prisen skal beregnes som et aritmetisk gjennomsnitt av alle timepriser.
Norges vassdrags- og energidirektorat skal beregne og offentliggjøre stønadssatser hver måned. Stønadssatsene beregnes månedlig som stønadsgrunnlag fratrukket terskelverdi, multiplisert med stønadsgraden.
Fjernvarmeselskapet skal i forbindelse med fakturering beregne stønad for hver enkelt fjernvarmekunde med rett til stønad på grunnlag av stønadssatser og målt månedlig fjernvarmeforbruk. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.
Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av stønad, herunder om fastsettelse og anvendelse av forbrukstak og krav til måling. Departementet kan i forskrift fastsette en nedre grense for når det utbetales strømstønad.
Strømstønad skal utbetales månedlig. Stønaden skal komme til fradrag i faktura fra fjernvarmeselskapet.
Informasjon om forbruk og stønadsbeløp skal fremgå av fakturaen fra fjernvarmeselskapet. Det skal gis informasjon til fjernvarmekunden om at stønadssatser offentliggjøres av Norges vassdrags- og energidirektorat.
På forespørsel fra fjernvarmekunden skal fjernvarmeselskapet tilby kunder av fjernvarmeanlegg med konsesjon etter energiloven § 5-1 og som har husholdnings- eller fritidsboligforbruk, deltagelse i ordning for sikring av fjernvarmepris. Energimåleren til fjernvarmekunden bindes ut prisperioden hvis fjernvarmekunden velger å inngå avtale om sikring av fjernvarmepris. Med energimåler menes måler som står i punktet der fjernvarmeselskapet beregner kundens fjernvarmeforbruk som danner grunnlag for fakturering. Fjernvarmekunden taper rett til strømstønad for fjernvarme i samme tidsrom som fjernvarmekunden deltar i ordning for sikring av fjernvarmepris.
Fjernvarmeselskapet skal beregne prissikringsbeløp per måned for fjernvarmekunde nevnt i første ledd, basert på målt fjernvarmeforbruk og referansepris, på følgende måte:
a. I forbruksmåned med elspotpris over referansepris skal kunden få et tilskudd tilsvarende elspotpris fratrukket referansepris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.
b. I forbruksmåned med elspotpris under referansepris skal kunden betale et beløp tilsvarende referansepris fratrukket elspotpris. Beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift.
Elspotpris skal være gjennomsnittlig månedspris i budområdet kunden tilhører.
Fjernvarmeselskapet skal kreve inn eller betale ut prissikringsbeløp per måned. Beregningen skal gjøres etterskuddsvis for hver måned eller dersom fjernvarmekunden sier opp fjernvarmeavtalen.
Ved uenighet mellom fjernvarmekunde og fjernvarmeselskap om rett til å bli omfattet av ordningen kan fjernvarmekunden bringe saken inn for avgjørelse hos Norges vassdrags- og energidirektorat. Norges vassdrags- og energidirektorat avgjør saken ved enkeltvedtak. Vedtaket kan påklages til departementet.
Departementet kan gi forskrift om ordningen, herunder om hvem som er omfattet, fakturering, måling, bindingstid, utbetaling og forbrukstak samt administrering av ordningen.
Fjernvarmekunden må samtykke for å delta i ordningen for sikring av fjernvarmepris etter § 15.
Fjernvarmeselskapet skal beregne prissikringsbeløp for fjernvarmekunder som deltar i ordning for sikring av fjernvarmepris, og kreve inn eller betale ut prissikringsbeløp etter § 15. Prissikringsbeløpet skal komme som tillegg eller fradrag i faktura fra fjernvarmeselskapet. Utbetalt prissikringsbeløp fra fjernvarmeselskap til fjernvarmekunde skal refunderes fra den aktøren departementet utpeker. Skyldig prissikringsbeløp fra fjernvarmekunde til fjernvarmeselskap skal overføres til den aktøren departementet utpeker.
Fjernvarmeselskapet skal rapportere kundeinformasjon, månedlig forbruk og prissikringsbeløp til den aktøren departementet utpeker.
Departementet kan gi forskrift om fjernvarmeselskapenes administrasjon av ordningen.
Den aktøren departementet utpeker, kan bestemme hvilken teknisk løsning som fjernvarmeselskapene skal benytte for gjennomføring av ordning for sikring av fjernvarmepris.
Fjernvarmeselskapet skal måle og fakturere fjernvarmekundene på månedlig basis.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om utforming av rettigheter og plikter for fjernvarmeanlegg uten konsesjon og kunder av slike anlegg som har husholdningsforbruk.
Avtale om sikring av fjernvarmepris er ikke et forbrukerkjøp etter forbrukerkjøpsloven.
Fjernvarmeselskapene plikter å føre egne prosjektregnskap og separate kontoer for administrasjonen av ordning for sikring av fjernvarmepris og strømstønadsordningen. Fjernvarmeselskapene skal årlig fremlegge bekreftelse fra revisor på at det er ført separate prosjektregnskap, og at det er benyttet separate kontoer.
Departementet kan gi forskrift om opphør og justering av ordningene av hensyn til kraftsituasjonen.
Nettselskapene skal hver måned, uten ugrunnet opphold, oversende til Reguleringsmyndigheten for energi en oversikt over utbetalinger av stønad for begge ordningene og innbetalinger fra nettkundene etter § 9. Fjernvarmeselskapene skal hver måned, uten ugrunnet opphold, oversende til den aktøren departementet utpeker, en oversikt over utbetalinger av stønad for begge ordningene og innbetalinger fra fjernvarmekundene etter § 15.
Reguleringsmyndigheten for energi kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven i tilknytning til strøm. Tilsvarende kan Norges vassdrags- og energidirektorat gi pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven i tilknytning til fjernvarme.
Reguleringsmyndigheten for energi fører tilsyn med begge ordningene for strøm. Norges vassdrags- og energidirektorat fører tilsyn med begge ordningene for fjernvarme.
Reguleringsmyndigheten for energi kan pålegge nettselskaper, kraftleverandører og Elhub AS, uten hinder av taushetsplikt, å gi opplysninger som er nødvendige for fastsetting av stønad eller prissikringsbeløp etter denne loven og kontrollen av denne.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan pålegge fjernvarmeselskaper, uten hinder av taushetsplikt, å gi opplysninger som er nødvendige for fastsetting av stønad eller prissikringsbeløp etter denne loven eller kontrollen av denne. På samme vilkår som i første punktum kan den aktøren departementet utpeker, pålegge fjernvarmeselskaper å gi opplysninger for kontroll av stønad eller prissikringsbeløp. Uten hinder av taushetsplikt skal den aktøren departementet utpeker, på forespørsel dele innhentende opplysninger med Norges vassdrags- og energidirektorat.
Boligselskaper er pliktig til å gi den informasjonen som er nødvendig for gjennomføring av ordningene. Departementet kan fastsette boligselskapers informasjonsplikt i forskrift.
Dersom det i tilknytning til strøm er utbetalt uriktig stønad eller beregnet uriktig prissikringsbeløp til en nettkunde, kan Reguleringsmyndigheten for energi fatte vedtak med krav om tilbakebetaling av det uriktige beløpet. Departementet kan gi forskrift om klage til Energiklagenemnda.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan på samme vilkår som i første ledd fatte vedtak med krav om tilbakebetaling av det uriktig utbetalte beløpet for fjernvarme. Vedtaket kan påklages til departementet.
Krav om tilbakebetaling kan frafalles helt eller delvis av Reguleringsmyndigheten for energi og Norges vassdrags- og energidirektorat innenfor deres ansvarsområder.
Krav om tilbakebetaling etter første og andre ledd forfaller til betaling tre uker etter at kravet er sendt til skyldneren.
Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling av uriktig utbetalt stønad eller prissikringsbeløp, herunder om tilbakebetaling til nettselskapet eller fjernvarmeselskapet uten at det er fattet vedtak etter første ledd.
Ved overtredelse av denne loven eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven kan Reguleringsmyndigheten for energi fastsette en tvangsmulkt etter reglene i forvaltningsloven § 51 for overtredelser av bestemmelser som omhandler sikring av strømpris og strømstønad.
Ved overtredelse av denne loven eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven kan Norges vassdrags- og energidirektorat fastsette tvangsmulkt etter reglene i forvaltningsloven § 51 for overtredelser av bestemmelser som omhandler sikring av fjernvarmepris og strømstønad for fjernvarme.
Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen som er fastsatt for retting av forholdet.
Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne loven.
Regler gitt i eller i medhold av loven har varighet til 31. desember 2029.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves midlertidig lov 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.