Riksrevisjonens undersøking om reduksjon av klimagassutslepp frå jordbruket

Sammendrag Bakgrunn og problemstilling Saken om reduksjon av klimagassutslipp fra jordbruket er sentral i Norges innsats for å nå klimamålene. Jordbruket er en viktig sektor for matproduksjonen, men det bidrar samtidig betydelig til utslipp av klimagasser, inkludert metan og lystgass. Disse utslippene stammer fra ulike kilder, som husdyrhold, gjødsling og arealbruk. Det politiske og samfunnsmessige behovet for å redusere disse utslippene er derfor stort, og det kreves en grundig gjennomgang av hvordan sektoren kan omstille seg mot et mer klimanøytralt fotavtrykk. Riksrevisjonens undersøkelse har hatt som mål å belyse utslippssituasjonen og vurdere det eksisterende politiske og regulatoriske rammeverket. Undersøkelsen tar sikte på å identifisere hvor utslippene kommer fra, og hvor det foreligger utfordringer i styringen og implementeringen av tiltak. Rapporten peker på at utslippene ikke er et enkeltstående problem, men et komplekst samspill mellom landbrukspolitikk, miljøreguleringer og økonomiske insentiver. Hovedfunn og utfordringer Riksrevisjonen konstaterer at det er et betydelig gap mellom ambisjonene om klimareduksjon og de faktiske utslippene fra sektoren. Problemet er ikke kun teknisk, men også politisk og strukturelt. Det er behov for en mer koordinert innsats på tvers av ulike departementer og aktører. Spesielt pekes det på at det må foretas en grundigere vurdering av hvordan ulike subsidier og støtteordninger i dagens landbrukspolitikk kan bidra til, eller i verste fall motvirke, klimamål. Riksrevisjonen understreker at det kreves tiltak som går utover kun å regulere utslipp. Det må også adresseres hvordan jordbruket kan integreres bedre i en sirkulær økonomi, og hvordan man kan fremme innovasjon og forskning for å finne nye, utslippsreduserende praksiser. Konkrete forslag og anbefalinger Rapporten fremhever flere konkrete forslag for å styrke arbeidet med utslippsreduksjon. Blant annet anbefales det at det etableres et tydelig og tverrsektoriøst styringsdokument som samler alle relevante aktører. Dette skal sikre at tiltakene ikke bare er reaktive, men proaktive og langsiktige. Videre foreslås det at det gis økt fokus på å utvikle økonomiske insentiver som belønner klimavennlig drift. Dette kan innebære endringer i støtteordninger som knytter økonomisk støtte direkte til dokumenterbare utslippsreduksjoner og forbedret miljøpraksis. Det anbefales også at det styrkes kunnskapsgrunnlaget gjennom mer forskning på alternative fôrstoffer og bedre håndtering av husdyrgjødsel for å redusere metanutslipp. Begrunnelse og politisk nødvendighet Begrunnelsen for disse tiltakene er knyttet til både nasjonale klimamål og internasjonale forpliktelser. For å oppnå en nøytral klimaprofil må utslippene fra jordbruket reduseres i et tempo som krever systemiske endringer. Riksrevisjonen argumenterer for at en slik omstilling ikke bare er et miljøspørsmål, men også et spørsmål om fremtidens matsikkerhet og bærekraftig næringsutvikling. Ved å implementere de foreslåtte tiltakene, kan man sikre at norsk matproduksjon kan opprettholdes samtidig som man bidrar til å redusere klimaavtrykket betydelig. Dette krever en politisk vilje til å revurdere etablerte praksiser og etablere et mer robust og koordinert styringssystem.