Status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025-2036

Behandlet i registeret: 23.10.2025 Siste registrerte hendelse: 23.10.2025 Sak 103871 Til behandling regjering
Se full dokumentasjon på Stortinget.no

Om saken

Denne saken gir en statusrapport på gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036, som ble vedtatt gjennom Forsvarsløftet. Planen er et svar på en forverret sikkerhetssituasjon i Europa og innebærer en betydelig økonomisk opptrapping av Norges forsvarsevne. Rapporten gjennomgår fremdrift, men identifiserer også utfordringer knyttet til geopolitikk, NATO-krav, prisvekst og teknologisk utvikling. Regjeringen vurderer at det er behov for endringer i planen og vil derfor ta initiativ til en prosess med Stortinget for å drøfte justeringer.

Behandlingsstatus

Fremmet 10.06.2025
Komitebehandling 23.10.2025
Debatt og vedtak Plan: 12.06.2026

Status: Til behandling

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Dokumenttekst

Sammendrag Sammendrag Sammendrag av Meld. St. 33 (2024–2025) – Status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren: • Økonomisk ramme og formål: Meldingen gir en status for "Forsvarsløftet", en forpliktende tolvårig plan (2025–2036) med en samlet ramme på 1686 milliarder kroner. Hovedmålet er en betydelig styrking av Forsvaret for å møte den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. • Strategiske hovedprioriteringer: Regjeringen prioriterer først å tette gap i dagens struktur, etterfulgt av fire store satsingsområder: en omfattende fornyelse av Sjøforsvaret, kraftig styrking av luftvernet, økt kapasitet i Hæren og Heimevernet, samt bedre evne til situasjonsforståelse og overvåking. • Endrede sikkerhetspolitiske rammer: Russlands vedvarende krigføring og militære opprustning, sammen med endringer i det transatlantiske forholdet, innebærer at Norge og Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet og tilpasse seg nye, strengere kapabilitetskrav fra NATO. • Personell og kompetanse: Tilgang på tilstrekkelig personell og kompetanse trekkes frem som en kritisk forutsetning. Det satses på økt utdanningskapasitet (særlig i Nord-Norge), forbedrede tiltak for å beholde ansatte, økt bruk av vernepliktige og utbedring av eiendom, bygg og anlegg (EBA). • Operasjonelle utfordringer og risiko: Gjennomføringen av planen utfordres av kraftig prisvekst på militært materiell, lange leveringstider og behovet for raskere integrering av ny teknologi, som droner, autonome systemer og kunstig intelligens. • Styring og videre prosess: Regjeringen varsler behov for forenklinger i anskaffelsesregelverket og endringer i sektorens styringsmodell for å øke gjennomføringsevnen. Planen er fleksibel og vil bli justert i dialog med Stortinget etter at nye krav fra NATOs toppmøte foreligger.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Registrert saksgang

  • 1. Melding 10.06.2025
  • 2. Komitebehandling 23.10.2025
  • 3. Debatt og vedtak 12.06.2026