Status: Vedtatt
Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.
Klikk på en votering for å vise resultatet per parti. Klikk igjen for å skjule.
Stortinget ber regjeringen etablere fora og rutiner for dialog med medisinske og helsefaglige forskningsmiljøer og slik sikre at sikkerhetstiltak ikke blir til hinder for forskning og utvikling på helsefeltet.
Stortinget ber regjeringen innen to år på egnet måte redegjøre for Stortinget for hvordan lov om endringer i helselovgivningen, jf. Prop. 152 L (2024–2025), fungerer, med særlig vekt på i hvilken grad begrenset tilgang til store helsedatasett hemmer forskning, medisinsk innovasjon og utvikling av nye behandlinger.
om endringer i helselovgivningen (tilgjengeliggjøring av helsedata og krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak)
I
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. skal § 29 fjerde ledd nytt tredje punktum lyde:
Dersom tilgjengeliggjøring av opplysninger kan true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og sette liv og helse i fare, skal opplysningene ikke gjøres tilgjengelig.
II
I lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp gjøres følgende endringer:
Den dataansvarlige og databehandleren skal gjennomføre nødvendige tekniske og organisatoriske tiltak for å ivareta sikkerheten ved behandling av personopplysninger. Tiltakene skal være egnet med hensyn til risikoen ved behandlingen av personopplysningene, jf. personvernforordningen artikkel 32. Den dataansvarlige og databehandleren skal også gjennomføre risikovurderinger av nettverks- og informasjonssystemene som benyttes for å levere tjenester i henhold til denne loven.
Sikkerhetstiltakene skal være proporsjonale og tilpasset risikoen. Ved vurderingen av hva som er et forsvarlig sikkerhetsnivå, skal det tas hensyn til den enkeltes personvern, kritiske samfunnsfunksjoner, helse- og omsorgstjenestens evne til å ivareta sine oppgaver og den teknologiske utviklingen.
Den dataansvarlige og databehandleren skal iverksette tiltak for å forebygge, avdekke og redusere konsekvensene av skadelige hendelser. Dette omfatter tiltak som blant annet tilgangsstyring, logging og etterfølgende kontroll. Den dataansvarlige og databehandleren kan kreve uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2, fra personer som skal ha privilegerte tilganger til nettverks- og informasjonssystemer.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak.
III
I lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger gjøres følgende endringer:
Plikten til å utarbeide statistikk etter andre og tredje ledd gjelder ikke dersom tilgjengeliggjøring av opplysningene kan true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og sette liv og helse i fare.
Dersom tilgjengeliggjøring av helseopplysninger kan true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og sette liv og helse i fare, skal opplysningene ikke gjøres tilgjengelig.
Dersom tilgjengeliggjøring av helseopplysninger kan true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og sette liv og helse i fare, skal opplysningene ikke gjøres tilgjengelig.
Det kan bare gis dispensasjon dersom tilgjengeliggjøringen er ubetenkelig ut fra etiske, medisinske og helsefaglige hensyn og ikke vil true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og ikke sette liv og helse i fare.
Den dataansvarlige og databehandleren skal gjennomføre nødvendige tekniske og organisatoriske tiltak for å ivareta sikkerheten ved behandlingen av personopplysninger. Tiltakene skal være egnet med hensyn til risikoen ved behandlingen av personopplysningene, jf. personvernforordningen artikkel 32. I registre som er etablert med hjemmel i §§ 10 eller 11, skal navn, fødselsnummer og andre personidentifiserende kjennetegn lagres kryptert. Den dataansvarlige og databehandleren skal også gjennomføre risikovurderinger av nettverks- og informasjonssystemene som benyttes for å levere tjenester i henhold til denne loven.
Sikkerhetstiltakene skal være proporsjonale og tilpasset risikoen. Ved vurderingen av hva som er et forsvarlig sikkerhetsnivå, skal det tas hensyn til den enkeltes personvern, kritiske samfunnsfunksjoner, helse- og omsorgstjenestens evne til å ivareta sine oppgaver og den teknologiske utviklingen.
Den dataansvarlige og databehandleren skal iverksette tiltak for å forebygge, avdekke og redusere konsekvensene av skadelige hendelser. Dette omfatter tiltak som blant annet tilgangsstyring, logging og etterfølgende kontroll. Den dataansvarlige og databehandleren kan kreve uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2, fra personer som skal ha privilegerte tilganger til nettverks- og informasjonssystemer.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak.
IV
Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
om endringer i helselovgivningen (tilgjengeliggjøring av helsedata og krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak)
I
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. skal § 29 fjerde ledd nytt tredje punktum lyde:
Dersom tilgjengeliggjøring av opplysninger kan true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og sette liv og helse i fare, skal opplysningene ikke gjøres tilgjengelig.
II
I lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp gjøres følgende endringer:
Den dataansvarlige og databehandleren skal gjennomføre nødvendige tekniske og organisatoriske tiltak for å ivareta sikkerheten ved behandling av personopplysninger. Tiltakene skal være egnet med hensyn til risikoen ved behandlingen av personopplysningene, jf. personvernforordningen artikkel 32. Den dataansvarlige og databehandleren skal også gjennomføre risikovurderinger av nettverks- og informasjonssystemene som benyttes for å levere tjenester i henhold til denne loven.
Sikkerhetstiltakene skal være proporsjonale og tilpasset risikoen. Ved vurderingen av hva som er et forsvarlig sikkerhetsnivå, skal det tas hensyn til den enkeltes personvern, kritiske samfunnsfunksjoner, helse- og omsorgstjenestens evne til å ivareta sine oppgaver og den teknologiske utviklingen.
Den dataansvarlige og databehandleren skal iverksette tiltak for å forebygge, avdekke og redusere konsekvensene av skadelige hendelser. Dette omfatter tiltak som blant annet tilgangsstyring, logging og etterfølgende kontroll. Den dataansvarlige og databehandleren kan kreve uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2, fra personer som skal ha privilegerte tilganger til nettverks- og informasjonssystemer.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak.
III
I lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger gjøres følgende endringer:
Plikten til å utarbeide statistikk etter andre og tredje ledd gjelder ikke dersom tilgjengeliggjøring av opplysningene kan true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og sette liv og helse i fare.
Dersom tilgjengeliggjøring av helseopplysninger kan true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og sette liv og helse i fare, skal opplysningene ikke gjøres tilgjengelig.
Dersom tilgjengeliggjøring av helseopplysninger kan true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og sette liv og helse i fare, skal opplysningene ikke gjøres tilgjengelig.
Det kan bare gis dispensasjon dersom tilgjengeliggjøringen er ubetenkelig ut fra etiske, medisinske og helsefaglige hensyn og ikke vil true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner og ikke sette liv og helse i fare.
Den dataansvarlige og databehandleren skal gjennomføre nødvendige tekniske og organisatoriske tiltak for å ivareta sikkerheten ved behandlingen av personopplysninger. Tiltakene skal være egnet med hensyn til risikoen ved behandlingen av personopplysningene, jf. personvernforordningen artikkel 32. I registre som er etablert med hjemmel i §§ 10 eller 11, skal navn, fødselsnummer og andre personidentifiserende kjennetegn lagres kryptert. Den dataansvarlige og databehandleren skal også gjennomføre risikovurderinger av nettverks- og informasjonssystemene som benyttes for å levere tjenester i henhold til denne loven.
Sikkerhetstiltakene skal være proporsjonale og tilpasset risikoen. Ved vurderingen av hva som er et forsvarlig sikkerhetsnivå, skal det tas hensyn til den enkeltes personvern, kritiske samfunnsfunksjoner, helse- og omsorgstjenestens evne til å ivareta sine oppgaver og den teknologiske utviklingen.
Den dataansvarlige og databehandleren skal iverksette tiltak for å forebygge, avdekke og redusere konsekvensene av skadelige hendelser. Dette omfatter tiltak som blant annet tilgangsstyring, logging og etterfølgende kontroll. Den dataansvarlige og databehandleren kan kreve uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 2, fra personer som skal ha privilegerte tilganger til nettverks- og informasjonssystemer.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak.
IV
Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.