Representantforslag om en ny næringspolitikk for en ny tid

Representantforslag om en ny næringspolitikk for en ny tid Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-001s/ Bakgrunn Norge står foran en omfattende omstilling de neste tiårene – fra en olje- og gassøkonomi til en ny, kunnskapsbasert økonomi. Det vil skje uavhengig av hvilket syn man har på olje- og gassnæringen. Samtidig er den internasjonale maktbalansen i endring, både geopolitisk med USA og Kina i spissen og teknologisk med den revolusjonerende utviklingen innen kunstig intelligens (KI) og annen teknologi. Til tross for disse store utfordringene mangler Norge en helhetlig strategi for framtiden og en tydelig politisk retning. Norge forvalter, men leder ikke an basert på en klar visjon og strategi. Manglende satsing på framtidsrettede teknologier og på kunnskap, innovasjon og omstilling gjør at Norge risikerer å havne skikkelig i bakevja. For å sikre Norges posisjon i den globale maktkampen må det gjøres store og nødvendige grep før det er for sent. Europa taper allerede posisjon i det globale kappløpet om teknologi og verdiskaping. Amerikanske teknologiselskaper er nå mer verdt enn samtlige europeiske selskaper – til sammen. Asia rykker fram. I Norden, som lenge har vært en motor for europeisk innovasjon, henger Norge etter. Av de 30 største selskapene i Norden er bare to norske: Equinor og DNB. Begge representerer gårsdagens økonomi, begge har den norske staten som den største aksjonæren. For få år siden var Norge representert med syv selskaper. Nå er det Spotify som leder – svensk, digitalt og globalt. Norske teknologimiljøer er fulle av talenter og ideer, men de mangler det som virkelig trengs: forutsigbare rammevilkår, kapital i vekstfasen og politisk vilje til å bygge opp norsk næringsliv og norske teknologibedrifter systematisk. Etter forslagsstillernes syn er det svært viktig at Norge klarer å: redusere offentlig forbruk og unødvendig regelverk og byråkrati for å frigjøre ressurser til vekst og innovasjon føre en næringspolitikk som stimulerer konkurranse og fremmer verdiskaping tiltrekke seg de beste talentene innen teknologi, forskning og næringsliv legge til rette for at gründervirksomheter kan blomstre og skalere internasjonalt knytte seg tettere til EU føre en forutsigbar klima- og energipolitikk. Norge må handle nå – ellers risikerer landet å bli en tilskuer til framtidens økonomiske og teknologiske utvikling. Næringspolitikken under dagens regjering og stortingsflertall har vært preget av uforutsigbarhet, skatteøkninger og kutt i ordninger og forskning som bidrar til innovasjon og bedriftsetableringer. I tillegg har en vedvarende høy rente, høye strømpriser, høy pris på innsatsfaktorer, et stadig mer komplekst regelverks- og rapporteringsregime og mangel på kompetent arbeidskraft gjort hverdagen for mange norske bedrifter mer utfordrende. Selv om mye går godt i både norsk økonomi og (deler av) norsk næringsliv, er det grunn til å uttrykke bekymring over utviklingen. Det er for mye som går i feil retning: Antall investeringer i tidligfase-bedrifter er på det laveste noensinne og på bunnen i Norden (NVCAs aktivitetsrapport 2024 Det har vært full brems i antall bedriftsetableringer i Norge (SSB, januar 2025). Norge faller på alle de viktigste indikatorene som er nødvendige for å sikre konkurransekraft og omstillingsevne (Abelias omstillingsbarometer 2025 Norge er dårligst i Norden når det gjelder utvikling og bruk av KI (Tek Norge 2024 Norge er dårligst i Norden både når det gjelder samlet FoU-innsats som andel av BNP og offentlig finansiert FoU som andel av BNP (OECD/Eurostat). Norge faller stadig nedover på listen over verdens mest innovative land og er nå på 21. plass på FNs internasjonale rangering, Global Innovation Index 2024 Våre nordiske naboland ligger på hhv. 2. (Sverige), 7. (Finland) og 10. plass (Danmark). Samme utvikling finner vi på EUs nye innovasjonsrangering Norge faller fra syvende til niende plass. Igjen er Norge dårligst i Norden. Sverige (2), Danmark (3) og Finland (6) ligger alle foran Norge. De fleste land det er naturlig å sammenligne seg med, satser betydelig mer på forskning, innovasjon, digitalisering, ny teknologi og ny næringsutvikling enn hva tilfellet er i Norge. Svenske Spotify satser dobbelt så mye på forskning og utvikling som de ti største selskapene på Oslo Børs til sammen. NHOs nylig framlagte rapport «Norsk konkurransekraft – Veien til vekst» peker også på at Norge ligger bak sammenlignbare land på kritiske områder for konkurransekraft. Norge er for svak på innovasjon, for treg på klima- og energiomstilling og sårbar i en verden som utvikler seg raskt. Kort oppsummert trenger Norge en ny næringspolitikk som styrker Norges konkurranse- og omstillingsevne. Det må tenkes nytt i næringspolitikken. Forslagsstillerne vil peke på elleve overordnede områder som helt avgjørende for å sikre Norges konkurranse- og omstillingsevne de neste fire årene: Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen legge til grunn for arbeidet med et framtidig skatteforlik at skattesystemet i større grad stimulerer til arbeid, innovasjon, investeringer og eierskap i norsk næringsliv, og at det norske skattesystemet skal være internasjonalt konkurransedyktig. Stortinget ber regjeringen sette et konkret mål om å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med minst 12 mrd. kroner innen 2029. Stortinget ber regjeringen minst halvere etterslepet av EØS-regelverk innen 2027. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som styrker næringslivets tilgang på privat kapital, både norsk og utenlandsk, gjennom endringer og forbedringer i skattesystemet, og styrke og spisse offentlige ordninger som bidrar med risikokapital til norsk næringsliv og norske gründere og oppstartsbedrifter. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en forpliktende opptrappingsplan for forskning og innovasjon som sikrer at den samlede norske forskningsinnsatsen og -intensiteten kommer opp på minst samme nivå som i Sverige og Danmark. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke investeringene i forskningsfond, styrke SkatteFUNN-ordningen og styrke koblingen mellom akademia og næringsliv. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne det generelle forbudet mot inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsselskaper. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke antall studieplasser innen teknologi- og realfag og gjøre det lettere å rekruttere utenlandske spesialister. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å ytterligere forbedre opsjonsskatteordningen og gjeninnføre en ordning med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift. Stortinget ber regjeringen gjennomgå hele virkemiddelapparatet for å sikre forenkling og større effekt og målrette en større del av ordningene mot bedrifter som har potensial til å vokse seg store. Stortinget ber regjeringen styrke og målrette offentlige virkemidler som bidrar til næringsutvikling, gründerskap, innovasjon og grønn omstilling. Stortinget ber regjeringen sette nasjonale mål for klimautslippsreduksjoner og forlenge klimaavtalen med EU til 2040. Stortinget ber regjeringen styrke bestillerkompetansen i det offentlige når det gjelder anskaffelser knyttet til digitaliseringer og nye, innovative løsninger. Stortinget ber regjeringen sikre et økt hjemmemarked for mindre bedrifter gjennom enklere og forbedrede innovative offentlige innkjøpsordninger ved å stille krav om at en andel av anskaffelsene skal bidra til offentlig innovasjon, og ved å gjeninnføre StartOff-ordningen. Stortinget ber regjeringen utvikle en mer koordinert politikk for framvoksende teknologier på tvers av sektorer og departementer. Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapen om nøkkelteknologier, teknologisk utvikling og framsyn i forvaltningen generelt og blant forsvars- og beredskapsaktører spesielt. Stortinget ber regjeringen øke investeringene i kvanteteknologi, droneteknologi, bioteknologi og kunstig intelligens, både innen FoU og forsvar og beredskap. Stortinget ber regjeringen på egnet måte innføre eller fremme forslag om en forpliktende regel om at avkastningen fra Statens pensjonsfond utland i statsbudsjettet i all hovedsak skal brukes på vekstfremmende skattelettelser og investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon.