Representantforslag om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land

Sammendrag Representantforslag om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land Bakgrunn og historisk utvikling Saken om elektrifisering av olje- og gassplattformer på norsk kontinentalsokkel har en lang historie. Da de første norske oljeplattformene ble elektrifisert på 1990-tallet, var Norge i en periode med betydelig kraftoverskudd, og tilgangen på strøm var ikke et problem. Troll A-plattformen i Nordsjøen, som fikk elektrisk kraft fra land i 1996, var et tidlig eksempel. Siden har mange felt blitt elektrifisert. Johan Sverdrup-feltet, som startet produksjonen i 2019, er et av de største elektrifiserte feltene, og bruker rundt 63 TWt energi totalt sett. Av dette store forbruket kom over 9 TWt fra strøm fra land. Det er imidlertid lagt frem at kraftsituasjonen i dag er fundamentalt annerledes enn da de første elektrifiseringsprosjektene ble konsesjonsgitt. I dag er det et økende press på kraft og nett, og det er bekymring blant kommuner og bedrifter for hvordan de store elektrifiseringstiltakene vil påvirke strømtilgangen til både eksisterende og fremtidige kunder på fastlandet. Store mengder kapasitet i strømnettet holdes i dag i reserve til fremtidige elektrifiseringsprosjekter, noe som kan hemme utviklingen og omstillingen i annen viktig industri og næringsvirksomhet. Det forventes at strømbruken i petroleumssektoren vil nå 18 TWt i 2032, noe som tilsvarer omtrent 11 prosent av Norges totale kraftproduksjon. Denne økende kraftbruken bidrar til høyere strømpriser og økt press på kraftnettet. Det fremheves at slike ringvirkninger, som påvirker resten av samfunnet, i liten grad blir tatt hensyn til når oljeselskaper søker om å elektrifisere sine anlegg. Klima- og energiforståelse I tillegg til kraftutfordringene, er det viktig å skille mellom nasjonale og globale klimaeffekter. Siden olje- og gassindustrien er en del av klimakvotesystemet (ETS), vil en reduksjon i utslipp fra industrien i Norge i prinsippet ikke gi en total reduksjon av utslipp globalt sett. Det vil kun innebære å flytte utslipp fra Norge til andre land som er med i kvotesystemet. Videre kan gassen som ikke brennes på plattformene, selges til andre steder, noe som vil medføre forbrenningsutslipp. Hovedargumentet bak forslaget er at Norge fremover trenger rimelig, trygg og stabil strøm til både befolkningen og næringslivet. Krafttilgangen har lenge vært en konkurransefordel, men denne fordelen risikerer å forsvinne ved at det oppstår knapphet på kraften som følge av store elektrifiseringsprosjekter. Forslag og begrunnelse Representantforslagets kjerne er at målet ikke er elektrifisering i seg selv. Det politiske målet er å sikre at politiske myndigheter har mulighet til å vurdere elektrifiseringsprosjekter opp mot den totale energitilgangen i de områdene kraften skal tas fra. Hensynet til øvrig industri og næringsliv på fastlandet tilsier at det må vurderes andre løsninger enn elektrifisering med kraft fra land. På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen stanse ytterligere elektrifisering med kraft fra land til petroleumsinnretningene på norsk kontinentalsokkel.