Representantforslag om en ny finansieringsmodell for sykehus

Sammendrag Representantforslag om en ny finansieringsmodell for sykehus Bakgrunn og utfordringen med investeringer Representantforslaget tar for seg det store og økende behovet for investeringer i sykehusbygg over hele landet. Mye av den eksisterende bygningsmassen er gammel og preget av vedlikeholdsetterslep. Utvalget for sykehus (NOU 2023: 8) har pekt på at store investeringer bør underlegges tydeligere politisk styring, da dagens ordninger skaper utfordringer for både drift og kapasitet. I dagens foretaksmodell belaster kapitalkostnader (som avskrivninger og renter) sykehusenes driftsbudsjetter løpende. Når investeringsnivået øker, flyttes midler fra pasientbehandling til å dekke økte kapitalkostnader. Dette problemet forsterkes av en sterk gjeldsvekst i helseforetakene; samlet gjeld økte fra rundt 28,4 milliarder kroner i 2020 til anslagsvis 62,5 milliarder kroner i 2024. I 2025 må helseforetakene alene betale om lag 3,3 milliarder kroner i renter og avdrag. Problemet med den nåværende finansieringen Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2025 å gå tilbake til en renteordning som var gjeldende før 2018. I tillegg foreslås det å redusere egenkapitalkravet for store investeringer (over 500 millioner kroner) fra den tidligere normen på 30% egenkapital til 10% egenkapital (og 90% lån). Selv om dette i utgangspunktet letter det umiddelbare egenkapitalpresset, øker det samtidig gjelden og de fremtidige rentekostnadene. Denne finansieringsmodellen fører til konkrete kutt og utsettelser i pasientbehandlingen. Eksempler inkluderer at Helse Førde utreder nedlegging av ortopedisk avdeling i Lærdal, og at Ullevål sykehus hjerte-, lunge- og karavdeling ble lagt ned 1. september 2025. Det fryktes også at kostnadsøkninger ved nye prosjekter, som det nye Drammen sykehuset, vil føre til kutt i tilbudet i hele regionen. Helseforetakene må i økende grad kutte i stillinger for å møte økonomiske krav og frigjøre midler til investeringer. Oslo universitetssykehus planlegger for eksempel å kutte rundt 200 årsverk innen utgangen av 2026. For Helse Møre og Romsdal omtales kutt tilsvarende rundt 500 årsverk i økonomiplaner fra 2025. Forfatterne av forslaget argumenterer for at investeringer og kapitalkostnader i økende grad presser seg inn i driftsbudsjettene. De peker på at den nye finansieringsmodellen kun utsetter problemet ved å øke gjeldsbelastningen, og at dette skjer samtidig som Helse Sør-Øst flytter betydelige midler fra distriktene og til Oslo. Resultatet er en risiko for underdimensjonering og kutt i pasientbehandlingen. Forslag og krav På bakgrunn av denne situasjonen fremmer forslagsstillerne tre hovedkrav til Stortinget og regjeringen: For det første ber Stortinget at regjeringen fremmer forslag til en ny finansieringsmodell for sykehus. Denne modellen skal sikre at store sykehusinvesteringer prioriteres i en nasjonal helse- og sykehusplan og fullfinansieres over statsbudsjettet. For det andre kreves det at statlige lån til lokale helseforetak skal gis til kostpris uten rentemargin. Effektiv rente skal derfor være lik statens dokumenterte lånekostnad for tilsvarende løpetid. Denne ordningen skal gjelde inntil en ny finansieringsmodell er på plass. For det siste, krever man at det gis støtte til å sikre at sykehusene får de nødvendige midlene for å opprettholde tjenestene.