Representantforslag om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2

Sammendrag Representantforslag om å pålegge oljeselskapene å kutte CO2-utslippene ved å bruke flytende havvind og gasskraft som fanger og lagrer CO2 Bakgrunn og problemstilling Norge bruker anslagsvis 140 TWh elektrisk strøm årlig. Det forventes at elektrifiseringen av olje- og gasssokkelen vil kreve rundt 15 TWh i 2030, noe som utgjør omtrent 10 prosent av det totale norske strømforbruket. Saken belyser to sentrale problemstillinger. For det første er det et økonomisk spørsmål: Å elektrifisere sokkelen ved å bruke kraft fra fastlandet vil utgjøre en kraftig subsidiering av oljenæringen. Dette er fordi oljeselskapene får tilgang på betydelig billigere kraft fra land enn det ville kostet dersom de fortsatt måtte basere seg på gasskraftproduksjon med økte CO2-avgifter. For det andre er det et klimaspørsmål: Oljenæringen står for store deler av Norges CO2-utslipp. For at Norge skal nå sine klimamål, er det avgjørende at utslippene fra oljeinstallasjoner og prosessanlegg kuttes. Konflikten oppstår fordi løsningene for utslippskutt ikke må skje på bekostning av fastlandsindustrien og husholdningene. Konsekvenser av landstrøm Teksten argumenterer for at det er svært problematisk å bruke store deler av det nasjonale kraftoverskuddet til å elektrifisere sokkelen med kraft fra land. Dette kan føre til et betydelig kraftunderskudd i enkelte områder, for eksempel i Trøndelag, hvor industrien risikerer å miste tilgang på nødvendig kraft. Videre påpekes det at konsekvensene av elektrifisering av sokkelen med landstrøm ikke er tilstrekkelig belyst. Dette kan skape nytt press på utbygging av kraft i sensitive områder, som det sørsamiske reinbeiteområdet. Forfatterne understreker at klima- og naturkrisen også er en urfolkskrise, og at den grønne omstillingen må ivareta sørsamiske interesser. Alternativet som fremmes er at oljeselskapene selv må pålegges å elektrifisere sokkelen og kutte utslippene ved å stille med ren eller tilnærmet ren erstatningskraft. Dette skal skje gjennom å bygge ut gasskraft med karbonfangst og -lagring (CCS) og/eller flytende havvind. Begrunnelse for pålegg Det fremheves at kostnaden for flytende havvind og gasskraft med CCS forventes å være tilsvarende kostnaden ved å fortsette driften med gassturbiner på sokkelen. Dermed har oljenæringen økonomi til å bidra til teknologiutvikling og kraftproduksjon uten at det går på bekostning av aktivitet på land. Det politiske argumentet knytter seg til en ubalanse i forpliktelsene. I juni 2020 vedtok stortingsflertallet en oljeskattepakke som ga oljeselskapene skattelettelser i milliardklassen, samtidig som de ble pålagt å kutte utslippene med 50 prosent. Hvis myndighetene tillater selskapene å unnslippe sine klimaforpliktelser, vil skattelettelsene være uten reell klimavirkning. Dette vil føre til at klimaregningen veltes over på andre bedrifter og folk flest, noe som anses som uakseptabelt. Forslag På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag til Stortinget: 1. Stortinget ber regjeringen stanse elektrifiseringen med kraft fra land av Heidrun-feltet, og i stedet pålegge oljeselskapene å kutte utslippene gjennom å finansiere og bygge ut gasskraft med CCS og/eller flytende havvind. 2. Stortinget ber regjeringen stanse elektrifiseringen med kraft fra land av Grane-feltet, og i stedet pålegge oljeselskapene å kutte utslippene gjennom å finansiere og bygge ut gasskraft med CCS og/eller flytende havvind. 3. Stortinget ber om at det skal innføres krav om at alle nye prosjekter skal ha en grundig vurdering av klimaeffekten. 4. Stortinget ber om at det skal innføres krav om at alle nye prosjekter skal ha en grundig vurdering av klimaeffekten. Disse kravene skal sikre at selskapene tar et større ansvar for utslippene og at de bidrar til en grønnere industri.