Representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv

Sammendrag Representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv Bakgrunn og problemstilling Saken omhandler implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv (EU 2024/3019), som har som mål å beskytte miljøet og folkehelsen gjennom bedre håndtering av avløpsvann. Det opprinnelige direktivet fra 1991 tillot medlemslandene stor nasjonal tilpasning, og definisjonen av «tilstrekkelig konsentrert bebyggelse» varierte derfor i EU. I Norge har praksisen historisk sett vært basert på avstand mellom bygninger, sammenkoblingsregler og 400-metersregelen, fremfor å vurdere faktisk forurensningsbelastning. Dette har ført til at områder med lav forurensningsbelastning likevel kan bli omfattet av krav ment for mer befolkede områder. Det reviderte direktivet endrer dette ved å innføre en veiledende grense basert på personekvivalenter per hektar. Det viktigste skiftet er at direktivet legger vekt på at definisjonen skal bygge på faktisk forurensningsbelastning, og ikke lenger kun på avstand. I tillegg utvides direktivets virkeområde betydelig, fra tidligere å gjelde tettbebyggelser med over 10 000 personekvivalenter (pe), til nå å omfatte områder fra 1 000 pe. Expertvurdering og økonomiske konsekvenser For å vurdere hvordan dagens norske praksis står i forhold til de nye EU-kravene, har KS bestilt en utredning fra Menon Economics, Advokatfirmaet Berngaard og Norconsult. Rapporten, publisert 13. august 2025, konkluderer med at den norske definisjonen av tettbebyggelse er mer rigid enn det reviderte direktivet tillater. Rapporten understreker at direktivet gir medlemslandene stor frihet til å definere hva som menes med «tilstrekkelig konsentrert bebyggelse». For å tilpasse seg dette, foreslår rapporten en ny definisjon av tettbebyggelse basert på et benytter grunnkrets med en befolkningstetthet på 25 pe per hektar eller mer. De økonomiske konsekvensene av å endre definisjonen er betydelige. Ved å justere definisjonen av tettbebyggelse kan investeringsbehovet reduseres med over 25 milliarder kroner. Rapporten advarer også om at dersom Norge fortsetter med dagens definisjon, kan det reviderte avløpsdirektivet pålegge norske kommuner en ekstraregning på nær 80 milliarder kroner. Dette er et estimat som er høyere enn det Miljødirektoratet har anslått, og kostnaden vil i teorien sendes direkte til innbyggerne i form av økte avløpsgebyrer. Stortingets forslag og krav til regjeringen På bakgrunn av disse funnene fremmer forslagsstillerne flere krav til regjeringen. Hovedmålet er å sikre at Norge benytter sitt nasjonale handlingsrom ved implementeringen av direktivet, slik at norske forhold ivaretas på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte. Konkret ber Stortinget regjeringen om følgende tiltak: 1. Oppdatere definisjonen av tettbebyggelse i tråd med direktivets formål og veiledende kriterier, med særlig vekt på faktisk forurensningsbelastning. 2. Sikre at norske miljøforhold, topografi og samfunnsøkonomiske realiteter hensyntas og legges til grunn ved utarbeidelsen av kost-/nyttevurderinger. 3. Sikre at beregningen av personekvivalenter (pe) er praktisk, forståelig og tilpasset norske forhold. 4. Legge til rette for en oppdatert beregningsmetode for bebyggelse som reflekterer faktisk forurensningsbelastning. Denne metoden skal være egnet for både små og store tettbebyggelser, for å gjøre implementeringen så treffsikker og kostnadseffektiv som mulig.