Representantforslag om å oppheve klimanøytralitetsmålet

Sammendrag Representantforslag om å oppheve klimanøytralitetsmålet Bakgrunn for målet Klimanøytralitetsmålet ble vedtatt av Stortinget gjennom Vedtak 897 den 14. juni 2016. Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandlingen av ratifikasjonen av Parisavtalen, som ble vedtatt 12. desember 2015. Vedtaket påla regjeringen å sørge for at Norge oppnår klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030. Målet spesifiserte også at klimanøytralitet skulle kunne oppnås gjennom blant annet EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid. Problemet med uklarhet og innretning Til tross for at målet ble vedtatt for nesten ti år siden, beskrives det som fortsatt høyst uklart hva målets rammer og innhold er. Dokumentet påpeker at klimanøytralitetsmålet verken er meldt inn under Parisavtalen eller er tatt inn i norsk klimalovgivning. Usikkerheten gjelder flere områder. Det er ikke klargjort i hvilken grad skog- og arealbrukssektorens opptak skal trekkes fra de resterende norske utslippene fra 2030. Videre er det uklarhet om hvorvidt kravet om utslippsreduksjoner gjelder kun for enkeltåret 2030, eller om det er en forpliktelse om årlig godtgjørelse av gjenværende utslippsgap frem til nøytraliteten er oppnådd. En slik årlig forpliktelse vil øke målets samlede ambisjonsnivå og kostnader betydelig. Videre mangler det en konkret plan for hvordan målet skal innfris. Det rapporteres heller ikke om målet i regjeringens årlige Klimastatus og -plan på samme måte som for Norges internasjonalt forpliktende og lovfestede klimamål. Dette skaper usikkerhet rundt hvilke fleksibilitetsmekanismer som skal benyttes. Økonomiske og politiske konsekvenser Usikkerheten rundt tolkning og innretning gjør det vanskelig å beregne kostnadene, men anslås å bli betydelige. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i et diskusjonsnotat 7. mai 2025 at å innfri målet kan øke kostnadene for norsk klimapolitikk med 25 til 100 prosent, avhengig av hvordan det innrettes. Forslagsstilleren argumenterer for at klimanøytralitetsmålet avviker klart fra Norges forpliktelser under Parisavtalen. Dette bidrar til en mindre helhetlig og forståelig klimapolitikk, og kan svekke klimapolitikkens legitimitet. Målet fremstår som en uavklart nasjonal tilleggsambisjon som er lite hensiktsmessig. Forslaget og begrunnelsen På bakgrunn av denne usikkerheten og den politiske uforståeligheten, fremmes forslaget om at Vedtak 897 av 14. juni 2016 om klimanøytralitetsmålet oppheves. Begrunnelsen for opphevelsen er at Norge allerede har blant verdens høyeste forpliktende klimamål under Parisavtalen. Forslagsstilleren mener at innsatsen og ressursene bør prioriteres mot å innfri disse lovfestede forpliktelsene. Opphevelsen vil bidra til en nødvendig opprydning i Norges ulike klimapolitiske ambisjoner, og unngå at betydelige, men usikre, kostnader påløper uten at det foreligger gode vurderinger av om målet bidrar til en kostnadseffektiv eller virkningsfull klimafinansiering.