Representantforslag om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat
Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk.
Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-058s/
Bakgrunn
De siste årene har det vært en uvanlig høy prisvekst på
dagligvarer. En vanlig norsk barnefamilie bruker nå omtrent 13 prosent
av sin disponible inntekt på mat ifølge SSB.
Samtidig vet man at for familiene med lavest inntekt
utgjør utgiftene til mat en enda større andel av deres disponible
inntekt. Prisene på mat i Norge er i tillegg høye sammenlignet med
i andre europeiske land, og utvalget er mindre.
Konkurransesituasjonen i verdikjeden for dagligvarer
er sammensatt. Norge har få dagligvareaktører, men konkurransen
dem imellom er imidlertid høy, og aktørene har lave marginer. I
resten av verdikjeden for dagligvarer ser man også at det er en
sterk markedskonsentrasjon, og enkeltaktører som er dominerende
innen visse varekategorier.
Det har i lang tid vært en uttalt politisk ambisjon
å legge til rette for økt konkurranse i dagligvaremarkedet, med
bedre utvalg og lavere priser til forbrukerne. I 2022 fikk man det
brede matmaktforliket i Stortinget, hvor Stortinget enstemmig vedtok
ti punkter for å styrke konkurransen i bransjen, jf. behandlingen
av Innst. 322 S (2021–2022). Stortingsrepresentanter fra Høyre og
Venstre fremmet i tillegg i 2023 en rekke egne forslag om å dempe
prisveksten på mat og styrke verdikjeden for dagligvarer, jf. Dokument
8:222 S (2022–2023) og Innst. 370 S (2022–2023). Regjeringen Støre
har i liten grad fulgt opp Stortingets vedtak på området, og har
også skrotet noen av sine egne tiltak som skulle bedre konkurransen.
Diskusjonen om prisene på mat- og drikkevarer
har i all hovedsak rettet seg inn mot sluttleddet, og konkurransesituasjonen
blant dagligvarekjedene har vært gjenstand for et betydelig søkelys.
På den annen side har oppmerksomheten om resten av verdikjeden for
mat- og drikkevarer vært liten.
Mer kunnskap og informasjon om hele verdikjeden er
nødvendig. Konkurransetilsynet har kartlagt marginene hos dagligvareaktørene,
men det trengs også en marginstudie av hele verdikjeden fra jord
til bord. Det er nødvendig å avdekke hvordan prisene på matvarer
fordeler seg gjennom verdikjeden. Dette vil samtidig kunne gi bedre
innsikt i hvor konkurranseproblemer eventuelt oppstår.
Dagens importvern begrenser tilbudet av varer
og øker prisene for norske forbrukere. Det er nødvendig med en gjennomgang
og justering av importvernet, slik at det bedre balanserer hensynet
til landbruket og hensynet til forbrukerne. Blant annet virker det
som grenseverdiene for tilberedte matvarer og ferdigvarer er unødvendig
kompliserte, noe som gjør at mange produkter havner i tollposisjon.
Konsekvensen av dette er at aktører ikke kan levere sine eksisterende
varer uten å gjennomføre fordyrende endringer av disse for å tilpasse
seg grenseverdiene. Det skaper en terskel for å etablere seg og
levere varer til Norge, som bare de største etablerte aktørene har
mulighet til å tilpasse seg.
Selv om disse varene utgjør en liten andel av
det totale vareutvalget og de fleste varer ikke er begrenset av importvern,
er det tegn på at importvernet i denne sammenheng har en dempende
effekt på konkurransen. Konkurransetilsynet og enkelte forskere
har påpekt dette en rekke ganger. Tilsynet har også vært tydelige
i sin anbefaling:
«Konkurransetilsynet mener det må utredes
hvilke konkrete justeringer som kan gjøres i importvernet. Konkurransetilsynet
mener slike justeringer er mulig innenfor de landbrukspolitiske
målsetningene.»
Finansdepartementet på sin side skriver i Prop.
1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 at dersom målet er å redusere
prisene på mat, bør man se på importvernet. Departementet skriver
videre at importvernet er det som i størst grad skiller Norge fra
våre naboland Sverige og Danmark ((Prop. 1 LS (2025–2026), s. 308).
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen,
i tråd med Konkurransetilsynets anbefalinger, utrede og foreslå
justeringer av importvernet for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.
Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet
i større grad kan følge opp landbrukssektoren, på lik linje med
resten av verdikjeden for mat.
Stortinget ber regjeringen gjennomføre
og offentliggjøre en samlet marginstudie av hele verdikjeden for
dagligvarer.
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Tallene er de offisielle voteringsresultatene fra Stortingets åpne API. FOR/MOT teller representantenes
personlige stemmer i voteringen; «ikke til stede / ikke avgitt» er resten av de 169 representantene.
Utfall (vedtatt/forkastet/enstemmig) følger Stortingets egen resultattekst. Per-parti-visningen grupperer
de samme personstemmene etter representantens parti.
Klikk på en votering for å vise resultatet per parti. Klikk igjen for å skjule.
Votering 1
– Forkastet
FOR
43
MOT
58
IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT
68
Delekort
Votering ID: 26904
Dato: 26.02.2026 kl. 14:07
Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen gjennomføre og offentliggjøre
en samlet marginstudie av hele verdikjeden for dagligvarer.
Dokument 8:58 S (2025–2026) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim
om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for
økt åpenhet i verdikjeden for mat – vedtas ikke.
Stortinget ber regjeringen, i tråd med Konkurransetilsynets
anbefalinger, utrede og foreslå justeringer av importvernet for
å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.
Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet
i større grad kan følge opp landbrukssektoren, på lik linje med
resten av verdikjeden for mat.