Stortinget har i forbindelse med behandlingen av et representantforslag om Roseslottet, vedtatt å be regjeringen gjennomføre en statlig arealplan for å hjemle et unntak fra byggeforbudet i markaloven, jf. markaloven § 6 fjerde ledd, for derved å sikre en varig løsning for Roseslottet..
Representantforslag om å gi Roseslottet en varig løsning
Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk.
Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-069s/
Bakgrunn
I år er det 80 år siden andre verdenskrig tok
slutt. Samtidig ser man en verden med økt geopolitisk uro og stormaktrivalisering.
Roseslottet er en hyllest til demokratiet, folkestyret og friheten.
Å ta vare på og belyse betydningene av disse verdiene er særlig
viktig når verden er så urolig og ustabil som den er nå.
Roseslottet ble etablert i 2020 som et minnesmerke over
den norske frihetskampen under andre verdenskrig. Her formidles
historien om hva som skjer når demokratiske verdier settes til side,
og hvordan folket reiser seg i kampen for friheten. Roseslottet
formidler dermed ikke bare den norske krigshistorien, men også de verdiene
som danner grunnlaget for det norske demokratiet.
På Roseslottet løftes krigshistorier fra hele
landet frem, fra Finnmark i nord til Agder i sør, fra bygdene til byene.
Her formidles historiene fra hele bredden av tidsvitner, både kvinner
og menn, glemte og kjente, som bidro i motstandskampen. Slik samles
og formidles hele Norges nære krigshistorie på ett sted.
Da Roseslottet ble åpnet i 2020, visste man
ikke at en storkrig i Europa skulle bryte ut om bare to år. Man visste
ikke at de demokratiske prinsippene igjen skulle komme under press.
Roseslottet ligger på høydedraget bak Frognerseteren
i Oslo og understreker symbolikken om at frihet og demokrati må
vernes og videreføres. Roseslottet har imidlertid kun en midlertidig
dispensasjon til å stå der ut 2026. Det betyr at de må påbegynne
avviklingen allerede tidlig i 2026, med mindre de får bli værende.
Siden åpningen har Roseslottet hatt en unik
betydning som lærings- og dannelsesarena for barn, skoleelever,
ungdom og voksne, både nasjonalt og internasjonalt. Roseslottet
er også en innfallsport til naturopplevelser og friluftsliv i marka.
Både norske og svenske skoleklasser besøker
Roseslottet for å lære om okkupasjonen og Holocaust i Norge. Gjennom
historier om enkeltmennesker får de reflektere over demokratiets
sårbarhet og betydningen av å stå opp mot totalitære ideologier.
Også andre ungdomsgrupper, som konfirmasjonsgrupper, bruker Roseslottet
som utgangspunkt for samtaler og læring om demokrati, fascisme og
unges muligheter til å gjøre en forskjell. I tillegg har Roseslottet
utadrettet virksomhet med besøk på skoler og arrangementer, der
de deler historier om tidsvitner fra områdene de besøker. I forbindelse
med frigjøringsjubileet i 2025 har Roseslottet gjennomført en landsomfattende
turné støttet av Forsvarsdepartementet.
Roseslottet er både et minnesmerke med utendørsmalerier
og installasjoner og en viktig formidler av krigs- og okkupasjonshistorie.
Gjennom formidlingen av krigshistorien skapes refleksjon om ytringsfrihet, pressefrihet,
trosfrihet og likeverd. Her bringes demokratiske verdier videre
til nye generasjoner.
Da Roseslottet ble etablert, var det ingen som
forutså hvilken aktualitet det senere skulle få. På porten inn til
Roseslottet står det: «Den som sover i et demokrati, våkner opp
i et diktatur». Med økende uro i Europa og angrep på demokratiske
verdier også i vår egen tid er behovet for å formidle disse historiene
og verdiene større enn noen gang.
Norge ruster opp forsvaret. Roseslottet ruster
opp folkets mentale forsvar, slik at man ikke tar friheten for gitt.
Det er derfor behov for en fast forankring av dette stedet. Roseslottet
må derfor fortsette å stå på høyden bak Frognerseteren. På den måten
kan Roseslottet sikres som et nasjonalt minnesmerke og lærings-
og dannelsesarena, slik at Roseslottet kan fortsette å formidle historien
til kommende generasjoner.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen finne en varig løsning
for Roseslottet på høyden bak Frognerseteren, slik at det kan sikres
som et nasjonalt minnesmerke og læringsarena, og komme tilbake til
Stortinget så snart som mulig og senest innen utløpet av første
halvår 2026.
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Tallene er de offisielle voteringsresultatene fra Stortingets åpne API. FOR/MOT teller representantenes
personlige stemmer i voteringen; «ikke til stede / ikke avgitt» er resten av de 169 representantene.
Utfall (vedtatt/forkastet/enstemmig) følger Stortingets egen resultattekst. Per-parti-visningen grupperer
de samme personstemmene etter representantens parti.
Klikk på en votering for å vise resultatet per parti. Klikk igjen for å skjule.
Votering 1
– Forkastet
FOR
16
MOT
84
IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT
69
Delekort
Votering ID: 27148
Dato: 26.03.2026 kl. 18:51
Forslag nr. 2 fra Miljøpartiet De Grønne
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen styrke beskyttelsen
av naturverdiene i Oslomarka og sørge for at statsforvalteren har
lav terskel for å gripe inn mot bygge- og anleggstiltak i strid
med markalovens formål.
Forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering
av alternativer for å finne en varig løsning for Roseslottet når Oslo
kommune har tatt stilling til forlenget dispensasjon, og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte.
Tagger på denne voteringen:
Ingen taggerLogg inn for å legge til tagger og stemme.
Voteringsresultat per parti
Votering 3
– Vedtatt
FOR
52
MOT
49
IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT
68
Delekort
Votering ID: 27150
Dato: 26.03.2026 kl. 18:52
Komiteens tilråding
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en statlig arealplan
for å hjemle et unntak fra byggeforbudet i markaloven, jf. markaloven
§ 6 fjerde ledd, for å sikre en varig løsning for Roseslottet.