Stortinget har behandlet innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om et bedre tilbud innen psykisk helsevern, jf. Dokument 8: 74 S (2025-2026).
Stortinget gjorde flere vedtak om bl.a. å be regjeringen:
- evaluere pakkeforløp innen psykisk helse fortløpende.
- gjennomføre en kraftig styrking av behandlingskapasiteten innen psykisk helse og rus.
-styrke døgnbasert behandling for personer med ruslidelser og sammensatte
rus- og psykiske lidelser.
-gjennomgå mål, virkemidler og ressursbruk i opptrappingsplanen for psykisk
helse og legge fram en midtveisevaluering innen utgangen av 2027.
- legge fram en oppdatert og forsterket opptrappingsplan for psykisk helse, basert
på en midtveisevaluering, samt sikre at opptrappingsplanen legger stor vekt på sammenhengen mellom psykisk uhelse og sosial og økonomisk ulikhet, og styrker samordningen mellom sosialfaglige tjenester og psykisk helsehjelp.
-sikre et styrket og helhetlig tilbud til pasienter med spiseforstyrrelser.
Representantforslag om et bedre tilbud innen psykisk helsevern
Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk.
Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-074s/
Bakgrunn
Folkehelserapporten viser at mellom én av seks
og én av fire personer i Norge vil oppfylle kriteriene for en psykisk
lidelse i løpet av et år. Andelen som rapporterer psykiske plager,
har økt over tid, særlig blant unge voksne, og mest blant unge kvinner.
Samtidig viser tall fra dødsårsaksregisteret
at om lag 73 prosent av dem som dør i selvmord, er menn. Forslagsstillerne
henviser til Mannsutvalget og deres anbefaling om et eget mannshelseutvalg.
Psykiske plager og lidelser har sammensatte
årsaker. Det er godt dokumentert at helse henger nært sammen med
sosiale og økonomiske forhold som inntekt og utdanning, og denne
sammenhengen er særlig tydelig for psykisk helse. Personer med lavere
inntekt og kortere utdanning har gjennomgående høyere risiko for
psykiske plager og lidelser.
Ulikhetene er særlig tydelige blant barn og
unge. Folkehelseinstituttet viser i Folkehelserapporten (2021) at
barn av foreldre med de laveste inntektene har tre til fire ganger
så høy sannsynlighet for å bli diagnostisert med en psykisk lidelse
som barn av foreldre med de høyeste inntektene.
Kunnskapsgrunnlaget tilsier at det ikke er tilstrekkelig
å styrke behandlingstilbudet alene. Forebygging, tidlig innsats,
tilgjengelige lavterskeltilbud og reduksjon av sosiale og økonomiske
forskjeller er avgjørende for å bedre den psykiske folkehelsen.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
gjennomgå mål, virkemidler og ressursbruk i opptrappingsplanen for psykisk
helse og legge fram en midtveisevaluering for Stortinget senest
innen utgangen av 2026.
Stortinget ber regjeringen legge fram en
oppdatert og forsterket opptrappingsplan for psykisk helse, basert
på evalueringen, som blant annet skal inneholde:
en konkret plan for
økt ressursinnsats
styringsgrep som sikrer at psykisk helse
ikke taper i konkurransen om ressurser i helseforetakene
særskilte tiltak for å redusere ventetidene
for barn og unge
tiltak for å styrke kommunale lavterskeltilbud
utredning av behovet for langtidsplasser
i psykisk helsevern
videre utbygging av ACT- og FACT-team
tiltak for å styrke psykisk helsetilbud
i skolen og senke terskelen for å oppsøke hjelp
Stortinget ber regjeringen, som et forsøksprosjekt, utrede
og etablere en modell der psykisk helse organiseres i en mer sammenhengende
behandlingskjede mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten,
utenfor dagens helseforetaksmodell.
Stortinget ber regjeringen legge fram en
handlingsplan som tar utgangspunkt i sammenhengen mellom psykisk
uhelse og sosial og økonomisk ulikhet, med sikte på å styrke samordningen
mellom sosialfaglige tjenester og psykisk helsehjelp, innen juni 2027.
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Tallene er de offisielle voteringsresultatene fra Stortingets åpne API. FOR/MOT teller representantenes
personlige stemmer i voteringen; «ikke til stede / ikke avgitt» er resten av de 169 representantene.
Utfall (vedtatt/forkastet/enstemmig) følger Stortingets egen resultattekst. Per-parti-visningen grupperer
de samme personstemmene etter representantens parti.
Klikk på en votering for å vise resultatet per parti. Klikk igjen for å skjule.
Votering 1
– Forkastet
FOR
4
MOT
96
IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT
69
Delekort
Votering ID: 27123
Dato: 26.03.2026 kl. 18:41
Forslag nr. 7 fra Kristelig Folkeparti
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen i kommende budsjettprosesser
sette av ekstra nasjonale forskningsmidler til forskning på bruk
av tvungen psykisk helsevern/bruk av tvangsmidler, og at man oppretter
et nasjonalt kompetansesenter for forskning og ideutvikling for
riktig bruk av tvang i psykiatrien.
Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som
sikrer samhandling og samarbeid fra kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten
til pasienter med behov for psykisk helsehjelp.
Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen
mot unødig medikamentbruk hos personer som søker psykisk helsehjelp,
med vekt på hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring.
Stortinget ber regjeringen styrke samhandlingen mellom
kommunale tjenester, rusbehandling og psykisk helsevern, øke kompetansen
i tjenestene og styrke kommunale lavterskeltilbud.
Stortinget ber regjeringen ta i bruk all tilgjengelig kapasitet
og kompetanse innen psykisk helse og rus – offentlig, privat og
ideell – og legge til rette for bedre samhandling mellom tjenestene.
Dette inkluderer å vurdere gjenåpning eller videreføring av døgnbaserte tilbud
og fagmiljøer som er lagt ned til tross for dokumentert erfaring
og behandlingskompetanse.
Forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen, som et forsøksprosjekt, utrede
og etablere en modell der psykisk helse organiseres i en mer sammenhengende
behandlingskjede mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kraftig styrking
av behandlingskapasiteten innen psykisk helse og rus, med særlig
vekt på flere døgn- og langtidsplasser.
Stortinget ber regjeringen styrke døgnbasert
behandling for personer med ruslidelser og sammensatte rus- og psykiske
lidelser, og legge til rette for reelle behandlingssentre med tverrfaglige
team.
Stortinget ber regjeringen gjennomgå mål, virkemidler
og ressursbruk i opptrappingsplanen for psykisk helse og legge fram
en midtveisevaluering for Stortinget senest innen utgangen av 2027.
Stortinget ber regjeringen legge fram en oppdatert og
forsterket opptrappingsplan for psykisk helse, basert på en midtveisevaluering,
som blant annet skal inneholde:
en konkret plan for
økt ressursinnsats
styringsgrep som sikrer at psykisk helse
ikke taper i konkurransen om ressurser i helseforetakene
særskilte tiltak for å redusere ventetidene
for barn og unge
tiltak for å styrke kommunale lavterskeltilbud
og den kommunale oppfølgingen etter behandling
sikring av økning i døgnplasser innen psykisk
helsevern
sikring av utvikling av desentraliserte
tilbud innen DPS
videre utbygging og styrking av ACT- og
FACT-team
tiltak for å styrke psykisk helsetilbud
i skolen og senke terskelen for å oppsøke hjelp.
Stortinget ber regjeringen sikre at opptrappingsplan
for psykisk helse legger stor vekt på sammenhengen mellom psykisk
uhelse og sosial og økonomisk ulikhet, og styrker samordningen mellom
sosialfaglige tjenester og psykisk helsehjelp, og informere Stortinget
på egnet vis.
Stortinget ber regjeringen sikre et styrket og helhetlig tilbud til pasienter med spiseforstyrrelser, som inkluderer både poliklinikk og døgntilbud, og et kompetanseløft for hele behandlingskjeden, med særlig vekt på kompetansebygging i kommunene.
Tagger på denne voteringen:
Ingen taggerLogg inn for å legge til tagger og stemme.