Representantforslag om et bedre tilbud innen psykisk helsevern

Sammendrag Representantforslaget om et bedre tilbud innen psykisk helsevern adresserer de økende utfordringene knyttet til psykisk helse i Norge. Forslaget ber regjeringen om en grundig gjennomgang av hvordan psykisk helse skal organiseres, med et ønske om å styrke både behandlingsilbudet og de sosiale tiltakene som forebygger lidelser. Bakgrunnen for forslaget er basert på flere alvorlige trender. Folkehelserapporten indikerer at mellom én av seks og én av fire personer i Norge vil oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år. Det rapporteres om en økning i slike plager over tid, spesielt blant unge voksne og unge kvinner. Videre peker dødsårsaksregisteret på at om lag 73 prosent av de som dør i selvmord er menn, et tall som forslagsstillerne knytter til behovet for et eget mannshelseutvalg. Et sentralt element i saken er sammenhengen mellom psykisk helse og sosioøkonomiske forhold. Det er godt dokumentert at helse er nært knyttet til inntekt og utdanning. Personer med lavere inntekt og kortere utdanning har gjennomgående høyere risiko for psykiske plager. Denne ulikheten er særlig tydelig blant barn og unge, hvor Folkehelseinstituttet (2021) viser at barn av foreldre med de laveste inntektene har tre til fire ganger høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med en psykisk lidelse sammenlignet med barn av foreldre med høyeste inntekter. På bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget konkluderer forslagsstillerne med at det ikke er tilstrekkelig å kun styrke det medisinske behandlingstilbudet. For å bedre den psykiske folkehelsen er det avgjørende med forebygging, tidlig innsats, tilgjengelige lavterskeltilbud, og en aktiv reduksjon av sosiale og økonomiske forskjeller. Forslaget innebærer flere konkrete krav til regjeringen. For det første ber Stortinget regjeringen gjennomgå mål, virkemidler og ressursbruk i den eksisterende opptrappingsplanen for psykisk helse, og legge frem en midtveisevaluering for Stortinget senest innen utgangen av 2026. Basert på denne evalueringen skal regjeringen deretter legge frem en oppdatert og forsterket opptrappingsplan. Denne planen skal blant annet inneholde en konkret plan for økt ressursinnsats, styringsgrep som sikrer at psykisk helse ikke taper i konkurransen om ressurser i helseforetakene, og særskilte tiltak for å redusere ventetidene for barn og unge. Videre krever forslaget tiltak for å styrke kommunale lavterskeltilbud, en utredning av behovet for langtidsplasser i psykisk helsevern, og videre utbygging av ACT- og FACT-team. Det foreslås også tiltak for å styrke psykisk helsetilbud i skolen og senke terskelen for å oppsøke hjelp. Et av de mest strukturelle forslagene er at regjeringen, som et forsøksprosjekt, skal utrede og etablere en modell der psykisk helse organiseres i en mer sammenhengende behandlingskjede. Denne modellen skal fungere mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, og skal foregå utenfor dagens helseforetaksmodell. Til slutt ber Stortinget regjeringen legge frem en handlingsplan innen juni 2027. Denne planen skal ta utgangspunkt i sammenhengen mellom psykisk uhelse og sosial og økonomisk ulikhet, og skal ha som mål å styrke samordningen mellom sosialfaglige tjenester og psykisk helsehjelp.