Representantforslag om en tryggere digital skolehverdag.

Sammendrag Representantforslaget om en tryggere digital skolehverdag tar opp de økende bekymringene knyttet til at skoleelever utsettes for skadelig innhold og personvernrisiko gjennom digitale verktøy utdelt av skolen. Forslaget understreker behovet for sterkere nasjonale tiltak for å sikre at skolens digitale miljø er trygt, læringsfokusert og beskyttet mot uønsket innhold. Bakgrunnen for forslaget er alvorlige bekymringer for elevtryggheten i det digitale rommet. Tidligere rapporter, inkludert en avdekking fra Aftenposten sammen med Hanne-Lene Dahlgren, og bekreftelser fra Kripos, har vist at skoleelever er i nærheten av nettovergrep via chattjenester på utstyr som er utdelt av skolen. Det er et bredt problem at skoleelever har tilgang til en rekke nettsider gjennom digitale verktøy som nettbrett, inkludert aldersbegrenset innhold, gamblingnettsteder og chattjenester. Foreldre rapporterer om åpne nettlesere, svake filtre, reklame og datalekkasjer, noe som skaper et miljø som ikke anses som verdig for norsk skole. Problemet er at tilgangen til slike plattformer forstyrrer læringen, svekker personvernet og utsetter barna for skadelig materiale som porno og vold. Det fremheves at det er nødvendig med umiddelbare grep for å sikre at alle skoleenheter blokkerer skadelig innhold og at all reklame fjernes. Videre kreves det at foreldrene sikres myndighet over enhetene dersom de sendes hjem fra skolen. Selv om kommunene i dag har et rammeverk i form av Utdanningsdirektoratets retningslinjer for god digital praksis og skjermbruk i skolen, er dette rammeverket mangelfullt. Retningslinjene ble oppdatert i oktober 2024, men forslagsstillerne peker på flere svakheter. For det første stilles det ikke faktiske krav til skolene og kommunene; for eksempel står det kun at skolene «bør» legge inn filtre som blokkerer nettsider med seksuelle tjenester, noe som har ført til at enkelte kommuner mangler slike filtre. For det andre mangler retningslinjene konkrete tiltak, og det finnes ingen enkel oversikt over de juridiske forpliktelsene kommunene må forholde seg til når det gjelder digitale verktøy. På bakgrunn av disse utfordringene fremmer forslagsstillerne to hovedkrav til Stortinget og regjeringen. Det første forslaget ber regjeringen om å oppdatere Utdanningsdirektoratets retningslinjer med konkrete tiltak. Disse tiltakene skal sikre reklamefrie og distraksjonsfrie skoleenheter, samt personvernvennlige nettlesere og søkemotorer. Videre skal retningslinjene sikre blokkering av risikoinnhold, sørge for at skoleenheter ikke sendes hjem uten foreldrekontroll, og tydeliggjøre de juridiske forpliktelsene skolene har. Det andre forslaget ber regjeringen utrede muligheten for å forplikte skolene til å ha innholdsfiltre og blokkere nettsider med skadelig innhold og reklame. Dette forslaget gjentar også kravet om at dersom digitale skoleenheter sendes med hjem, må foreldrene sikres myndighet over enhetene. Samlet sett er målet med forslaget å flytte retningslinjene fra å være veiledende til å bli bindende krav, og dermed styrke både det tekniske sikkerhetsnivået og det juridiske ansvaret for skolenes bruk av digitale verktøy.