Status: Vedtatt
Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.
Klikk på en votering for å vise resultatet per parti. Klikk igjen for å skjule.
Stortinget ber regjeringen sikre at biometrisk registrering av barn etter Eurodac-forordningen gjennomføres på en barnevennlig og skånsom måte, og at bruk av tvang overfor barn bare kan skje helt unntaksvis, etter konkret vurdering og når mindre inngripende tiltak er forsøkt eller åpenbart utilstrekkelige.
Stortinget ber regjeringen sikre at overføring av barn etter regelverket om ansvarlig stat bygger på en konkret og individuell vurdering av barnets beste, og at vurderingen dokumenteres i saken.
Stortinget ber regjeringen sikre at internering av barn i forbindelse med utlendings-, asyl- eller Dublinprosedyrer kun kan skje som siste utvei, for kortest mulig tid, og når mindre inngripende tiltak er vurdert og funnet utilstrekkelige.
Stortinget ber regjeringen sikre at barn unntas fra tvang ved innsamling av biometriske data etter Eurodac-forordningen.
Stortinget ber regjeringen implementere AMMR artikkel 25 på en måte som sikrer at overføring til en annen medlemsstat kun bør skje dersom det foreligger en konkret og grundig vurdering som klart tilsier at dette er til barnets beste.
Stortinget ber regjeringen sikre at barn aldri interneres i forbindelse med utlendings-, asyl- eller Dublinprosedyrer, herunder ved tydelig å forby frihetsberøvelse av barn som ledd i gjennomføring av AMMR.
Stortinget ber regjeringen igangsette en uavhengig evaluering av hvordan EUs asyl- og migrasjonspakt påvirker rettssikkerhet, barns rettigheter og personvern i norsk asylforvaltning.
Stortinget ber regjeringen i norsk praksis legge til grunn en restriktiv tolkning av Eurodac-forordningens formål, slik at dataregisteret ikke brukes utover det som er nødvendig for behandling av asyl- og Dublin-saker.
Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengig og helhetlig ordning for juridisk veiledning og bistand i saker etter AMMR, som er tilgjengelig for barn og andre asylsøkere gjennom hele prosessen for fastsettelse av ansvarlig stat, og stille krav til barnefaglig kompetanse hos de som skal gi juridisk veiledning og bistand til barn.
Stortinget ber regjeringen avstå fra å dele biometriske opplysninger med tredjeland for returformål dersom landet ikke kan dokumentere tilstrekkelige rettssikkerhets- og personverngarantier.
Stortinget ber regjeringen årlig rapportere til Stortinget om praktiseringen av Eurodac, herunder omfang av biometrisk registrering, bruk av tvang, rettshåndhevende søk og eventuell deling av opplysninger med tredjeland.
Stortinget ber regjeringen om at krise- og force majeure-bestemmelser på asylfeltet kun skal tas i bruk i reelle og klart definerte nødsituasjoner, og at rettssikkerhetsgarantier ikke må svekkes utover det som er strengt nødvendig.
Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig handlingsplan for ivaretakelse av barns rettigheter i asyl- og utlendingssaker, herunder bruk av biometri, internering og retur.
Stortinget ber regjeringen sikre at skjerpede prosessuelle krav til høring av barn etter AMMR artikkel 22 innarbeides tydelig i norsk regelverk, herunder ved å endre utlendingsforskriften §§ 173 til 175 slik at det stilles krav om at personer som gjennomfører intervjuer med barn i alle utlendingssaker, har barnefaglig kompetanse, og at høringer av barn gjennomføres i et barnevennlig, tilrettelagt og kontekstsensitivt miljø.
om endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett)
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
b. kan kreves mottatt av et annet land i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. fjerde ledd,
Forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering del III, V og VII og forordning (EU) 2024/1359 om håndtering av krise- og force majeure-situasjoner innenfor asyl- og migrasjonsområdet artikkel 12 og 13, samt artikkel 1 til 6 i den utstrekning de gjelder for artikkel 12 og 13, gjelder som lov. Kongen kan i forskrift gi regler om definisjoner og gjennomføring av bestemmelsen.
Bestemmelsen gjelder ikke for utlendinger som overføres fra Norge til et annet land i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd.
Den som registrerer søknaden, tar bilde og fingeravtrykk av utlendingen, jf. § 100 første ledd bokstav b og § 101.
I den utstrekning Norge er forpliktet til det i henhold til avtale 18. mai 1999 mellom Rådet for Den europeiske union og Island og Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket (Schengen-avtalen), og avtale av 19. januar 2001 mellom Norge, Island og EU om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat (Dublin-avtalen), kan utlendingsmyndighetene uten hinder av taushetsplikt oversende opplysninger om enkeltpersoner til myndighetene i land som deltar i samarbeidet i henhold til avtalene, som ledd i eller til bruk ved behandlingen av saker om grensekontroll, visum, bortvisning, utvisning, beskyttelse etter reglene i kapittel 4, vern mot utsendelse etter kapittel 9, oppholdstillatelse eller til rettshåndhevelsesformål etter forordning (EU) 2024/1358 artikkel 1 nr. 1 bokstav e, jf. § 101 første ledd.
Forordning (EU) 2024/1358 (Eurodac-forordningen) gjelder som lov, med unntak av artikkel 8 til 11 og kapittel VII og VIII, og gjelder med de begrensninger som følger av Norges tilknytningsavtale til Dublin-samarbeidet.
Kongen kan gi forskrift om behandling av opplysninger i Eurodac, herunder om behandlingsansvar, klageadgang og fremgangsmåte for klagebehandling.
Bestemmelsen i § 100 sjette ledd om opptak av fingeravtrykk og ansiktsbilde med tvang gjelder tilsvarende.
f. lette anvendelsen av forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd, og
b. det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90. Pågripelse og internering kan også skje under behandlingen av en sak som kan føre til vedtak som nevnt i første punktum,
c. det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg overføringsprosedyre i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd, eller det av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig orden er nødvendig for å sikre gjennomføringen av en slik prosedyre. Pågripelse og internering kan også skje i situasjoner som nevnt i første punktum under behandlingen av en sak som kan føre til vedtak som innebærer en slik overføringsprosedyre,
Gjeldende første ledd bokstav c til i blir bokstav d til ny j.
Pågripelse og internering etter første ledd bokstav a kan bare besluttes når det treffes tiltak med sikte på å avklare identitet. Pågripelse og internering etter første ledd bokstav b, c, d og e kan bare besluttes når det treffes tiltak med sikte på utsendelse.
Pågripelse og internering etter § 106 første ledd bokstav h kan ikke overstige 7 dager. Pågripelse og internering etter § 106 første ledd bokstav i kan ikke overstige 72 timer. Pågripelse og internering etter § 106 første ledd bokstav j kan ikke overstige 24 timer.
Når en utlending er internert etter § 106 første ledd bokstav c, gjelder særskilte frister for interneringoggjennomføring av prosedyrenei henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering artikkel 45, jf. § 32 fjerde ledd.
En mindreårig utlending kan bare pågripes hvis det er særlig påkrevd, og kan bare interneres i medhold av § 106 første ledd bokstav a i ekstraordinære situasjoner hvor tiltaket er helt nødvendig som en siste utvei for å sikre identitetskontroll, eller i medhold av § 106 første ledd bokstav b eller c dersom det er helt avgjørende som en siste utvei for å gjennomføre utsendelsen.
II
I lov 21. juni 2024 nr. 47 om endringer i grenseloven og utlendingsloven mv. (interoperabilitet og visuminformasjonssystemet mv.) gjøres følgende endring:
I del III om endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her oppheves endringen i § 101 første ledd første punktum.
III
1. Endringene i del I gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
2. Endringen i del II trer i kraft straks.
3. Kongen kan gi overgangsregler.
om endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett)
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
b. kan kreves mottatt av et annet land i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. fjerde ledd,
Forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering del III, V og VII og forordning (EU) 2024/1359 om håndtering av krise- og force majeure-situasjoner innenfor asyl- og migrasjonsområdet artikkel 12 og 13, samt artikkel 1 til 6 i den utstrekning de gjelder for artikkel 12 og 13, gjelder som lov. Kongen kan i forskrift gi regler om definisjoner og gjennomføring av bestemmelsen.
Bestemmelsen gjelder ikke for utlendinger som overføres fra Norge til et annet land i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd.
Den som registrerer søknaden, tar bilde og fingeravtrykk av utlendingen, jf. § 100 første ledd bokstav b og § 101.
I den utstrekning Norge er forpliktet til det i henhold til avtale 18. mai 1999 mellom Rådet for Den europeiske union og Island og Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket (Schengen-avtalen), og avtale av 19. januar 2001 mellom Norge, Island og EU om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat (Dublin-avtalen), kan utlendingsmyndighetene uten hinder av taushetsplikt oversende opplysninger om enkeltpersoner til myndighetene i land som deltar i samarbeidet i henhold til avtalene, som ledd i eller til bruk ved behandlingen av saker om grensekontroll, visum, bortvisning, utvisning, beskyttelse etter reglene i kapittel 4, vern mot utsendelse etter kapittel 9, oppholdstillatelse eller til rettshåndhevelsesformål etter forordning (EU) 2024/1358 artikkel 1 nr. 1 bokstav e, jf. § 101 første ledd.
Forordning (EU) 2024/1358 (Eurodac-forordningen) gjelder som lov, med unntak av artikkel 8 til 11 og kapittel VII og VIII, og gjelder med de begrensninger som følger av Norges tilknytningsavtale til Dublin-samarbeidet.
Kongen kan gi forskrift om behandling av opplysninger i Eurodac, herunder om behandlingsansvar, klageadgang og fremgangsmåte for klagebehandling.
Bestemmelsen i § 100 sjette ledd om opptak av fingeravtrykk og ansiktsbilde med tvang gjelder tilsvarende.
f. lette anvendelsen av forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd, og
b. det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90. Pågripelse og internering kan også skje under behandlingen av en sak som kan føre til vedtak som nevnt i første punktum,
c. det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg overføringsprosedyre i henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering, jf. § 32 fjerde ledd, eller det av hensyn til nasjonal sikkerhet eller offentlig orden er nødvendig for å sikre gjennomføringen av en slik prosedyre. Pågripelse og internering kan også skje i situasjoner som nevnt i første punktum under behandlingen av en sak som kan føre til vedtak som innebærer en slik overføringsprosedyre,
Gjeldende første ledd bokstav c til i blir bokstav d til ny j.
Pågripelse og internering etter første ledd bokstav a kan bare besluttes når det treffes tiltak med sikte på å avklare identitet. Pågripelse og internering etter første ledd bokstav b, c, d og e kan bare besluttes når det treffes tiltak med sikte på utsendelse.
Pågripelse og internering etter § 106 første ledd bokstav h kan ikke overstige 7 dager. Pågripelse og internering etter § 106 første ledd bokstav i kan ikke overstige 72 timer. Pågripelse og internering etter § 106 første ledd bokstav j kan ikke overstige 24 timer.
Når en utlending er internert etter § 106 første ledd bokstav c, gjelder særskilte frister for interneringoggjennomføring av prosedyrenei henhold til forordning (EU) 2024/1351 om asyl- og migrasjonshåndtering artikkel 45, jf. § 32 fjerde ledd.
En mindreårig utlending kan bare pågripes hvis det er særlig påkrevd, og kan bare interneres i medhold av § 106 første ledd bokstav a i ekstraordinære situasjoner hvor tiltaket er helt nødvendig som en siste utvei for å sikre identitetskontroll, eller i medhold av § 106 første ledd bokstav b eller c dersom det er helt avgjørende som en siste utvei for å gjennomføre utsendelsen.
II
I lov 21. juni 2024 nr. 47 om endringer i grenseloven og utlendingsloven mv. (interoperabilitet og visuminformasjonssystemet mv.) gjøres følgende endring:
I del III om endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her oppheves endringen i § 101 første ledd første punktum.
III
1. Endringene i del I gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
2. Endringen i del II trer i kraft straks.
3. Kongen kan gi overgangsregler.