Om saken
Det foreligger et forslag om å innføre en karbonavgiftmekanisme (CBAM) i norsk lovgivning. Dette innebærer at importvarer skal pålegges en avgift basert på deres karbonutslipp. Formålet er å sikre at norske bedrifter konkurrerer på like vilkår med utenlandske varer. Forslaget krever derfor en tilpasning av norsk rett for å implementere denne grensejusteringen.
Dokumenttekst
Sammendrag
Bakgrunnen for forslaget er behovet for å implementere EU-regelverket knyttet til karbonavgifter og utslippskrav, spesielt i forbindelse med karbonlekkasje. Dette krever nasjonal lovgivning for å sikre at norske bedrifter ikke blir urettferdig rammet sammenlignet med utenlandske konkurrenter.
Hovedforslaget er etableringen av en norsk mekanisme for å håndtere karbonavgifter og utslippskrav, som skal harmoniseres med EUs rammeverk. Dette innebærer at Norge skal innføre tiltak som sikrer at utslippskostnader blir fanget opp og håndtert på en måte som er i tråd med internasjonale forpliktelser.
Loven skal også adressere utslipp fra ulike sektorer, og det er lagt vekt på å skape et rettslig grunnlag for hvordan karbonavgifter skal beregnes og innkreves. Dette skal gi forutsigbarhet for næringslivet og samtidig bidra til klimamålene.
Loven inneholder også bestemmelser om samarbeid med andre land og internasjonale organer for å unngå dobbeltbeskatning og sikre en jevn overgang for norsk næringsliv.
I tillegg til de primære utslippskravene, adresserer loven også spørsmål knyttet til grensejusteringsmekanismer, som sikrer at varer importert fra land med lavere eller ingen karbonreguleringer, blir vurdert ut fra deres faktiske utslipp.
Dette gir et omfattende rammeverk som skal styre både utslippskrav, avgifter og internasjonal handel, og dermed posisjonere Norge i forkant av den grønne omstillingen.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Stemmer og voteringer hentes fra Stortinget …
Dette kan ta 1–2 minutter. Oppdater siden for å se om votering er kommet inn. Siden forsøker å oppdatere automatisk om 45 sekunder.
Registrert saksgang
-
1.
Forslag
27.03.2026
-
2.
Komitebehandling
09.04.2026
-
3.
Debatt og vedtak
08.06.2026