Om saken
Det foreligger et forslag om å implementere en karbonavgiftmekanisme (CBAM) i Norge, som skal harmonisere med EUs regelverk. Dette krever endringer i norsk lovgivning for å sikre at importvarer fra land utenfor EU/EØS blir priset etter deres utslipp. Forslaget omfatter også en tilpasning av norsk toll- og merverdiavgiftslovgivning for å håndtere disse nye kravene. Målet er å unngå karbonlekkasjer og opprettholde et jevnt marked for norske bedrifter.
Dokumenttekst
Sammendrag
Bakgrunnen for forslaget er implementeringen av EU's karbonprisordning (CBAM), som krever at importører av varer med høye utslipp skal betale en avgift basert på karbonutslippene. Dette krever at Norge tilpasser sin lovgivning for å håndtere disse nye kravene.
Hovedforslaget er en ny norsk lovgivning som skal implementere CBAM og sikre at norske bedrifter og importører kan etterleve EU-reglene. Loven skal regulere import av varer som jern, stål, aluminium, gjødsel og elektrisitet, og etablere mekanismer for rapportering og betaling av karbonavgifter.
Norske bedrifter som importerer disse varene vil måtte registrere seg og rapportere utslippene sine. Loven skal også sikre at norske utslippskilder som er omfattet av CBAM, kan få kreditter for utslippene som allerede er dekket av norsk klimaregulering.
Loven skal også adressere utfordringer knyttet til internasjonal handel og karbonprising, og sikre at norske bedrifter ikke blir urettferdig rammet av EU-reglene.
Det forventes at loven vil skape en mer forutsigbar og rettssikker ramme for norsk næringsliv, og bidra til å opprettholde Norges konkurranseevne i et stadig mer karbonbevisst globalt marked.
I tillegg foreslås det en oppfølging av loven for å tilpasse seg fremtidige endringer i EU-regelverket, slik at Norge kan være godt rustet til å håndtere fremtidige klimakrav.
Samlet sett er målet med loven å sikre en smidig og lovlig overgang til et karbonbasert handelssystem, samtidig som man ivaretar norske næringsinteresser.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Registrert saksgang
-
1.
Lovforslag
27.03.2026
-
2.
Komitebehandling
09.04.2026
-
3.
Første behandling
08.06.2026
-
4.
Andre behandling
-
5.
Lov