Representantforslag om lavere og mer forutsigbar skatt på folks bolig

Representantforslag om lavere og mer forutsigbar skatt på folks bolig Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-094s/ Bakgrunn I statsbudsjettet for 2026 ble det innført en ny modell for verdsetting av bolig. Finansdepartementet anslo at modellen ville øke inntektene fra formuesskatt med 435 mill. kroner. Endringen ble beskrevet som primært en teknisk omlegging som ville gjøre verdsettingen riktigere. Departementet anslo at de fleste ville få om lag uendret skatt, fem prosent ville få noe lavere skatt, mens seks prosent ville få noe økt skatt. For å kompensere for endringen ble bunnfradraget i formuesskatten økt. Høyre foreslo også ytterligere skattelettelser i sitt budsjettforslag, blant annet et enda høyere bunnfradrag og kraftige lettelser i skatten på inntekt. I ettertid har det kommet frem at regjeringens anslag var feil. Beregningene var gjort på gamle data. Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde 23. januar 2026 nye anslag som viser at skatteinntektene vil øke med nærmere én milliard kroner. I mediene har mange eiere av vanlige boliger fortalt om store økninger i formuesskatten. Totalt har 318 900 personer fått økt skatt, mens 229 300 personer har fått lavere skatt, ifølge de nye anslagene fra SSB. Forslagsstillerne ønsker trygghet for folks hjem. Skattesystemet må være forutsigbart. Det er ikke rimelig at folk med vanlige inntekter og hjem får store, uventede skatteøkninger som følge av det regjeringen beskrev som en teknisk forbedring. Når endringen nå har fått uventede negative konsekvenser, er det nødvendig at Stortinget og regjeringen treffer tiltak. Forslagsstillerne merker seg samtidig at modellen har redusert skatten for flere husholdninger, og ønsker å ivareta forutsigbarheten for disse. En målrettet løsning er derfor å øke verdigrensen for hvilke primærboliger som får 75 prosent verdsettelsesrabatt. Dette vil bidra til å motvirke skatteskjerpelsen, uten å gi økt skatt for personer som har fått lavere anslått boligverdi. Grensen har stått fast på 10 mill. kroner siden 2023. Boligverdi over grensen får kun 30 prosent verdsettelsesrabatt. Grensen innebærer at vanlige boliger i pressområder i dag er definert som dyre boliger med økt skatt. Forslagsstillerne vil foreslå at grensen heves til 20 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026, og ber regjeringen forberede endringen. Tiltaket anslås å redusere statens inntekter med 1 250 mill. kroner påløpt, jf. svar på skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup til finansministeren, jf. Dokument nr. 15:1136 (2025–2026), besvart 23. januar 2026. Forslagsstillerne ønsker også å øke bunnfradraget i formuesskatten, og viser til forslag i Høyres alternative budsjett. For kommuner som bruker formuesverdiene i eiendomsskatt på bolig, vil regjeringens endring påvirke verdsettelsen i skatteåret 2028. Forslagsstillerne legger til grunn at regjeringen også vil legge til rette for at kommunene gjør nødvendige tiltak fremover. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 legge til rette for at primærbolig i formuesskatten verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdi for verdi opp til 20 mill. kroner, med virkning i 2026.