Representantforslag om avvikling av fylkeskommunen

Sammendrag Representantforslag om avvikling av fylkeskommunen Bakgrunn og utvikling Representantforslaget om avvikling av fylkeskommunen tar sikte på å revurdere fylkeskommunens rolle i norsk forvaltning. Fylkeskommunen har en lang historie, med røtter tilbake til formannskapslovene i 1837. Over tid har fylkeskommunens oppgaver vokst betydelig, særlig etter andre verdenskrig. Etter at bykommunene ble innlemmet i fylkeskommunene i 1964, og fylkeskommunen ble en egen forvaltningsenhet i 1976, har oppgavene endret seg kontinuerlig. En stor oppgaveforflytning skjedde i 2002 da spesialisthelsetjenesten ble overført til staten gjennom de nye helseforetakene. Etter forvaltningsreformen i 2008 ble fylkeskommunene gitt ansvar for betydelige områder, inkludert 80 prosent av riksveiene og tilhørende fergestrekninger, samt 49 prosent av eierskapet i Innovasjon Norge. En ny regionreform trådte i kraft fra 1. januar 2020, og flere fylkeskommuner ble splittet opp fra 1. januar 2024. Problemet og kritikk av systemet Forslagsstillerne argumenterer for at fylkeskommunen i dag oppleves som et unødvendig og ineffektivt mellomnivå i forvaltningen. Kritikken retter seg mot lav demokratisk legitimitet, uklare ansvarslinjer og høye administrative kostnader. Det fremheves at det i dag eksisterer et tre-nivå system (stat, fylke, kommune), noe som ofte fører til diskusjoner mellom forvaltningsnivåene om ansvaret for ulike situasjoner. Eksempler på dette er veivedlikehold og prissetting av fylkesferger, hvor innbyggerne opplever forvirring og manglende klarhet i hvem som skal ha ansvaret for prioritering og finansiering. Offentlig opinion støtter ikke fylkeskommunens eksistens. En rådmannsundersøkelse fra 2013 viste at 44 prosent mente at hele forvaltningsleddet burde fjernes. Mer nylig, i en meningsmåling i Innlandet i november 2024, ønsket 42 prosent av innbyggerne å legge ned fylkeskommunen. Eksperter har også påpekt at fylkeskommunen i dag er en lite viktig demokratisk institusjon som har utspilt sin rolle. Forslagsstillerne mener at det å opprettholde fylkeskommunen medfører unødvendig pengesløseri. De peker på at andelen stemmeberettigede som stemmer i kommunevalg er betydelig høyere enn andelen som stemmer i fylkestingsvalg, noe som indikerer at oppgavene fylkeskommunen har, oppfattes som uklare for folk flest. Begrunnelse for avvikling og fremtidig system Hovedargumentet i forslaget er at det mest hensiktsmessige for et land med litt over 5,6 millioner innbyggere er et to-nivå system: stat og kommune. Avvikling av fylkeskommunen vil innebære at oppgavene som i dag varetas av fylket, skal flyttes. Dette skal føre til en effektivisering og en bedre forankring av tjenestene. Oppgavene skal enten overføres til staten eller til kommunene. For å gjennomføre dette skal det foretas en grundig gjennomgang av hvilke oppgaver som skal flyttes, og hvordan dette skal organiseres. Det politiske forslaget er derfor å starte en prosess for å vurdere og gjennomføre en reform som skal forenkle forvaltningen og styrke det lokale demokratiet. Det konkrete forslaget fra Stortinget er at det skal utarbeides et grunnlag for en slik reform, som skal vurdere og foreslå en ny organisering av forvaltningen.