Stortinget har behandlet et representantforslag fra Rødt om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet.
Stortinget vedtok å be regjeringen, i samarbeid med partene i arbeidslivet, innhente kunnskap om hvordan endringene i regelverket for arbeidstid fra 2015 har påvirket arbeidstakernes arbeidstid, helse og innflytelse over egen arbeidssituasjon, samt se dette i sammenheng med øvrige bestemmelser om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til eventuelle endringer.
Representantforslag om å reversere tidligere svekkelser i arbeidsmiljøloven og styrke tillitsvalgtes myndighet (Lov-delen)
Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk.
Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-157ls/
Bakgrunn
Det er store forskjeller i hvor mye og når folk
i Norge må jobbe. Mens «konferanseutsatt» sektor har en maksimal
arbeidstid på syv og en halv time om dagen, mulighet til hyttekontor
på fredager og ofte får fri til ærender på dagtid, er arbeidsdagen
langt tøffere for veldig mange andre arbeidsfolk.
Regjeringen Solberg sto bak svekkelser i arbeidsmiljøloven
på en rekke områder. Den la blant annet til rette for flere direkte
og individuelle avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker – avtaler
som tidligere måtte godkjennes av en tillitsvalgt, og bidro til
styrking av arbeidsgivers styringsrett når det gjelder arbeidstid.
I enkelte næringer jobber arbeidsfolk langt
over normalarbeidsdagen. Dette er lovlig dersom arbeidstiden i gjennomsnitt
er kortere over en periode. Det lave kravet til hva som i dag defineres
som en tariffbundet bedrift i arbeidsmiljøloven, og den vide adgangen
til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, setter normalarbeidsdagen
og, ikke minst, det organiserte arbeidslivet under press.
Det kan være farlig både for arbeidstaker og
andre å jobbe svært lange dager eller svært mange timer i løpet av
uka. Regjeringen Solberg sto bak en liberalisering av arbeidsgivernes
muligheter til å presse arbeidsfolk til lengre arbeidsdager ved
å bidra til å utvide perioden for gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden.
Gjennomsnittsberegning er særlig utbredt i virksomheter
med mange utenlandske arbeidere, og fag-foreningene sier at lange
dager uten overtidsbetaling er blitt den nye og mest vanlige formen
for sosial dumping, og at den langt på vei erstatter praksisen med
«ingen lønn mellom oppdrag» som var særlig utbredt i bemanningsbyråer.
Ansatte i varehandelen er i dag unntatt arbeidsmiljølovens
bestemmelser om natt-, søndags- og helligdagsarbeid som følge av
at åpningstidsloven ble opphevet under regjeringen Bondevik II i
2003. Da ble alle begrensninger på hvor lenge butikkene kan ha åpent
på hverdager og lørdager, fjernet. I 2021 utvidet for eksempel Coop
Extra åpningstidene sine over hele landet til klokken 23.00 på lørdager
(HK-Nytt 6. oktober 2021). Beslutningen ble tatt i kjedestyret,
der ingen av de tillitsvalgte var representert.
Regjeringen Solberg tok initiativ til en ytterligere
liberalisering av den generelle adgangen til nattarbeid. Tidligere
definerte man nattarbeid i arbeidsmiljøloven fra kl. 21.00. Nå kan
arbeidsgiver inngå en direkte avtale med arbeidstaker om at arbeidstaker,
på eget initiativ, kan utføre arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 23.00.
Tilføyelsen av et nytt tredje ledd til arbeidsmiljøloven § 10-11 innebærer
en utvidet adgang til å avtale nattarbeid mellom kl. 21.00 og 23.00,
på tross av hovedvilkåret i § 10-11 annet ledd som krever at «arbeidets
art gjør det nødvendig» med nattarbeid.
I rapporten «Natt- og alenearbeid i varehandelen» fra
Utvalg for styrket vern mot nattarbeid mv. for arbeidstakere i varehandelen,
som ble overlevert regjeringen i 2024, peker utvalget på at det
trengs en strengere praksis rundt nattarbeid i varehandelen. Utvalget
mener også at nattarbeid fortsatt som hovedregel må være forbudt.
Det er en kjent sak at nattarbeid er helseskadelig,
og at lange dager og ugunstige arbeidstider gjør det vanskelig for
arbeidsfolk å ha en meningsfull fritid sammen med familie og venner.
Forslagsstillerne mener at endringene regjeringen Solberg gjennomførte,
har svekket de tillitsvalgtes innflytelse og økt belastningen for
arbeidsfolk betraktelig. Forslagsstillerne mener at det er avgjørende
å sikre alle arbeidstakere gode og trygge arbeidsvilkår. Forslagsstillerne
mener også det er helt nødvendig å forsvare normalarbeidsdagen.
Derfor må avvikende arbeidstidsordninger og arbeid på kveld og natt
begrenses til situasjoner der det virkelig er nødvendig.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om endringer i arbeidsmiljøloven
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:
§ 10-3 skal lyde:
§ 10-3 Arbeidsplan
Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider
på døgnet
eller arbeidstiden gjennomsnittsberegnes
skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager
og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal
utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Dersom
ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med
arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker
før iverksettelsen. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for
arbeidstakerne.
§ 10-5 første ledd skal lyde:
(1) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig
avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet
av en periode på høyst
uker i gjennomsnitt
ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige
arbeidstiden ikke overstiger
i timer
i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager.
Det skal lages en særskilt avtale for gjennomsnittsberegning,
og også utarbeides en arbeidsplan i henhold til §10-3 første punktum
denne lov.
§ 10-5 andre ledd skal lyde:
(2) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte
i virksomhet som er bundet av tariffavtale
inngått
med fagforening med innstillingsrett
, kan skriftlig avtale
at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet
av en periode på høyst
26 uker
i gjennomsnitt
ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige
arbeidstiden ikke overstiger
10 timer
løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48
timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode
på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke
overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som
innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i
løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes
helse og velferd.
Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.
1. Stortinget ber
regjeringen fremme forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, slik
at søknader om bruk av gjennomsnittsberegning av arbeidstid til Arbeidstilsynet,
som begrunnes med at arbeidstakerne arbeider utenfor sitt hjemsted
og har behov for friperioder, må ha som forutsetning at arbeidsgiver
har sendt arbeidstakerne på oppdrag.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
som sikrer at ansatte i varehandelen omfattes av arbeidsmiljølovens
vern mot natt- og søndagsarbeid.
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å reversere den utvidede adgangen til å avtale nattarbeid i tidsrommet
21.00 til 23.00.
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Tallene er de offisielle voteringsresultatene fra Stortingets åpne API. FOR/MOT teller representantenes
personlige stemmer i voteringen; «ikke til stede / ikke avgitt» er resten av de 169 representantene.
Utfall (vedtatt/forkastet/enstemmig) følger Stortingets egen resultattekst. Per-parti-visningen grupperer
de samme personstemmene etter representantens parti.
Klikk på en votering for å vise resultatet per parti. Klikk igjen for å skjule.
Votering 1
– Forkastet
FOR
5
MOT
95
IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT
69
Delekort
Votering ID: 27677
Dato: 21.05.2026 kl. 14:28
Forslag nr. 1 fra Rødt
Vis forslagstekst
Vedtak til lov
om endringer i arbeidsmiljøloven
I
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:
§ 10-3 skal lyde:
§ 10-3 Arbeidsplan
Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider
på døgnet eller arbeidstiden gjennomsnittsberegnes,
skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager
og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal
utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Dersom
ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med
arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker
før iverksettelsen. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for
arbeidstakerne.
§ 10-5 første ledd skal lyde:
(1) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig
avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet
av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt
ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige
arbeidstiden ikke overstiger ni timer
i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Det skal lages en særskilt avtale for gjennomsnittsberegning,
og også utarbeides en arbeidsplan i henhold til § 10-3 første punktum
i denne lov.
§ 10-5 andre ledd skal lyde:
(2) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte
i virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått
med fagforening med innstillingsrett, kan skriftlig avtale
at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet
av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt
ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige
arbeidstiden ikke overstiger 10 timer i
løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48
timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode
på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke
overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som
innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i
løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes
helse og velferd.
II
Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.
Forslag nr. 2 fra Rødt
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til
endringer i arbeidsmiljøloven, som sikrer at søknader om bruk av
gjennomsnittsberegning av arbeidstid til Arbeidstilsynet, som begrunnes
med at arbeidstakerne arbeider utenfor sitt hjemsted og har behov
for friperioder, må ha som forutsetning at arbeidsgiver har sendt arbeidstakerne
på oppdrag.
Forslag nr. 3 fra Rødt
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med
partene i arbeidslivet, innhente kunnskap om hvordan endringene
i regelverket for arbeidstid fra 2015 har påvirket arbeidstakernes
arbeidstid, helse og innflytelse over egen arbeidssituasjon samt
se dette i sammenheng med øvrige bestemmelser om arbeidstid i arbeidsmiljøloven,
og på egnet måte komme tilbake til Stortinget, senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2027, med forslag til eventuelle endringer.
Forslag nr. 4 fra Rødt
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å tydeliggjøre i arbeidsmiljøloven at avtale om gjennomsnittsberegning
skal være skriftlig og særskilt.
Forslag nr. 5 fra Rødt
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å redusere perioden for gjennomsnittsberegning fra 52 til 26 uker.
Forslag nr. 6 fra Rødt
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen fremme forslag som
sikrer at varehandelsansatte igjen omfattes av alminnelige vernebestemmelser
i arbeidsmiljøloven.
Forslag nr. 7 fra Rødt
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å reversere den utvidede adgangen til å avtale nattarbeid i tidsrommet
21.00 til 23.00.
Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med
partene i arbeidslivet, innhente kunnskap om hvordan endringene
i regelverket for arbeidstid fra 2015 har påvirket arbeidstakernes
arbeidstid, helse og innflytelse over egen arbeidssituasjon samt
se dette i sammenheng med øvrige bestemmelser om arbeidstid i arbeidsmiljøloven,
og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til eventuelle
endringer.