Representantforslag om skjerpet straff for psykisk vold

Behandlet i registeret: 12.03.2026 Siste registrerte hendelse: 12.05.2026 Sak 200086 Til behandling dok8
Se full dokumentasjon på Stortinget.no

Om saken

Representantforslaget tar opp det alvorlige samfunnsproblemet med psykisk vold i nære relasjoner, hvor dagens lovgivning har en for høy og uklar terskel for straffansvar. Forslagsstillerne mener at dette undergraver ofrenes rettssikkerhet og at psykisk vold må rammes inn tydeligere i straffeloven. Derfor ber Stortinget regjeringen om å fremme et lovforslag som tydeliggjør straffansvaret for psykisk vold, samt å avskaffe foreldelse av straffansvar for grov mishandling i nære relasjoner.

Behandlingsstatus

Fremmet 12.03.2026
Komitebehandling 17.03.2026
Debatt og vedtak Plan: 01.06.2026

Status: Til behandling

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Dokumenttekst

Sammendrag Representantforslag om skjerpet straff for psykisk vold Bakgrunn og problemstilling Representantforslaget tar opp det alvorlige samfunnsproblemet med vold i nære relasjoner. Mens fysisk vold ofte er synlig, understrekes det at psykisk vold er en usynlig, men like skadelig form for vold. Psykisk vold kan manifestere seg på mange måter, inkludert trusler, tvang, overvåkning, økonomisk kontroll, ID-tyveri, langvarig manipulasjon, nedsnakking og ydmykelse. Problemet som beskrives er at selv om psykisk vold kan være ekstremt tyngende og pågå over tid, er terskelen for å dømmes for ren psykisk mishandling høyere enn for fysisk vold. Dessuten er psykisk vold ikke eksplisitt nevnt i straffeloven, noe som bidrar til at alvorligheten undergraves. Selv om ulike former for psykisk vold kan falle inn under flere bestemmelser i straffeloven (som §§ 263 og 264 om trusler, eller §§ 251 og 252 om tvang), fremstår reguleringen som uklar og fragmentert. Juridisk gjennomgang og utvalgsrapporter For å belyse dette temaet, nedsatte Solberg-regjeringen et lovutvalg i 2021. Dette utvalget arbeidet med temaer som negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og psykisk vold. Utvalgets arbeid kulminerte i NOU 2024:13, som ble levert 24. juni 2024. NOU 2024:13 gjennomgår dagens rettspraksis og konkluderer med at terskelen for å straffes for psykisk mishandling er for høy sammenlignet med fysisk vold. Utvalget har kommet med en rekke konkrete forslag til endringer i straffeloven for å tydeliggjøre straffansvaret. Til tross for at høringen ble avsluttet 28. oktober 2024, har regjeringen ikke fulgt opp utvalgets lovendringsforslag. Forslagsstillerne er enige med utvalgets konklusjon: Terskelen for å straffe psykisk vold er for høy. Konsekvensen av dagens lovgivning er at personer som utøver psykisk vold i stor grad ikke stilles til ansvar, og at ofrenes rettssikkerhet og trygghet ikke ivaretas godt nok. Hovedargument og forslag Forslagsstillerne argumenterer for at psykisk vold er klart straffverdig og at regelverket må strammes inn. De mener at terskelen for straffbarhet må senkes for å sikre at flere som utøver straffbar vold stilles til ansvar. Et tydeligere regelverk skal ikke bare øke straffansvaret, men også sende et tydelig signal fra samfunnet om at psykisk vold er fullstendig uakseptabelt. I tillegg fremmes det et forslag om å endre lovgivningen rundt grov mishandling i nære relasjoner. I dag foreldes straffansvaret for dette lovbruddet etter 15 år. Forslagsstillerne mener at grov mishandling er et så alvorlig lovbrudd at straffansvaret ikke bør foreldes. Konkrete vedtak På bakgrunn av denne problemstillingen fremmes følgende forslag til Stortinget: 1. Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som tydeliggjør straffansvar for psykisk vold, og dette skal skje innen 1. oktober 2026. 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avskaffe foreldelse av straffansvar for grov mishandling i nære relasjoner.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Registrert saksgang

  • 1. Forslag 12.03.2026
  • 2. Komitebehandling 17.03.2026
  • 3. Debatt og vedtak 01.06.2026

Hvem fremmet forslaget?

Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:

Høyre
Representanter: