Om saken
Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endringer i flere lover, inkludert politiregisterloven og grenseloven. Hovedformålet er å gi hjemmel for at offentlige organer skal kunne bruke personopplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer. Dette skal gjøres når det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å benytte fiktive eller anonymiserte opplysninger. I tillegg foreslås det endringer knyttet til taushetsplikt for databehandlere og krav til politiattest ved opptak til videreutdanning.
Dokumenttekst
Sammendrag
Sammendrag
Her er en oppsummering av Prop. 36 L (2025–2026) om endringer i politiregisterloven og grenseloven mv.:
* Departementet foreslår å innføre hjemler for å bruke personopplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer i politiet og grensekontrollen når det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å bruke fiktive eller anonymiserte data.
* Det foreslås endringer i politiregisterloven og grenseloven som presiserer at lovene gjelder ved slik testing, og det innføres en forskriftshjemmel for å kunne gi nærmere regler om behandlingen av opplysningene.
* Lovforslaget åpner for at opplysninger innhentet gjennom skjulte tvangsmidler og PSTs innhenting av åpent tilgjengelig informasjon kan benyttes til testing av systemer for etterforskning, forebygging og etterretningsanalyser.
* I utlendingsloven foreslås det å lovfeste og utvide taushetsplikten for ansatte og medlemmer i Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet.
* Politiregisterloven endres slik at omfanget av databehandleres taushetsplikt kan reguleres gjennom avtaler, og en foreldet bestemmelse om anmerkning av overføring til barnevernet på politiattester oppheves.
* Politihøgskolen får hjemmel til å stille krav om plettfri vandel og kreve uttømmende og utvidet politiattest ved opptak til videreutdanning og studier på høyere grad.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Registrert saksgang
-
1.
Lovforslag
13.03.2026
-
2.
Komitebehandling
17.03.2026
-
3.
Første behandling
08.06.2026
-
4.
Andre behandling
-
5.
Lov