Om saken
Denne saken handler om å styrke håndhevelsen mot miljøkriminalitet, da det fremheves at dagens praksis ikke er tilstrekkelig for å stanse utslipp og miljøskader. Det argumenteres for at det må skjerpes både strafferammen og tilsynet, ettersom selskapene ofte unndrar seg ansvar. Derfor krever Stortinget at regjeringen iverksetter tiltak som blant annet skal styrke Miljødirektoratets tilsyn, og at det skal skjerpes kravene til rapportering og ansvarliggjøring av utslipp.
Hva ble bestemt
Stortinget har behandlet et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om slå ned på grov miljøkriminalitet.
Forslaget ble ikke vedtatt.
Dokumenttekst
Sammendrag
Sammendrag
Representantforslaget fremmes på bakgrunn av Økokrims trusselvurdering, som beskriver miljøkriminalitet som lønnsom økonomisk kriminalitet med lav oppdagelsesrisiko og alvorlige konsekvenser for natur og samfunn.
Forslagsstillerne peker på manglende håndheving i petroleums- og oppdrettssektoren, og kritiserer at et stort antall ulovlige utslipp sjelden fører til anmeldelse eller strengere sanksjoner fra tilsynsmyndighetene.
Det foreslås å styrke den strafferettslige forfølgelsen ved å heve strafferammene i naturmangfoldloven og viltloven, samt sørge for økt bruk av inndragning av økonomisk utbytte fra kriminelle handlinger.
Regjeringen bes fremme tiltak for å øke bruken av personlig straffansvar for bedriftsledere i selskaper som begår alvorlig miljøkriminalitet, for å unngå at foretaksbøter kun blir sett på som en driftskostnad.
Forslaget innebærer en styrking av ressursene til politiet, Statsforvalteren, Miljødirektoratet og Havindustritilsynet for å øke kapasiteten innen tilsyn, etterretning og etterforskning.
Tilsynsmyndighetene bes senke terskelen for anmeldelser, praktisere obligatorisk anmeldelse av utslipp uten tillatelse, og vurdere produksjonsstans for petroleumsoperatører som ikke opererer i tråd med norsk lov.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Registrert saksgang
-
1.
Forslag
17.03.2026
-
2.
Komitebehandling
19.03.2026
-
3.
Debatt og vedtak
19.05.2026
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Representanter: