Representantforslag om ny modell for utjevning av nettleie

Behandlet i registeret: 17.03.2026 Siste registrerte hendelse: 21.05.2026 Sak 200099 Til behandling dok8
Se full dokumentasjon på Stortinget.no

Om saken

Saken omhandler de store geografiske forskjellene i nettleien, som varierer betydelig mellom ulike deler av landet. Det fremmes at det er urimelig at nettkunder i områder med krevende topografi og lav kundetetthet skal bære kostnadene ved nasjonale elektrifiseringsmål. Representantforslaget ber derfor Stortinget om at regjeringen utreder og foreslår en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleien. Dette skal komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Behandlingsstatus

Fremmet 17.03.2026
Komitebehandling 19.03.2026
Debatt og vedtak 21.05.2026

Status: Til behandling

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Dokumenttekst

Sammendrag Sammendrag * Elektrisk kraft trekkes frem som et nødvendighetsgode for bosetting og næringsliv, der nasjonale mål om elektrifisering krever store investeringer i strømnettet. * Forslagsstillerne påpeker at det i dag er store geografiske forskjeller i nettleien, der prisene varierer fra 20 øre/kWh til 90 øre/kWh mellom ulike områder. * De store prisforskjellene skyldes i hovedsak strukturelle forhold som lav kundetetthet, krevende topografi og lange avstander, og ikke forhold den enkelte kunde kan påvirke. * Det argumenteres for at det er urimelig at nettkunder i enkelte områder alene må bære kostnadene for nasjonale mål om elektrifisering og beredskap. * Forslaget går ut på at Stortinget ber regjeringen utrede en ny modell for en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie. * Regjeringen bes om å presentere forslaget til utjevningsordning i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Registrert saksgang

  • 1. Forslag 17.03.2026
  • 2. Komitebehandling 19.03.2026
  • 3. Debatt og vedtak 21.05.2026

Hvem fremmet forslaget?

Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:

Sosialistisk Venstreparti
Representanter: