Representantforslag om strengere straff for dyrekriminalitet

Om saken

Representantforslaget handler om å heve strafferammen for dyrekriminalitet, da forslagsstillerne mener dagens maksimalstraff på tre år ikke står i forhold til alvoret i grove og systematiske tilfeller av mishandling. De foreslår at straffen skal heves til seks år for alvorlig kriminalitet og to år for mindre brudd, samt at uaktsomme lovbrudd skal bli straffbare. Bakgrunnen er at en høyere strafferamme skal reflektere alvoret i dyrevelferdsbrudd, virke forebyggende, og sikre at loven er i samsvar med andre miljø- og viltlover.

Tema

⚖️ Rettsvesen og justis

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Dokumenttekst

Sammendrag Sammendrag Oppsummering av representantforslag om strengere straff for dyrekriminalitet: * Forslagsstillerne ønsker å skjerpe straffene i dyrevelferdsloven for å sikre at alvoret i mishandling og vanskjøtsel av dyr reflekteres bedre i rettssystemet. * Det foreslås å øke den maksimale strafferammen for alvorlig dyrekriminalitet fra tre til seks år, i tråd med tidligere faglige innspill fra blant andre Økokrim. * Strafferammen for alminnelige brudd på dyrevelferdsloven foreslås økt til to år for å sikre samsvar i lovverket og gi domstolene rom for bedre straffutmåling. * Forslaget innebærer å gjøre uaktsomme lovbrudd straffbare, slik at tamdyr får et strafferettslig vern som tilsvarer det ville dyr har etter naturmangfoldloven og viltloven. * En høyere strafferamme vil ifølge forslaget gi politiet tilgang til flere etterforskingsmetoder i alvorlige saker og medføre en utvidet foreldelsesfrist for lovbruddene. * Forslagsstillerne ber regjeringen fremme et formelt lovforslag om disse endringene, til tross for at departementet tidligere har ment at konsekvensene ikke er tilstrekkelig utredet.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Registrert saksgang

1. Forslag 19.03.2026
2. Komitebehandling 24.03.2026
3. Debatt og vedtak 04.06.2026

Hvem fremmet forslaget?

Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:

Representanter:

Frøya Skjold Sjursæther (Miljøpartiet De Grønne)
Julie E. Stuestøl (Miljøpartiet De Grønne)
Une Bastholm (Miljøpartiet De Grønne)