Om saken
Forslaget til endringer i energiloven omhandler to hovedområder: utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer. For å øke utnyttelsen av overskuddsvarme foreslås det å senke terskelverdiene for kost-nytteanalyser og gjøre det obligatorisk å bruke overskuddsvarme dersom analysen viser at det er økonomisk lønnsomt. Videre skal loven endres for å pålegge eiere av bygninger med høyt varme- eller kjølebehov å installere automatiske styringssystemer, i tråd med krav fra bygningsenergidirektivet.
Dokumenttekst
Sammendrag
Sammendrag
Her er en oppsummering av hovedinnholdet i Prop. 45 L (2025–2026):
* Forslaget innebærer endringer i energiloven for å fremme økt utnyttelse av overskuddsvarme og styrke kravene til energistyring i bygninger.
* Terskelverdiene for når anlegg plikter å gjennomføre kost-nytteanalyser for overskuddsvarme foreslås flyttet fra lov til forskrift, samtidig som grensene senkes betydelig for blant annet datasentre, industrianlegg og kraftverk.
* Plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser utvides til å gjelde ved omfattende oppgraderinger av eksisterende anlegg, inkludert fjernvarme- og fjernkjøleanlegg samt datasentre.
* Det stilles strengere krav til innholdet i analysene, som nå også må vurdere utnyttelse av egen overskuddsvarme til interne behov og bruk av varme fra nærliggende anlegg.
* Det innføres en hovedregel om at overskuddsvarme skal utnyttes dersom kost-nytteanalysen viser at tiltaket er bedriftsøkonomisk lønnsomt, og dagens unntak for datasentre fjernes.
* Det lovfestes et krav om at eiere av bygninger med høyt varme- eller kjølebehov skal installere automatiske styringssystemer for varme- og klimaanlegg, der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Registrert saksgang
-
1.
Lovforslag
20.03.2026
-
2.
Komitebehandling
24.03.2026
-
3.
Første behandling
21.05.2026
-
4.
Andre behandling
-
5.
Lov