Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Ukraina av 8. april 2025

Sammendrag Saken gjelder samtykke til ratifikasjon av en oppdatert frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Ukraina, som ble undertegnet 8. april 2025 i Kyiv. Dette forslaget krever Stortingets samtykke i medhold av Grunnlovens § 26, annet ledd. Bakgrunnen for avtalen er å styrke og stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom EFTA-statene og Ukraina. Hovedmålet er å utvikle handelsforholdet på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Avtalen representerer en oppdatering av en eksisterende frihandelsavtale som ble inngått mellom partene i 2010. Det konkrete forslaget fra regjeringen er at Stortinget skal gi sitt samtykke til ratifikasjonen av denne oppdaterte avtalen. Avtalen er omfattende og inneholder reviderte tekster på en rekke områder. Disse områdene inkluderer handel med varer, veterinære og plantesanitære tiltak, tekniske handelshindre, handelsfasilitering, immaterielle rettigheter, offentlige anskaffelser, institusjonelle bestemmelser, tvisteløsning og avsluttende bestemmelser. I tillegg er det innført nye tekster som omhandler små og mellomstore bedrifter (SMB), handel og bærekraftig utvikling, elektronisk handel og samarbeid. Det er viktig å merke seg at på områdene handel med tjenester, investeringer og konkurranse, videreføres bestemmelsene fra den opprinnelige avtalen fra 2010 uten endringer. EFTA-statene har forhandlet som en samlet gruppe og har basert seg på omforente forhandlingsposisjoner. På norsk side har forhandlingsposisjonene blitt løpende avklart med de berørte departementene, både på politisk og embetsmessig nivå. Avtalen har et bredt fokus som dekker både tradisjonell handel og moderne økonomiske utfordringer. Ved å adressere områder som elektronisk handel og SMB, søker avtalen å sikre at handelsforholdet kan tilpasses en moderne og bærekraftig økonomisk virkelighet. Oppsummert sikter avtalen mot å modernisere og utvide det økonomiske samarbeidet mellom EFTA-statene og Ukraina, og dermed styrke de bilaterale handelsforbindelsene i tråd med internasjonale beste praksiser for frihandelsavtaler.