Om saken
Saken gir en omfattende gjennomgang av Noregs fiskeriavtaler for 2026, samt en vurdering av fisket som har foregått i 2024 og 2025. Rapporten dekker både bilaterale avtaler med andre stater og forvaltningen gjennom internasjonale fiskeriorganisasjoner. Hovedformålet er å sikre en bærekraftig og lovlig utnyttelse av marine ressurser. Videre adresseres det internasjonalt samarbeid om å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske).
Dokumenttekst
Sammendrag
Sammendrag
Meldingen gjør rede for Norges internasjonale fiskeriavtaler for 2026 og gjennomgangen av fisket i 2024 og 2025 under de eksisterende avtalene.
* Hovedformålet med saken er å presentere rammene for bærekraftig forvaltning av delte fiskeressurser gjennom internasjonalt samarbeid, basert på havretten og uavhengig vitenskapelig rådgivning fra ICES.
* Dokumentet omtaler de omfattende bilaterale fiskeriavtalene med Russland (i Barentshavet), EU og Storbritannia, samt gjensidige avtaler med Færøyene, Grønland og Island om kvotebytte og adgang til hverandres soner.
* Det redegjøres for forvaltningen av vandrende bestander i Nord-Atlanteren gjennom kyststatsavtaler, herunder fordeling og totalkvoter (TAC) for arter som makrell, kolmule og norsk vårgytende sild.
* Saken dekker Norges deltakelse i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner (RFMO-er) som NEAFC og NAFO, samt internasjonalt samarbeid for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet.
* Det gis en oversikt over den biologiske statusen for sentrale fiskebestander i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, som danner grunnlaget for fastsettelse av kvotenivåer for kommende år.
* Dokumentet vurderer den økonomiske verdien av fiskeriene for den norske flåten i 2024 og 2025, inkludert lønnsomhet og fangstresultater for viktige arter som torsk, hyse og pelagisk fisk.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Registrert saksgang
-
1.
Melding
20.03.2026
-
2.
Komitebehandling
24.03.2026
-
3.
Debatt og vedtak
10.06.2026