Representantforslag om økt bruk av optikere for å styrke øyehelsetjenesten

Behandlet i registeret: 24.03.2026 Siste registrerte hendelse: 25.03.2026 Sak 200140 Til behandling dok8
Se full dokumentasjon på Stortinget.no

Om saken

Saken handler om at det er lange ventetider i spesialisthelsetjenesten for øyehelse, noe som understreker behovet for bedre ressursbruk og oppgavedeling. Representantforslaget foreslår derfor at optikernes etablerte kompetanse utnyttes i større grad for å styrke øyehelsetjenesten. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan optikere kan avlaste helsetjenesten, spesielt ved å følge opp barn og unges synshelse, og vurdere deres rolle i behandling av andre øyehelseplager som diabetes og grå stær.

Behandlingsstatus

Fremmet 24.03.2026
Komitebehandling 25.03.2026
Debatt og vedtak

Status: Til behandling

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Dokumenttekst

Sammendrag Representantforslag om økt bruk av optikere for å styrke øyehelsetjenesten Bakgrunn og problemstilling Representantforslaget tar opp utfordringene i dagens spesialisthelsetjeneste, hvor det foreligger lange ventetider. Øyesykdommer er spesielt nevnt som et fagområde med mange ventende pasienter og lange ventetider, noe som rammer både barn og voksne. Situasjonen forventes å bli verre, da NOU 2023:4 viser til at Norge kan mangle over 100 000 ansatte i helse- og omsorgstjenestene innen 2040. Dette understreker et generelt behov for å utvikle nye arbeidsformer, forbedre oppgavedelingen og sikre en mer effektiv bruk av den eksisterende helsekompetansen. Optikere er en etablert og landsdekkende yrkesgruppe med spesialisert kompetanse innen syns- og øyehelse. Det er omtrent 1 500 autoriserte optikere i Norge. Disse fagpersonene er allerede integrert i pasientforløp, blant annet gjennom henvisninger til spesialisthelsetjenesten og rekvirering av legemidler til diagnostisk bruk. Optikernes kompetanse er allerede betydelig. Siden 2009 har de hatt rett til å henvise pasienter direkte til øyelege, uten at pasienten først må gå via fastlege. Denne henvisningen gir pasienten rett til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos øyelege på samme vilkår som ved henvisning fra lege. I tillegg har optikerne rett til å rekvirere legemidler til diagnostisk bruk for personer over fem år, samt lokalbedøvende legemidler og adrenalin, innenfor rammer satt av Helsedirektoratet. De har også rett til å dokumentere og signere behovet for både barnebriller og behandlingsbriller, og de har meldeplikt knyttet til førerkort dersom det avdekkes synsrelatert helsesvekkelse. Begrunnelse og mål Forslagsstillerne argumenterer for at denne kompetansen i større grad må benyttes i en mer helhetlig og koordinert øyehelsetjeneste. Hovedmålet med forslaget er å sikre at øyepasienter får en raskere vei til riktig behandling og hjelp. Dette skal ikke bare styrke øyehelsetjenesten, men også bidra til å avlaste andre deler av helsetjenesten og sikre en mer hensiktsmessig ressursbruk i samfunnet. Konkrete forslag til Stortinget På bakgrunn av utfordringene og optikernes kompetanse, fremmer forslagsstillerne to hovedpunkter som Stortinget ber regjeringen utrede. Det første forslaget ber regjeringen utrede hvordan optikere i større grad kan benyttes for å avlaste den øvrige helsetjenesten innenfor øyehelseområdet. Dette skal spesielt fokusere på å vurdere hvordan barn og unges synshelse kan følges opp på en mer systematisk måte. Det andre forslaget ber regjeringen utrede om optikere kan benyttes i en enda bredere grad i helsetjenesten. Dette inkluderer blant annet pasienter med kroniske tilstander som diabetes, samt pasienter med øyeplager som grå stær, grønn stær eller forkalkning på øyebunnen. Videre skal utredningen vurdere bruken av optikere for pasienter som trenger øyerehabilitering etter tilstander som et slag.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Registrert saksgang

  • 1. Forslag 24.03.2026
  • 2. Komitebehandling 25.03.2026
  • 3. Debatt og vedtak

Hvem fremmet forslaget?

Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:

Fremskrittspartiet
Representanter: