Representantforslag om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere

Sammendrag Bakgrunn og problemstilling Saken om arbeidstidsreduksjon for turnusarbeidere belyser de store utfordringene helsevesenet står overfor. Det er et vedvarende problem med stor arbeidsbelastning som presser ansatte ut av yrket. For å sikre at helsetjenestene fungerer godt, er det avgjørende at de ansatte kan bli værende i sine stillinger og arbeide til pensjonsalder uten å bli syke av jobben. Turnusarbeid, som er en vanlig ordning i helsevesenet, innebærer flere faktorer som medfører betydelig helserisiko for de ansatte. Disse risikoene inkluderer søvnforstyrrelser, diabetes, høyt blodtrykk og hjerte-kar-sykdommer. Spesielt har todelt eller tredelt turnusarbeid, særlig i kombinasjon med såkalte «quick returns» (kort hviletid mellom vaktene), vist en sammenheng med alvorlige helseplager. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er vanlige plager blant sykehusansatte nakke- og skuldersmerter, søvnvansker, hodepine og psykisk utmattelse. Forskning viser at bytte mellom aften- og dagvakt, med kort hviletid og tap av søvn, er mer belastende for helsen enn nattarbeid alene. Dette understreker at tapt hviletid og stadig forskyving av døgnrytme er en belastning som må kompenseres for gjennom kortere arbeidstid. Arbeidslivet for mange helsepersonell er preget av vakter på opptil 18 timer og arbeidsuker på opptil 60 timer, samtidig som fagforeningene rapporterer om at intensiteten i arbeidet har økt. Arbeidstidsforskjellen er sentral i saken. Ansatte som jobber døgnkontinuerlig skiftarbeid har i dag en arbeidsuke på 33,6 timer. Turnusarbeidere har i utgangspunktet 35,5 timer, men med en lovfestet reduksjon etter gitte kriterier. Problemet er at denne reduksjonen ikke har vært tilstrekkelig: Fafo har evaluert bestemmelsen og funnet at den bare i begrenset grad har ført til redusert arbeidstid for denne gruppen. Forskjellen mellom skiftarbeid og turnusarbeid utgjør om lag tre uker mer arbeid hvert år. Dette er tid som kunne gitt nødvendige pustepauser i en belastende hverdag. Mangelen på tilstrekkelig hvile kan føre til at mange i helse- og omsorgstjenesten jobber såkalt «frivillig» deltid fordi arbeidsukene er for tøffe. Begrunnelse og politisk forslag Høyt arbeidspress og belastningen fra turnusarbeid er identifisert som viktige årsaker til at ansatte velger deltidsarbeid eller bytter jobb. Både Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet støtter en likestilling mellom skiftarbeid og turnusarbeid. Hovedkravet er derfor å sikre at alle former for arbeidstid gir samme kompensasjon og restitusjon. Ved å utjevne arbeidsbelastningen, kan man redusere utbrenthet og forbedre arbeidsmiljøet. På bakgrunn av dette, har Stortinget vedtatt et forslag om å utjevne arbeidsforholdene. Det konkrete forslaget er at alle former for arbeidstid skal ha samme arbeidsbelastning og kompensasjon. Stortinget har dermed vedtatt at det skal arbeides med å utjevne arbeidsforholdene, slik at alle former for arbeidstid skal ha samme arbeidsbelastning og kompensasjon.