Representantforslag om å avvikle anbudssystemet for institusjonsbarnevernet

Sammendrag Representantforslag om å avvikle anbudssystemet for institusjonsbarnevernet Bakgrunn og prinsipp Representantforslaget tar utgangspunkt i at det er samfunnets ansvar å beskytte utsatte barn, og at all utvikling innen barnevernet må styres etter barnekonvensjonens prinsipp om barnets beste. Forslagsstillerne understreker at omsorgen for de mest sårbare barna ikke kan overlatte til profittsøkende selskaper, da barnevernet er fullfinansiert av det offentlige. Problemet med kommersialisering Til tross for at barnevernet er offentlig finansiert, beskrives tjenesten som en av de mest markedsstyrte velferdstjenestene. Dette skjer gjennom bruk av anbud og enkeltkjøp utenfor etablerte rammeavtaler. Forslagsstillerne hevder at kommersialiseringen har ført til fragmentering og konkurranse i stedet for samarbeid, og at barn med de mest sammensatte behovene risikerer å få dårligst hjelp. Det foreligger en vesensforskjell mellom private ideelle og private kommersielle aktører. Kommersielle aktører har økonomisk fortjeneste som hovedformål, og kan være store internasjonale selskaper som trekker midler ut av felles velferd og over til privat berikelse. Ideelle aktører, derimot, opererer «non-profit» (uten fortjeneste) og anses som bedre egnet til å gi helhetlig, tverrfaglig og langsiktig hjelp. Brudd med politisk forventning og data Det fremheves at det har vært et politisk mål om at ideell andel i institusjonsbarnevernet skulle utgjøre minst 40 prosent innen 2025. Ifølge notatet «Velferdsprofitørene 2025» er situasjonen i 2025 langt fra dette målet: Ideelle aktører utgjør 26 prosent, kommersielle aktører 35 prosent, og statlige institusjoner 38 prosent. Videre pekes det på at i statsbudsjettet for 2026 bevilges over 4,8 millioner kroner til kjøp av private barnevernstjenester, et beløp som er en økning. Selv om Bufdirs plan for 2026 legger opp til å erstatte over 300 enkeltkjøp med nye rammeavtaler, viser tall fra Fellesorganisasjonen at om lag 90 prosent av enkeltkjøp av institusjonsplasser fortsatt kommer fra kommersielle aktører, mens ideelle aktører kun utgjør rundt 10 prosent. Dette anses som å være i strid med både Stortingets vedtak og regjeringas politikk. Konsekvenser av markedssystemet Forslagsstillerne konkluderer med at barnevernet stykkes opp, prises og settes inn i et markedssystem som følge av kommersielle aktører. Dette betyr at barnets beste ikke er styrende for tjenestenes utvikling, og at økonomiske midler overføres til noen få på bekostning av landets mest sårbare barn. Forslag og krav På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende plan for avvikling av anbudssystemet i institusjonsbarnevernet. Denne planen skal sikre en planmessig utfasing av kommersielle aktører. Målet er at eierskap og drift i barnevernet skal være offentlig eller i langsiktige samarbeid med ideelle aktører. Begrunnelse Forslagsstillerne argumenterer for at alle midlene bevilget til barnevernet skal brukes direkte på tjenestene og komme barna til gode. De mener at bruken av kommersielle aktører fører til at enorme økonomiske summer forsvinner ut av velferden, samtidig som barnevernstjenestene svekkes og fragmenteres.