Om saken
Representantforslaget tar sikte på å adressere den økonomiske belastningen fra høye priser på bensin og diesel, som truer både privatøkonomien og næringslivets konkurranseevne. Stortinget ber regjeringen om å umiddelbart foreslå et kutt i diesel- og bensinavgiftene. I tillegg ber forslaget regjeringen om å identifisere og foreslå tiltak utover avgiftsreduksjoner for å dempe kostnadene for både husholdninger og bedrifter.
Dokumenttekst
Sammendrag
Representantforslag om lavere bensin- og dieselpriser
Bakgrunn og problemstilling
Representantforslaget tar opp de betydelige prisøkningene på bensin og diesel som har skjedd etter utbruddet av Iran-krigen. Forslagsstillerne understreker at disse prisene påvirker både privatøkonomien og konkurranseevnen til norsk næringsliv. Spesielt rammes husholdninger med lav inntekt og bedrifter som er sterkt avhengige av transport, hardest. I store deler av landet, særlig i distriktene, er bil nødvendig for å komme seg til jobb og fritidsaktiviteter, ettersom kollektivtilbud ofte mangler. De økte drivstoffprisene utgjør dermed en alvorlig utfordring for mange privatøkonomier.
På et bredere økonomisk plan kan høye drivstoffpriser føre til at prisene forplanter seg gjennom hele verdikjedene, noe som kan gi prisøkninger på en rekke varer og tjenester. Et slikt prissjokk kan forårsake økonomisk ustabilitet og gi følgekonsekvenser som er skadelige for norsk økonomi, særlig gjennom påvirkning på pris- og renteforventninger.
Internasjonalt har flere land allerede innført eller vurdert ekstraordinære tiltak for å dempe de høye drivstoffprisene. Eksempler inkluderer Tyskland, som har etablert en «task force» for å redusere prisene og styrket markedskontrollen. Den svenske regjeringen har foreslått en midlertidig reduksjon i avgiftene fra 1. mai til 30. september 2026, noe som vil redusere prisene med omtrent 1,03 kroner per liter bensin og 40 øre per liter diesel. Spania og Portugal har varslet tiltak som innebærer fjerning av avgifter og reduksjon av momsen, med forventet pumpeprisreduksjon på ca. 3–4 kroner per liter.
Manglende tiltak i Norge
Forslagsstillerne kritiserer den norske regjeringen for å henge etter i forhold til internasjonale utviklinger. De advarer om at manglende handling kan medføre risiko for unødvendig høy inflasjon, høy arbeidsledighet og generell ustabilitet i økonomien. De understreker at det er viktig at tiltakene ikke bare består av avgiftskutt, og at slike tiltak ikke kan vente til regjeringen har fullført sitt arbeid med andre grep.
Konkrete forslag
På bakgrunn av denne situasjonen fremmer forslagsstillerne to hovedkrav til Stortinget:
For det første ber Stortinget regjeringen om å foreslå å kutte diesel- og bensinavgiftene så snart som mulig.
For det andre ber Stortinget regjeringen om å identifisere og foreslå tiltak som går utover rene avgiftsreduksjoner. Disse tiltakene skal bidra til å senke kostnadene for både privatpersoner og næringsdrivende, og kan skje gjennom skatte- og avgiftsgrep eller kompensasjonsordninger.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Registrert saksgang
-
1.
Forslag
25.03.2026
-
2.
Komitebehandling
26.03.2026
-
3.
Debatt og vedtak
19.06.2026
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Representanter: