Om saken
Saken belyser at selv om vaksinasjon er et svært kostnadseffektivt folkehelsetiltak, mangler det et system som sikrer automatisk innføring av anbefalte vaksiner i nasjonale programmer. Dette fører til at pasientgrupper med dokumentert behov ikke får tilgang, og at samfunnet går glipp av viktige forebyggende tiltak. Stortinget ber derfor regjeringen om å sikre automatisk innlemming av anbefalte vaksiner, etablere fullmaktsgrenser, og utvide tilgangen gjennom apotek og digitale påminnelsesordninger. Videre etterspør man transparente tidslinjer for saksbehandling og økt bruk av vaksinasjon i apotek og klinikker.
Dokumenttekst
Sammendrag
Representantforslag om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering
Bakgrunn og problemstilling
Vaksinasjon anses som et av de mest kostnadseffektive, dokumenterte og virksomme folkehelsetiltakene. Gjennom de siste tiårene har utviklingen av vaksiner gitt betydelige gevinster i form av redusert sykdomsbyrde, økt levealder og lavere helseutgifter. Det understrekes at vaksiner og legemidler er blant innsatsfaktorene i helsetjenesten som gjennomgår en grundig metodevurdering før de anbefales og vurderes som kostnadseffektive.
Til tross for denne solide vitenskapelige bakgrunnen, beskrives det et systemisk problem: Det eksisterer ikke et automatisk system som sikrer at vaksiner anbefalt av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Folkehelseinstituttet (FHI) automatisk blir innlemmet i nasjonale vaksinasjonsprogram. Konsekvensen er at pasientgrupper med dokumentert behov ikke får tilgang til effektive vaksiner gjennom offentlige ordninger, noe som betyr at samfunnet går glipp av et viktig forebyggende tiltak. Forslagsstillerne påpeker at Norge ligger etter sammenlignbare land når det gjelder tilbudet av nye, anbefalte vaksiner.
Begrunnelse for tiltakene
Et mer effektivt og automatisert system for vaksinasjon vil ha flere positive effekter. For det første styrkes samfunnsberedskapen, da vaksinasjon bidrar til å redusere belastningen på helsetjenesten og gjør landet bedre rustet til å håndtere fremtidige kriser. For det andre unngås betydelige samfunnsøkonomiske tap. Forsinket innføring av kostnadseffektive vaksiner kan føre til økte helsekostnader, flere sykehusinnleggelser og mer sykefravær. I tillegg er velfungerende vaksinasjonsprogrammer et sentralt virkemiddel for å redusere sosiale helseforskjeller.
Hovedforslag og konkrete tiltak
På bakgrunn av problemstillingen fremmes det flere konkrete forslag til regjeringen:
1. Automatisk innlemming i nasjonale programmer: Stortinget ber regjeringen sikre at vaksiner anbefalt av DMP og FHI automatisk blir inkludert i nasjonale vaksinasjonsprogram. Dette skal følges opp i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2027.
2. Fullmaktsgrense for refusjon: Det foreslås at regjeringen vurderer å etablere en fullmaktsgrense for vaksiner i både vaksinasjonsprogrammet og blåreseptordningen. Dette skal gi DMP mulighet til å innvilge refusjon for vaksiner under en gitt kostnadsgrense.
3. Utvidet påminnelsesordning: Stortinget ber om at den automatiske påminnelsesordningen utvides til å gjelde alle innbyggere. Denne ordningen skal varsle om behov for påfyllingsvaksine eller andre nødvendige vaksiner i voksenvaksinasjonsprogrammet. Tjenesten kan organiseres via helsenorge.no, men det må være mulig å reservere seg fra ordningen.
4. Transparente tidslinjer: Det kreves at regjeringen innfører krav om transparente tidslinjer for saksbehandling av vaksiner, likt det som gjelder for andre medisiner.
5. Styrket tilgjengelighet: Det foreslås at vaksiner skal være tilgjengelige gjennom utvidet bruk av helsepersonell, slik at de kan administreres av flere aktører.
6. Styrket tilgang til medisiner: Det foreslås at medisiner skal kunne kjøpes og brukes av flere aktører, slik at tilgangen for pasienter blir bedre.
Oppsummert søker forslaget om en mer robust og effektiv infrastruktur for vaksinehåndtering, som sikrer at anbefalte vaksiner raskt og bredt blir tilgjengelige for befolkningen.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Registrert saksgang
-
1.
Forslag
25.03.2026
-
2.
Komitebehandling
26.03.2026
-
3.
Debatt og vedtak
09.06.2026
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Representanter: