Stortinget har behandlet to representantforslag fra hhv. Senterpartiet og Fremskrittspartiet om gjødsel og gjødselbrukforskriften.
Stortinget vedtok å be regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å utsette innføringen av nye grenseverdier for gjødsling med ett år, dersom et effektivt system for blaansegjødsling ikke er på plass.
Stortinget vedtok også at regjeringen bl. a. må legge til rette for at nytt gjødselregelverk ikke går på bekostning av avlingsnivå og areal i økologisk produksjon, at ordningen med balansegjødsling innføres fleksibelt og at det sikres en enhetlig nasjonal praksis for håndheving av ny gjødelforskrift.
Representantforslag om gjødselbrukforskriften
Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk.
Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-224s/
Bakgrunn
Den nye gjødselbrukforskriften fra 31. januar
2025 innebærer betydelige innstramminger i kravene til spredeareal,
lagringskapasitet og håndtering av husdyrgjødsel. Formålet er å
redusere avrenning og bedre vannmiljøet. Reglene som gjelder nå
i 2026, er allerede en innstramming fra tidligere år, og i gjødselbrukforskriften
skal det gjennomføres en ytterligere nedtrapping over flere år.
Forslagsstillerne støtter målsettingen om god miljøforvaltning og
redusert forurensning, men mener at innføringen av regelverket i
sin nåværende form vil få alvorlige konsekvenser for norsk landbruk
og norsk matproduksjon. Forskriften vil føre til økte kostnader
og redusert matproduksjon, noe som står i direkte motstrid til målet
om økt matberedskap og økt norsk matproduksjon. Målet er å produsere
mer mat til en lavere kostnad, ikke det motsatte.
I fylker med høy konsentrasjon av husdyrproduksjon
vil mange bønder bli møtt med krav som i praksis forutsetter tilgang
til storskalaløsninger som biogassanlegg, separeringsteknologi og
organiserte transportordninger for gjødsel. Slike løsninger er i
dag bare i begrenset grad etablert, og investeringskostnadene er
betydelige. Mange produsenter har verken økonomisk handlingsrom
eller praktisk tilgang til alternative løsninger innenfor gjeldende
tidsrammer.
Når regelverket skjerpes før nødvendig infrastruktur,
teknologi og finansieringsordninger er på plass, skapes det en situasjon
der produsenter kan bli tvunget til å redusere produksjonen eller
avvikle driften. Dette vil svekke norsk matproduksjon, øke kostnadene,
redusere selvforsyningsgraden og øke importavhengigheten i en tid
der nasjonal matberedskap har fått økt betydning og står høyt på
den politiske dagsordenen.
En kartlegging fra AgriAnalyse (Notat 1 – 2026)
i Møre og Romsdal illustrerer hvor omfattende konsekvensene kan
bli i husdyrtette områder. Undersøkelsen viser at 17 prosent av
gårdbrukerne med husdyr allerede i dag oppgir å ha mindre enn åtte
måneders lagerkapasitet, mens ytterligere 19 prosent oppgir å ha
akkurat åtte måneder. Samtidig oppgir 28 prosent at de ikke har noe
ekstra areal tilgjengelig for gjødselspredning. Hver fjerde gårdbruker
mener at de må gjøre tilpasninger allerede fra 2027, mens 39 prosent
oppgir at de må gjøre tilpasninger fram mot 2033. Rapporten viser
også at 20 prosent forventer økt transport av gjødsel, 13 prosent behov
for økt lagerkapasitet og 25 prosent behov for å spre gjødsel på
større arealer enn i dag. Dette understreker at innstrammingene
vil kreve betydelige investeringer og praktiske omlegginger før
nødvendige rammevilkår er på plass.
Beregninger fra blant andre Norsk Landbruksrådgiving
tilsier at de nye, strenge kravene til gjødselbruk kan føre til
kraftig reduserte avlinger for flere bønder. Det er alvorlig at
regjeringen har innført en forskrift som både kan gjøre det dyrere
å produsere mat og samtidig gi lavere avlinger. Dyrere mat og svekket
matberedskap er det motsatte av vedtatte politiske mål og det motsatte
av det norske forbrukere trenger.
Når det gjelder innstrammingene i spredningstidspunkt,
fremstår dette som en fornuftig innstramming, og dette er i liten
grad omstridt. Det er de svært strenge og lave grensene for kilo
fosfor per dekar som er mest problematiske. Det er disse kravene
som i særlig grad vil gjøre matproduksjonen dyrere, redusere avlingene
og kunne tvinge flere bønder til å legge ned driften.
Norge har som mål å styrke selvforsyningen basert på
norske ressurser. Regelverksendringer som direkte påvirker produksjonsgrunnlaget,
må derfor vurderes opp mot hensynet til matberedskap, selvforsyning, kostnader,
distriktsarbeidsplasser og verdiskaping i landbruket.
Miljøtiltak må være faglig forankret, realistiske
og økonomisk bærekraftige for næringen. Staten kan ikke pålegge
omfattende strukturelle endringer uten samtidig å sikre forutsigbare
overgangsordninger, tilstrekkelig tid til omstilling og finansieringsløsninger
som gjør tiltakene gjennomførbare i praksis.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen ikke gjennomføre
videre nedtrapping av fosforgrensene i gjødselbrukforskriften utover
3,5 kg fosfor per dekar før konsekvensene for lagerkapasitet, avlinger,
kostnader i verdikjeden og norsk matberedskap er beregnet og dokumentert.
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Tallene er de offisielle voteringsresultatene fra Stortingets åpne API. FOR/MOT teller representantenes
personlige stemmer i voteringen; «ikke til stede / ikke avgitt» er resten av de 169 representantene.
Utfall (vedtatt/forkastet/enstemmig) følger Stortingets egen resultattekst. Per-parti-visningen grupperer
de samme personstemmene etter representantens parti.
Klikk på en votering for å vise resultatet per parti. Klikk igjen for å skjule.
Votering 1
– Forkastet
FOR
38
MOT
62
IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT
69
Delekort
Votering ID: 28053
Dato: 05.06.2026 kl. 14:04
Forslag nr. 6 fra Kristelig Folkeparti
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen vurdere å utsette
ikrafttredelsen av de nedjusterte fosforgrensene i § 20 i forskrift
om lagring og bruk av gjødsel mv. med inntil to år, og sikre at
en praktisk, kvalitetssikret og gjennomførbar modell for fosforbalanse
etter § 20 første ledd bokstav a) foreligger senest ett år før de
nedjusterte grensene trer i kraft. Der faglige anbefalinger for
god agronomi tilsier det, kan balansegjødsling skje i et forhold
inntil 1:1,2 mellom tilført og uttatt fosfor, slik at jordas P-AL-verdier kan
utvikle seg i en agronomisk forsvarlig retning.
Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringa sørgja for at bøndene
er i stand til å innfri dei skjerpa krava til fosforgrenser i gjødselbrukforskrifta
utan at det går ut over matproduksjonen og sjølvforsyninga i Noreg,
gjennom investeringsstøtte og andre verkemiddel. Ordningane må koma
på plass raskt slik at det ikkje fører til ei vesentleg utsetjing av
dei skjerpa krava.
Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen etablere en midlertidig ordning
for dispensasjon ved forsinkelse i utbygging av gjødsellager.
Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Vis forslagstekst
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 og
i 2027 legge fram en statusrapporter om innføringen av den nye gjødselforskriften
som beskriver utfordringer, regionale forskjeller, behov for ytterligere
justeringer og framdriften i utviklingen av verktøy for balansegjødsling.
Stortinget ber regjeringen ikke gjennomføre
videre nedtrapping av fosforgrensene i gjødselbrukforskriften utover
3,5 kg fosfor per dekar før konsekvensene for lagerkapasitet, avlinger,
kostnader i verdikjeden og norsk matberedskap er beregnet og dokumentert.
Stortinget ber regjeringen vurdere om det er
hensiktsmessig å utsette innføringen av nye grenseverdier til 1. januar
2028 og forskyve gjennomføringsplanen med ett år, dersom et effektivt
system for balansegjødsling ikke er på plass.
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
at nytt gjødselregelverk ikke går på bekostning av avlingsnivå og
areal i økologisk produksjon, herunder vurdere om økoprodusenter
bør ha videre adgang til å nytte flere valgmuligheter i gjødselbrukforskriftens
bestemmelser.
Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med balansegjødsling innføres fleksibelt, slik at det er et reelt alternativ til de absolutte grensene for gjødsling.
Stortinget ber regjeringen sikre enhetlig nasjonal praksis
for håndheving av ny gjødselforskrift, gjennom tydelige styringssignaler
til statsforvalterne, slik at dispensasjon, tilsyn og balansegjødsling
praktiseres likt i hele landet.