Om saken
Saken om gjødselbrukforskriften handler om de strenge kravene til håndtering av husdyrgjødsel, som skal redusere forurensning i vannmiljøet. Forslagsstillerne advarer om at de nåværende og planlagte innstrammingene vil få alvorlige konsekvenser for norsk matproduksjon, øke kostnadene og svekke selvforsyningen. Derfor foreslås det at Stortinget ber regjeringen om å stanse ytterligere nedtrapping av fosforgrensene i forskriften utover 3,5 kg fosfor per dekar, inntil konsekvensene for landbruket er grundig dokumentert.
Dokumenttekst
Sammendrag
Representantforslag om gjødselbrukforskriften
Bakgrunn for saken
Representantforslaget om gjødselbrukforskriften tar for seg de betydelige innstrammingene som er innebygd i den nye gjødselbrukforskriften, som trådte i kraft 31. januar 2025. Formålet med regelverket er å redusere avrenning og forbedre vannmiljøet ved å stramme inn kravene til spredeareal, lagringskapasitet og håndtering av husdyrgjødsel. Forslaget påpeker at selv regelverket som gjelder i 2026 allerede representerer en innstramming fra tidligere år, og at forskriften i sin helhet skal gjennomføre en ytterligere nedtrapping over flere år.
Problemet og konsekvensene
Selv om forslagsstillerne støtter målet om god miljøforvaltning, advarer de mot at regelverket i sin nåværende form vil få alvorlige konsekvenser for norsk landbruk og matproduksjon. De argumenterer for at forskriften vil føre til økte kostnader og redusert matproduksjon, noe som strider mot målet om økt norsk matberedskap.
I fylker med høy konsentrasjon av husdyrproduksjon vil bønder bli møtt med krav som i praksis krever tilgang til storskalaløsninger, slik som biogassanlegg, separeringsteknologi og organiserte transportordninger for gjødsel. Slike løsninger er ifølge forslaget kun begrenset etablert, og investeringskostnadene er betydelige. Mange produsenter har verken det økonomiske handlingsrommet eller den praktiske tilgangen til alternative løsninger innenfor gjeldende tidsrammer.
Når regelverket skjerpes før nødvendig infrastruktur, teknologi og finansieringsordninger er på plass, risikerer man at produsenter må redusere produksjonen eller avvikle driften. Dette vil svekke norsk matproduksjon, øke kostnadene og redusere selvforsyningsgraden.
Data og faglig grunnlag
En kartlegging fra AgriAnalyse i Møre og Romsdal illustrerer omfanget av utfordringene. Undersøkelsen viser at en betydelig andel av gårdbrukerne har begrenset lagerkapasitet: 17 prosent oppgir å ha mindre enn åtte måneders lager, og 19 prosent har akkurat åtte måneder. Videre oppgir 28 prosent at de ikke har noe ekstra areal tilgjengelig for gjødselspredning. Rapporten viser at mange bønder må gjøre tilpasninger i nær fremtid, med 39 prosent som oppgir at det må skje fram mot 2033.
Norsk Landbruksrådgiving påpeker at de nye, strenge kravene til gjødselbruk kan føre til kraftig reduserte avlinger og økte produksjonskostnader. Mens innstramminger i spredningstidspunkt anses som fornuftige, er det de svært strenge og lave grensene for fosfor per dekar som er mest problematiske. Disse kravene er det som i særlig grad vil gjøre matproduksjonen dyrere og redusere avlingene.
Forslagsstillerne understreker at miljøtiltak må være faglig forankret, realistiske og økonomisk bærekraftige for næringen. De mener at staten ikke kan pålegge omfattende strukturelle endringer uten samtidig å sikre forutsigbare overgangsordninger, tilstrekkelig tid til omstilling og finansieringsløsninger.
Forslaget
På bakgrunn av disse vurderingene fremmes følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen ikke gjennomføre videre nedtrapping av fosforgrensene i gjødselbrukforskriften utover 3,5 kg fosfor per dekar før konsekvensene for lagerkapasitet, avlinger, kostnader i verdikjeden og norsk matberedskap er beregnet og dokumentert.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Registrert saksgang
-
1.
Forslag
25.03.2026
-
2.
Komitebehandling
26.03.2026
-
3.
Debatt og vedtak
04.06.2026
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Representanter: