Representantforslag om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring

Sammendrag Bakgrunn og problemstilling Representantforslaget tar opp det vedvarende problemet med at for mange unge i Norge ikke fullfører videregående opplæring. Målet med forslaget er å sikre at alle elever får fullført utdanningen og dermed realisere retten til å skape et godt liv for seg selv og andre. Fullføringsreformen fra 2021 var et viktig grep som sikret alle retten til å fullføre videregående utdanning med enten studie- eller yrkeskompetanse. Til tross for reformens intensjon, har gjennomføringen vært utfordrende. Hovedutfordringene inkluderer en stadig mer presset økonomisk situasjon for fylkeskommunene, som har ført til at mange fylker har måttet begrense eller legge ned skoler og linjetilbud. I tillegg pekes det på at overgangen fra to-årig videregående til påbygg, samt dreiningen fra studiespesialisering til yrkesfag (spesielt innen helse og oppvekst), har bidratt til frafall. Stortingsrepresentantene understreker at det er nødvendig med en reform i både innhold og linjetilbud for å sette flest mulig i stand til å fullføre. Strukturelle og organisatoriske utfordringer Et sentralt tema er behovet for økt fleksibilitet i opplæringen. I dag har voksne rett til modulstrukturert opplæring, noe som gir fleksibilitet og kan forkorte veien til vitnemål. Forslaget argumenterer for at en tilsvarende modulbasert organisering bør innføres i hele den videregående opplæringen. En slik modell ville tillate at elever som oppnår kompetansemål i fag, får dette dokumentert fortløpende. Modulstrukturen kan også åpne for alternative, terminbaserte modeller der elevene konsentrerer seg om færre fag i kortere perioder. Videre er det et behov for å avklare ansvarsfordelingen. Fullføringsreformen har skapt uklarhet for elever som ikke er aktuelle for generell studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordning. For å unngå at kommunen og fylkeskommunen skyver ansvaret mellom seg i en stram økonomisk situasjon, må fullføringsreformen tydelig fordele ansvar og legge til rette for et helhetlig opplæringsløp gjennom tett samarbeid mellom nivåene. I tillegg pekes det på at det er nødvendig med forbedret forberedelse av elevene. Tidligere anbefalte Lied-utvalget en gjennomgang av fordelingen mellom fellesfag og programfag. Det er etter forslagsstillernes syn nødvendig å sikre tydelig fremdrift i dette arbeidet for å gi elevene bedre forutsetninger for fremtiden. Kvalitet, teknologi og lærere Flere endringer har skjedd siden fullføringsreformen, ikke minst kunstig intelligens’ inntog i klasserommene. Bruken av, og kontrollen over, teknologi er avgjørende for opplæringskvaliteten. Flere lærere peker på behovet for tilgang på låste nettlesere for å sikre at læreren har kontroll over hvordan og når generative språkmodeller brukes av elevene. På et faglig nivå er lærerkvaliteten viktig. Selv om Norge har høyt kompetente lærere, har etter- og videreutdanningssystemet fått reduserte midler. Dette kan føre til at færre lærere i videregående opplæring får tilgang på nødvendig etter- og videreutdanning, noe som vil svekke kvaliteten i undervisningen over tid. Forslag til tiltak På bakgrunn av disse utfordringene fremmer forslaget flere konkrete krav: 1. Finansiering og planlegging: Det kreves at det iverksettes en plan for å sikre at det er tilstrekkelig finansiering og planlegging for å opprettholde og styrke utdanningstilbudet. 2. Strukturreform: Det kreves en strukturreform i utdanningssystemet for å sikre at det er et godt og sammenhengende tilbud fra barnehage til videregående skole. 3. Styrking av utdanningstilbudet: Det kreves at det iverksettes tiltak for å styrke utdanningsinstitusjonene og sikre at de har de nødvendige ressursene. 4. Spesifikke tiltak: Det kreves spesifikke tiltak for å sikre at det er et godt og sammenhengende tilbud fra barnehage til videregående skole. I tillegg kreves det spesifikke tiltak for å sikre at: - Læringsmiljøet: Læringsmiljøet er godt og sammenhengende fra barnehage til videregående skole. - Ressurser: Utdanningsinstitusjonene har de nødvendige ressursene. - Faglig utvikling: Det er et godt og sammenhengende faglig utviklingsløp.