Om saken
Representantforslaget ber Stortinget om at regjeringen utarbeider en helhetlig og langsiktig maritim strategi. Forslaget argumenterer for at sektoren står overfor store endringer knyttet til klima, teknologi og geopolitikk, og at strategien må favne hele den maritime verdikjeden. Målet er å sikre en konkurransedyktig og bærekraftig næring ved å styrke nasjonal verdiskaping, kompetanse, grønn omstilling og beredskap. Dette skal gi forutsigbarhet for at Norge kan bevare sin posisjon som en ledende maritim nasjon.
Dokumenttekst
Sammendrag
Bakgrunn og betydning av maritim sektor
Norge er en maritim nasjon med en betydelig verdiskaping, stor eksportandel og en unik maritim klynge. Denne klyngen omfatter hele spekteret fra sjøfolk og rederier til verft, leverandørindustri, teknologimiljøer og forskningsinstitusjoner. Den maritime virksomheten er avgjørende for arbeidsplasser over hele landet og bidrar daglig til forsyningssikkerhet, transport, beredskap og nasjonal kontroll. Dette er spesielt viktig i en tid preget av økende geopolitisk uro og store omstillinger.
Utfordringer og behov for endring
Rammebetingelsene for den maritime sektoren har endret seg dramatisk de siste årene. Sektoren står nå overfor nye klima- og miljøkrav, teknologiske skift, skjerpet global konkurranse og endrede sikkerhetspolitiske rammer. Dette betyr at Norges posisjon som flaggstat er under press, og både norske sjøfolk og maritim industri utfordres.
Forslagsstillerne understreker at en ny strategi må være langt mer helhetlig og robust enn tidligere forsøk. Strategien kan ikke begrenses til å være en enkel næringspolitisk plan. Den må fungere som et samlende og styrende rammeverk som integrerer flere felt: transportpolitikk, sikkerhet og totalforsvar, kompetanse og utdanning, grønn energi og infrastruktur, internasjonal regelverksutvikling, teknologi og industriutvikling, samt arbeidslivs- og seriøsitetspolitikk.
Næringen selv understreker behovet for en strategi som favner hele den maritime klyngen. Det kreves stabile og forutsigbare rammevilkår for rederier og sjøfolk. Kompetanse og utdanning fremheves som en strategisk nasjonal ressurs som må ivaretas systematisk. Videre er det et klart behov for at den maritime sektoren integreres tydeligere i totalforsvaret og beredskapsplanleggingen.
Den grønne omstillingen er en sentral del av dette arbeidet. Denne omstillingen må skje på en måte som både ivaretar miljø og sikkerhet, samtidig som den styrker norsk industri og teknologiutvikling. For å lykkes kreves det kompetanse, sertifisering og tydelig regelverksutvikling. Det argumenteres for at offentlige anskaffelser bør brukes mer strategisk for å styrke norsk industri, fremme grønn teknologi og ivareta nasjonale beredskapsbehov.
Problemet med forankring
Forslagsstillerne kritiserer at regjeringens varslede strategi, etter deres vurdering, ikke svarer på behovet for et mer forpliktende, langsiktig og bredt politisk forankret rammeverk. De mener at for å sikre en konkurransedyktig og bærekraftig maritim næring, samt en sterk industribase og nasjonal beredskap, må Stortinget involveres tydeligere i utformingen av kursen. En politisk forankret strategi vil gi den forutsigbarheten som er nødvendig for at næringen skal kunne ta langsiktige investeringsbeslutninger knyttet til flåte, teknologi, verftskapasitet og grønn infrastruktur.
Forslaget
På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en helhetlig og langsiktig maritim strategi. Denne strategien skal omfatte hele den maritime verdikjeden og legge til rette for en konkurransedyktig, bærekraftig og robust maritim sektor.
Begrunnelse og vektlegging
Det skal legges tydelig vekt på flere kjerneområder i den nye strategien:
1. Beredskap og totalforsvar.
2. Kompetanse og utdanning.
3. Grønn omstilling.
4. Nasjonal verdiskaping.
Videre skal strategien sikre rekruttering av norske sjøfolk og styrke Norges posisjon som flaggstat.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Registrert saksgang
-
1.
Forslag
26.03.2026
-
2.
Komitebehandling
09.04.2026
-
3.
Debatt og vedtak
10.06.2026
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Representanter: