Representantforslag om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier

Sammendrag Representantforslag om å bekjempe bostedsløshet blant barnefamilier Bakgrunn og problemstilling Representantforslaget tar opp det økende og alvorlige samfunnsproblemet med bostedsløshet blant barnefamilier i Norge. Forslagsstillerne understreker at alle barn og unge skal ha like muligheter og frihet til å skape sin egen fremtid. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) viser tallene en markant vekst i antall familier som bor i midlertidige botilbud, og mange blir boende i slike løsninger over lengre tid. Problemet beskrives som strukturelt og komplekst. Kirkens Bymisjons rapport «Snakk om bostedsløshet blant barnefamilier» (2026) dokumenterer hvordan stadig flere barn vokser opp uten et fast og trygt hjem. Dette påvirker ikke bare barnas helse og utvikling, men også deres skolegang og evne til å delta i fellesskapet. En sentral observasjon fra foreldre er paradokset: mange er i jobb, men har ikke råd til uforutsette utgifter. Kirkens Bymisjon oppsummerer dette slik: «Mange tjener for mye til å få hjelp, men for lite til å klare seg». Ifølge rapporten skyldes utviklingen i stor grad strukturelle forhold, inkludert et presset leiemarked, høye priser, mangel på egnede kommunale boliger, økende fattigdom og en boligsosial politikk som ikke gir tilstrekkelig bistand til familier i risikosonen. Mange familier opplever også at hjelpeapparatet er uoversiktlig og lite tilgjengelig, og at støtten ofte kommer først når situasjonen har blitt akutt. Konsekvensene for barna er særlig alvorlige. Ustabile boforhold skaper utrygghet, hyppige flyttinger og brudd i skole og fritidsaktiviteter. Dette strider mot barns grunnleggende rettigheter til trygghet, omsorg og forutsigbarhet. Forslag og begrunnelse Forslagsstillerne peker på at Norge mangler en nasjonal handlingsplan mot bostedsløshet, med klare resultatmål, tydelige ansvarslinjer og konkrete tiltak. De argumenterer for at en god og trygg barndom varer livet ut, og at myndighetene må ta aktive grep for denne gruppen. En nasjonal handlingsplan vil ifølge forslagsstillerne gi nødvendig retning, koordinering og forpliktelse på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og dermed ivareta barns rettigheter i det boligsosiale arbeidet. På bakgrunn av dette fremmes fire konkrete forslag til Stortinget: 1. Nasjonal handlingsplan: Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal handlingsplan mot bostedsløshet og boligusikkerhet blant barnefamilier, i tråd med anbefalinger fra OECD. 2. Oversikt over utgifter: Stortinget ber regjeringen lage en oversikt over norske kommuners utgifter til midlertidig botilbud og rapportere dette tilbake til Stortinget. 3. Tidlig og helhetlig bistand: Stortinget ber regjeringen sikre tidlig og helhetlig bistand til familier i risikosonen for boligusikkerhet. Dette innebærer et krav om bedre samordning mellom flere aktører, inkludert NAV, barnevern, helsestasjon, skole og frivillige organisasjoner. 4. Forbedring av støtteordninger: Stortinget ber regjeringen, i sammenheng med Bostøtteutvalgets arbeid, gjennomgå og forbedre bostøtten og andre boligsosiale støtteordninger. Målet er at ordningene skal bli mindre byråkratiske, mer tilgjengelige og bedre tilpasset behovene.