Om saken
Representantforslaget tar sikte på å styrke Norges matberedskap som svar på økt global usikkerhet og sårbarhet i forsyningskjedene. Det fremmes et behov for at staten tar et større ansvar for grunnleggende beredskapslagre, spesielt for såkorn, såfrø og matkorn. Hovedforslagene inkluderer etablering av nasjonale lagre for såkorn, utvidelse av matkornlagring til seks måneder, og etablering av beredskapslagre for nødvendige matvarer i alle regioner. Videre ber forslaget om tiltak for å desentralisere lagringskapasiteten i hele matverdikjeden.
Dokumenttekst
Sammendrag
Representantforslaget om styrking av Norges matberedskap adresserer de økende utfordringene i det globale miljøet og de strukturelle sårbarhetene i norsk matforsyning. Forslagsstillerne argumenterer for at Norge, som et land med begrenset selvforsyningsgrad, må styrke sin beredskap betydelig for å sikre stabile forsyninger av matvarer og innsatsfaktorer i krisetider.
Bakgrunnen for forslaget er et stadig mer krevende beredskapsbilde, preget av geopolitiske spenninger, pandemier og klimaendringer. Disse faktorene har tydeliggjort sårbarheten i globale forsyningskjeder. Et sentralt problem som fremheves er at norsk matproduksjon er svært avhengig av tilgang på innsatsfaktorer, slik som såkorn og såfrø. Samtidig er husholdningenes tilgang på nødvendige matvarer i hele landet avhengig av en robust og stabil infrastruktur.
Forslagsstillerne peker på flere spesifikke svakheter. For det første er lagringen av såkorn og såfrø i dag overlatt til markedet, noe som anses som særdeles sårbart. For det andre er mye av lagrings- og distribusjonskapasiteten for dagligvarer konsentrert på det sentrale Østlandet. Dette gjør at andre landsdeler blir sårbare ved hendelser som stopper vareflyten.
For å møte disse utfordringene, argumenterer forslagsstillerne for at beredskapen må bygges på en mer desentralisert og robust infrastruktur. De understreker at staten må ta et større ansvar for å etablere grunnleggende beredskapslagre, samtidig som næringslivet må involveres på en mer forpliktende måte i lagring, distribusjon og tilgjengeliggjøring av ressurser i krisesituasjoner.
Forslaget fremmer fire konkrete tiltak som Stortinget ber regjeringen om å iverksette.
For det første ber Stortinget om at regjeringen etablerer et nasjonalt system for beredskapslagring av både såkorn og såfrø. Dette skal sikre bøndene tilgang på nødvendige materialer ved avlingssvikt, importstans eller andre ekstraordinære situasjoner.
For det andre ber forslaget om at ordningen med beredskapslagring av matkorn skal utvides til seks måneders lagring innen år 2030.
For det tredje ber Stortinget om at regjeringen etablerer beredskapslagring for nødvendige matvarer hos dagligvarekjedene i alle regioner i Norge.
Til slutt ber forslaget regjeringen utrede insentiver eller reguleringer som kan styrke desentralisert lagringskapasitet i hele matverdikjeden. Målet med dette er å redusere sårbarheten som følger av dagens sentraliserte strukturer.
Samlet sett er målet med forslaget å sikre en helhetlig og robust matberedskap ved å flytte ansvaret og lagringskapasiteten utover de sentrale områdene og inn i hele landet.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Registrert saksgang
-
1.
Forslag
26.03.2026
-
2.
Komitebehandling
09.04.2026
-
3.
Debatt og vedtak
04.06.2026
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Representanter:
-
Geir Pollestad (Senterpartiet)
-
Ole Herman Sveian (Senterpartiet)
-
Siv Sætran (Senterpartiet)