Representantforslag om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak

Behandlet i registeret: 26.03.2026 Siste registrerte hendelse: 29.04.2026 Sak 200188 Til behandling dok8
Se full dokumentasjon på Stortinget.no

Om saken

Representantforslaget ber Stortinget om at regjeringen stopper Statsforvalteren i Agder sin pågående prosess med å vurdere lovlighetskontroll av rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak. Forslagsstillerne mener at denne prosessen undergraver rettssikkerheten og skaper unødvendig usikkerhet for private parter som har innrettet seg i god tro. De argumenterer for at det er nødvendig å sikre at rettskraftige vedtak i hovedsak må ligge fast, og at Statsforvalteren bør benytte seg av sin kontroll i den ordinære saksbehandlingen.

Behandlingsstatus

Fremmet 26.03.2026
Komitebehandling 09.04.2026
Debatt og vedtak Plan: 05.06.2026

Status: Til behandling

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Dokumenttekst

Sammendrag Representantforslag om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak Bakgrunn og lovverket Saker knyttet til plan- og bygningsloven behandles i hovedsak av kommunene og statsforvalterne. Lovverket bygger på prinsippet om at endringer i arealer skal skje gjennom en planprosess i kommunen, og ikke gjennom enkeltstående dispensasjoner. Dispensasjon er definert som en unntaksbestemmelse og en sikkerhetsventil. Endringer i disse bestemmelsene ble vedtatt i Stortinget i 2021. Statsforvalterne spiller en viktig rolle som rettssikkerhetsgarantister for kommunale enkeltsaker. De skal sikre likebehandling og forutsigbarhet for alle berørte parter. I tillegg skal de sikre at nasjonale og viktige regionale interesser – som forurensning, naturvern, friluftsliv og samfunnssikkerhet – ikke blir tilsidesatt i enkeltvedtak. Statsforvalteren har normalt fire uker på seg til å kontrollere om kommunale vedtak er gyldige. Problemet og konflikten Forslagsstillerne reiser bekymring over Statsforvalteren i Agder sin pågående prosess. Denne prosessen innebærer at Statsforvalteren i Agder vurderer å omgjøre kommunale dispensasjonsvedtak som allerede er rettskraftige, og som Statsforvalteren selv ikke påklaget da saken ble behandlet i sin opprinnelige form. Ifølge forslaget er det svært uheldig at vedtak kan bli ugyldiggjort i ettertid. Dette skaper betydelige økonomiske kostnader for private parter som har innrettet seg i god tro basert på de opprinnelige vedtakene. Videre skaper selve prosessen med å ta opp gamle vedtak til ny vurdering unødvendig usikkerhet og undergraver tilliten til både statlig og kommunal forvaltning. Statsforvalteren har begrunnet gjennomgangen med at den vil gi «nyttig kunnskap» til både forvaltningen og kommunene, og dermed sikre at praksisen fremover blir i samsvar med loven. Forslagsstillerne imøtegår dette ved å argumentere for at det er nødvendig å klargjøre at rettskraftige vedtak som hovedregel må ligge fast. De mener at Statsforvalteren fullt ut er i stand til å tilegne seg nødvendig kunnskap og justere fremtidig praksis uten at tidligere, lovlige vedtak må omgjøres. Forslag og begrunnelse Hovedargumentet bak forslaget er at Statsforvalteren i Agder sin adgang til å starte lovlighetskontroll på eget initiativ, i dette tilfellet, ikke er nødvendig. Det er ikke holdbart at rettskraftige vedtak kan gjenopptas og eventuelt omgjøres når private parter har fulgt alle saksbehandlingsregler. På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen stoppe Statsforvalteren i Agder sin pågående prosess med å vurdere lovlighetskontroll av rettskraftige dispensasjonsvedtak. Målet er å ivareta prinsippene om forutsigbarhet og rettssikkerhet for de private partene og de lokale folkevalgte.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Registrert saksgang

  • 1. Forslag 26.03.2026
  • 2. Komitebehandling 09.04.2026
  • 3. Debatt og vedtak 05.06.2026

Hvem fremmet forslaget?

Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:

Høyre
Representanter: