Representantforslag om statlig ansvar for statlig bygde broer

Behandlet i registeret: 26.03.2026 Siste registrerte hendelse: 19.05.2026 Sak 200189 Til behandling dok8
Se full dokumentasjon på Stortinget.no

Om saken

Representantforslaget tar opp utfordringer knyttet til vedlikeholdet av broer som opprinnelig er bygget og finansiert av staten, men som i dag bærer kommunale eller fylkeskommunale veier. Usikkerhet om ansvarsforhold skaper økonomisk belastning og risiko for stengte broer for lokalsamfunnene. Forslaget ber derfor Stortinget om at staten tar et tydelig vedlikeholdsansvar for slike broer, uavhengig av eierskapet til veiene på begge sider. Dette skal gi forutsigbarhet og sikre et tryggere og mer robust veinett i hele landet.

Behandlingsstatus

Fremmet 26.03.2026
Komitebehandling 09.04.2026
Debatt og vedtak Plan: 26.05.2026

Status: Til behandling

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Dokumenttekst

Sammendrag Representantforslag om statlig ansvar for statlig bygde broer Bakgrunn og problemstilling Gjennom historien har staten, via ulike organer som Statens vegvesen og Bane NOR, vært ansvarlig for å finansiere og bygge et stort antall broer over veier og jernbanestrekninger. Disse konstruksjonene inkluderer ikke bare enkle gang- og sykkelbroer, men også broer som bærer kommunale eller fylkeskommunale veier over statlig infrastruktur. Dette har skapt en kompleks utfordring for mange kommuner. Vedlikeholdet av slike broer kan medføre svært høye kostnader over tid, både økonomisk og i form av behov for teknisk kompetanse. For kommuner, spesielt i distriktene, kan kostnadene knyttet til større reparasjoner og fornyelse være for omfattende til å bære innenfor en presset kommuneøkonomi. Siden slike broer er kritisk infrastruktur som sikrer tilgang til skole, arbeid og næringsliv, kan manglende vedlikehold få alvorlige konsekvenser for trafikksikkerheten og lokal utvikling. Hovedproblemet som beskrives er usikkerheten rundt ansvarsforholdet. Det har oppstått uklarhet og uenighet om hvem som faktisk har ansvaret for vedlikeholdet av broer som opprinnelig er bygget og finansiert av staten, men som i dag bærer kommunale eller fylkeskommunale veier. Denne usikkerheten fører til at nødvendige vedlikeholdstiltak utsettes, fordi det ikke er avklart hvem som skal betale. I noen tilfeller har dette ført til at broer har blitt stengt for trafikk. Videre har det vært en endring i statlig praksis. Tidligere har staten i flere tilfeller tatt ansvar for vedlikehold av slike broer, selv når de ble brukt av kommunale eller fylkeskommunale veier. Senere har det imidlertid blitt signalisert at denne praksisen anses som feil, og at staten ønsker å flytte ansvaret over på kommuner og fylkeskommuner. Selv om det arbeides med ny forskrift for å rydde opp i ansvarsforhold ved kryssende veier, vil et brått skifte av ansvar uten statlig veiledning påføre kommuner og fylkeskommuner store nye kostnader og risiko. Forslag og begrunnelse Forlagsstilleren peker på at det allerede foreligger et betydelig vedlikeholdsetterslep i store deler av det norske veinettet, spesielt på fylkesveiene. Siden staten opprinnelig har bygget broene som en del av større vei- og jernbaneprosjekter, og disse konstruksjonene fortsatt er nødvendige for å sikre framkommeligheten på det kommunale og fylkeskommunale veinettet, mener forslagsstilleren at staten må ta et tydelig og vedvarende ansvar for vedlikeholdet. Det konkrete forslaget er at Stortinget ber regjeringen sørge for at staten tar vedlikeholdsansvaret for broer som staten selv har bygget, uavhengig av om det er kommunal eller fylkeskommunal vei på begge sider av broen. Ved å videreføre og tydeliggjøre denne praksisen, argumenterer forslagsstilleren for at man vil oppnå flere viktige mål: 1. Gi større forutsigbarhet for kommuner og fylkeskommuner. 2. Redusere risikoen for at broer må stenges på grunn av manglende vedlikehold. 3. Sikre et tryggere og mer robust veinett i hele landet.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Registrert saksgang

  • 1. Forslag 26.03.2026
  • 2. Komitebehandling 09.04.2026
  • 3. Debatt og vedtak 26.05.2026

Hvem fremmet forslaget?

Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:

Senterpartiet
Representanter: