Representantforslag om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi

Sammendrag Representantforslaget tar opp den økonomiske utfordringen fylkeskommunene står overfor i forbindelse med statlige krav om omstilling av kollektivtransporten til nullutslippsteknologi. Kjernen i saken er at fylkeskommunene pålegges betydelige merkostnader for å oppfylle nasjonale klimaambisjoner, uten at kompensasjonen fra staten er tilstrekkelig eller dekker de faktiske investeringene. Bakgrunnen for forslaget er at fylkeskommunal kollektivtrafikk – som inkluderer buss, ferje og hurtigbåt – opplever økende økonomisk press. Kostnadene ved både drift og nye anbud øker markant. Samtidig pålegges fylkene stadig strengere statlige krav knyttet til nullutslipp, noe som krever store investeringer og gir betydelige merkostnader. Dette presset tvinger fylkeskommunene til i økende grad å finansiere nasjonale klimaambisjoner innenfor sine egne budsjettrammer. Problemet beskrives som et gap mellom statlige ambisjoner og tilgjengelig finansiering. Konsekvensen av dette økonomiske presset er at fylkeskommunene risikerer å måtte kutte i rutetilbudet, svekke mobilitetstilbudet i distriktene, og dermed øke risikoen for uønsket sentralisering av tjenestene. Utfordringene er spesifikke for både land- og sjøtransport. I busssektoren har overgangen til elektriske kjøretøy medført betydelig høyere investeringskostnader enn det fylkeskommunene tidligere har håndtert. Anskaffelser, ladeinfrastruktur og tilrettelegging krever store beløp som overstiger ordinære budsjettrammer. Videre påpekes det at fylker som har vært tidlig ute med å ta i bruk nullutslippsteknologi, økonomisk straffes, da de ikke får kompensasjon for investeringene som allerede er gjennomført. Situasjonen er tilsvarende utfordrende for ferjer og hurtigbåter. Her er prisveksten på drift allerede høyere enn den generelle kostnadsveksten. I tillegg kommer de svært høye investeringskostnadene ved overgang til nullutslippsfartøy, som ofte krever nybygg, batteriløsninger og landstrømanlegg. De kompensasjonsordningene fra staten dekker kun en liten del av de faktiske merkostnadene, og favner ikke investeringer som er gjort i forkant. Dette svekker driften og gjør at fylkene kan måtte bruke utdatert eller underdimensjonert materiell. Representantforslaget konkluderer med at når staten stiller krav som i praksis binder fylkeskommunale budsjetter, må staten også sikre en finansiering som gjør kravene gjennomførbare. Dette må skje uten at det går på bekostning av rutetilbud, bosetting eller næringsliv. Forslaget fremmer derfor to hovedkrav til Stortinget: For det første, at regjeringen skal sikre at fylkeskommunene kompenseres fullt ut for kostnader som følge av statlige krav til omstilling av fartøy og kjøretøy til nullutslipp. For det andre, at fylkeskommuner som allerede har gjennomført omstillingen, skal kompenseres med tilbakevirkende kraft for disse utgiftene. Oppsummert krever forslaget at staten tar et tydeligere ansvar for å finansiere konsekvensene av egne vedtak. Dette skal sikre at klimaomstillingen ikke svekker mobiliteten i hele landet, og at fylkeskommunene beholder sitt reelle handlingsrom som regionale utviklingsaktører.